Å nekte permisjon. Ikke egnet som mor?

[AnonymBruker]

Vi har en sønn på 4 år. Permisjonen med han er bare et svart hull jeg vil glemme, det var det verste året i hele mitt liv. Han var en ekstremt krevende baby som omtrent aldri sov. Våken hvert 15. Min på dagtid og hver time på natt absolutt hele første året. Klistremerke til tusen i tillegg, hang i bena mine hele tiden og kunne ikke være to minutter alene på gulvet uten skrik. Jeg fikk minimalt med avlastning fra noen (inkl mannen). Det var helt forferdelig, jeg har aldri vært så psykisk og fysisk nedbrutt før. Jeg sverget til meg selv der og da at jeg ALDRI skulle ha flere barn, og det står jeg fortsatt ved fire år senere selv om selvsagt alt er bedre og jeg elsker sønnen vår. Likevel skal jeg ALDRI utsette meg selv for det der igjen. Aldrialdri. 

Så mannen min har mast en stund om nr 2, og jeg har hele veien sagt nei, niks, nope, skjer ikke. Men han gir seg ikke. Jeg har kommet LITT på glid og kjenner jeg kan være med på å få en til DERSOM han tar hele permisjonen. Jeg skal ta de seks første ukene av helsemessige grunner, men da får han ta omsorgspermen + ferie sammen med oss og deretter resten av foreldrepengeperioden.

Dette fortalte jeg han og han ble rasende. Jeg fikk som hatten passet fordi jeg vil forlate mitt nyfødte barn til fordel for jobb (noe han gjorde sist? 🤷🏽‍♀️) og han mener jeg ikke er egnet som mor i det hele tatt fordi jeg ikke vil være hjemme med en evt ny baby... men det vil jo tydeligvis ikke han heller? Jeg får FLASHBACKS regelmessig av meg - som ikke hadde fått dusjet eller spist på fire dager, med poser under øynene, som desperat stod og gynget på vogna med en hylende unge til ryggen verket og armene sved. Jeg klarer det ikke en gang til, nå er jeg både eldre og jeg har fireåringen å ta meg av - jeg klarer ikke tanken en gang. Så jeg er egentlig veldig mot ultimatum, men jeg har gitt mannen min det: enten tar han hele permisjonen ellers blir det ikke flere barn med meg alle fall. Dette er både for min helses beste og fireåringens beste som fortjener en fungerende mamma. Og av den grunn blir jeg direkte kalt en dårlig mor? Er det så hårreisende? 

Anonymkode: faa3d...0a9

[AnonymBruker]

Skjønner godt at minnene om forrige permisjon gir aversjon mot å gjøre det igjen. Men neste unge trenger absolutt ikke bli lik da! Når det er sagt så er du ikke en dårlig mor selvom du ikke ønsker ha permisjon. Tenker at det må hver familie finne ut av selv 😊 Kunne det evt vært en mulighet å møtes litt mer på halvveien, at du tar litt mer enn bare de 6 ukene, så tar han resten? Med krav om at han må bidra mer enn sist da dere har en fra før også. 

Anonymkode: a8999...bf8

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner godt at minnene om forrige permisjon gir aversjon mot å gjøre det igjen. Men neste unge trenger absolutt ikke bli lik da! Når det er sagt så er du ikke en dårlig mor selvom du ikke ønsker ha permisjon. Tenker at det må hver familie finne ut av selv 😊 Kunne det evt vært en mulighet å møtes litt mer på halvveien, at du tar litt mer enn bare de 6 ukene, så tar han resten? Med krav om at han må bidra mer enn sist da dere har en fra før også. 

Anonymkode: a8999...bf8

Neida, men hvis den blir det så står jeg der da med skjegget i postkassa og nok et helvetesår foran meg 😳 jeg klarer ikke tanken en gang.. han kommer sikkert til å stille opp med fireåringen, men ser ikke for meg at han løfter en finger med babyen. Og det er jo babyen jeg ikke orker tanken på, fireåringen er jo en LEK å ta seg av i forhold.. Jeg klarer ikke en permisjon til, altså jeg er fortsatt der at jeg ikke klarer ha sex uten kondom (tross jeg har spiral) fordi en ny baby er min verste frykt.. altså jeg ble slått som barn, mobbet som ung og gruppevoldtatt som voksen og jeg kan fortsatt med hånden på hjertet si at forrige perm var det verste året i mitt liv 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: faa3d...0a9

[AnonymBruker]

Ikke få et barn til.

Anonymkode: 0d09b...d05

[AnonymBruker]

At dere tenker å et barn til, er helt hinsides. 

Anonymkode: 885b2...9ff

[Raven.Writingdesk]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en sønn på 4 år. Permisjonen med han er bare et svart hull jeg vil glemme, det var det verste året i hele mitt liv. Han var en ekstremt krevende baby som omtrent aldri sov. Våken hvert 15. Min på dagtid og hver time på natt absolutt hele første året. Klistremerke til tusen i tillegg, hang i bena mine hele tiden og kunne ikke være to minutter alene på gulvet uten skrik. Jeg fikk minimalt med avlastning fra noen (inkl mannen). Det var helt forferdelig, jeg har aldri vært så psykisk og fysisk nedbrutt før. Jeg sverget til meg selv der og da at jeg ALDRI skulle ha flere barn, og det står jeg fortsatt ved fire år senere selv om selvsagt alt er bedre og jeg elsker sønnen vår. Likevel skal jeg ALDRI utsette meg selv for det der igjen. Aldrialdri. 

Så mannen min har mast en stund om nr 2, og jeg har hele veien sagt nei, niks, nope, skjer ikke. Men han gir seg ikke. Jeg har kommet LITT på glid og kjenner jeg kan være med på å få en til DERSOM han tar hele permisjonen. Jeg skal ta de seks første ukene av helsemessige grunner, men da får han ta omsorgspermen + ferie sammen med oss og deretter resten av foreldrepengeperioden.

Dette fortalte jeg han og han ble rasende. Jeg fikk som hatten passet fordi jeg vil forlate mitt nyfødte barn til fordel for jobb (noe han gjorde sist? 🤷🏽‍♀️) og han mener jeg ikke er egnet som mor i det hele tatt fordi jeg ikke vil være hjemme med en evt ny baby... men det vil jo tydeligvis ikke han heller? Jeg får FLASHBACKS regelmessig av meg - som ikke hadde fått dusjet eller spist på fire dager, med poser under øynene, som desperat stod og gynget på vogna med en hylende unge til ryggen verket og armene sved. Jeg klarer det ikke en gang til, nå er jeg både eldre og jeg har fireåringen å ta meg av - jeg klarer ikke tanken en gang. Så jeg er egentlig veldig mot ultimatum, men jeg har gitt mannen min det: enten tar han hele permisjonen ellers blir det ikke flere barn med meg alle fall. Dette er både for min helses beste og fireåringens beste som fortjener en fungerende mamma. Og av den grunn blir jeg direkte kalt en dårlig mor? Er det så hårreisende? 

Anonymkode: faa3d...0a9

Her har mannen din dritti på draget. Han stilte ikke opp og du har blitt klok av skade. Nei, du er ikke en dårlig mor, tvert imot så er du realist, og i forhold til det barnet dere faktisk allerede har så er du en god mor som evner å tenke kritisk og stille krav denne gangen før du går inn i noe. Om du vet at mannen din bidrar like lite denne gang som sist og mener du vil knekke sammen selv, så synes jeg du skal sette egen helse først. Du har allerede en fireåring som trenger mammaen sin.. ❤️

[Gjest Tamsi]

At han kaller deg en dårlig mor for å ikke ønske en permisjon han selv nekter å ta, faller jo bare på sin egen urimelighet. Er han enig i at han er en dårlig far i tilfelle? 

[AnonymBruker]

Han får uansett ikke all permisjon. Du må ta 15 ukers, ellers mister dere de. 

Anonymkode: 885b2...9ff

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt! For en idiotmann du har funnet deg. Aldri finn på å få flere barn, dere kommer til å gå fra hverandre om det fortsetter slik. Dere trenger i så fall noen heftige runder med parterapi. 

Anonymkode: 8187a...14e

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke fått et barn til. Kunne aldri stolt på at barnefaren ville støttet meg neste gang hvis han lot meg stå i det helvete alene. Det er så hinsides urettferdig, og så i tillegg våger han å kalle deg en dårlig mor fordi han har driti på draget. 

Stå ved valget ditt. 

Anonymkode: 2640c...ed9

[AnonymBruker]

Hvorfor vil ikke far ha permisjonen? Han er pådriver for babyprosjektet og kan ta størstedel av jobben denne gangen. 

Jeg forstår deg slik at du vil ha barn, men ikke baby og babytiden. Ingen skam i det❤ Du er ikke alene om å ha det slik. 

Da jeg var baby fikk mamma 3 måneders permisjon. Resten var jeg med morfar. Gikk bare godt det😊

Anonymkode: 51485...36e

[Hannah80]

Det er få ting jeg ikke hadde inngått kompromiss på. Dette er én av dem. Kos deg med det barnet dere allerede har:) 

[Nerine_]

Jeg ville ikke fått flere barn i deres situasjon, delvis fordi mannen din høres ubrukelig ut, og delvis fordi det høres ut som deres første var en relativt normal baby. 

[AnonymBruker]

Her tar far mest permisjon, fordi han er den av oss som faktisk liker å stelle hjemme, mens jeg trives best når jeg får jobbe. (Bruker ammefri og pumper.) Det finnes sikkert dem som mener jeg er en dårlig mor... Men det viktigste for meg er at datteren min får en god oppvekst, og det tror jeg hun gjør med to foreldre som trives og som elsker henne høyt. 

Anonymkode: 6551a...7e9

[AnonymBruker]

Du er en god mor som innser dine begrensninger.

Anonymkode: 4d9c4...069

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Her tar far mest permisjon, fordi han er den av oss som faktisk liker å stelle hjemme, mens jeg trives best når jeg får jobbe. (Bruker ammefri og pumper.) Det finnes sikkert dem som mener jeg er en dårlig mor... Men det viktigste for meg er at datteren min får en god oppvekst, og det tror jeg hun gjør med to foreldre som trives og som elsker henne høyt. 

Anonymkode: 6551a...7e9

Så lenge det funker for dere så spiller det ingen rolle hva andre måtte tro og mene 😛

Anonymkode: 8187a...14e

[LillEve]

For en idiot av en mann. Det er han som høres ut som en dårlig far som ikke løftet en finger for babyen da barnet deres ble født. Ikke rart du ble utslitt! Permisjonen er ikke til for at mor skal gjøre alt. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Nerine_ skrev:

Jeg ville ikke fått flere barn i deres situasjon, delvis fordi mannen din høres ubrukelig ut, og delvis fordi det høres ut som deres første var en relativt normal baby. 

Er det normalt å være våken hvert 15.minutt, klistremerke og skriking jevnt og trutt?? 

Puh! Godt at ingen av mine 4 har vært normale babyer da 🙈🙉😅

Anonymkode: 51485...36e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Nerine_ skrev:

Jeg ville ikke fått flere barn i deres situasjon, delvis fordi mannen din høres ubrukelig ut, og delvis fordi det høres ut som deres første var en relativt normal baby. 

De fleste babyer sover vel et par timer i strekk, og i alle fall mer enn 15 minutter? Synes det høres slitsomt ut. 

Anonymkode: 6551a...7e9

[Fru Uperfekt]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en sønn på 4 år. Permisjonen med han er bare et svart hull jeg vil glemme, det var det verste året i hele mitt liv. Han var en ekstremt krevende baby som omtrent aldri sov. Våken hvert 15. Min på dagtid og hver time på natt absolutt hele første året. Klistremerke til tusen i tillegg, hang i bena mine hele tiden og kunne ikke være to minutter alene på gulvet uten skrik. Jeg fikk minimalt med avlastning fra noen (inkl mannen). Det var helt forferdelig, jeg har aldri vært så psykisk og fysisk nedbrutt før. Jeg sverget til meg selv der og da at jeg ALDRI skulle ha flere barn, og det står jeg fortsatt ved fire år senere selv om selvsagt alt er bedre og jeg elsker sønnen vår. Likevel skal jeg ALDRI utsette meg selv for det der igjen. Aldrialdri. 

Så mannen min har mast en stund om nr 2, og jeg har hele veien sagt nei, niks, nope, skjer ikke. Men han gir seg ikke. Jeg har kommet LITT på glid og kjenner jeg kan være med på å få en til DERSOM han tar hele permisjonen. Jeg skal ta de seks første ukene av helsemessige grunner, men da får han ta omsorgspermen + ferie sammen med oss og deretter resten av foreldrepengeperioden.

Dette fortalte jeg han og han ble rasende. Jeg fikk som hatten passet fordi jeg vil forlate mitt nyfødte barn til fordel for jobb (noe han gjorde sist? 🤷🏽‍♀️) og han mener jeg ikke er egnet som mor i det hele tatt fordi jeg ikke vil være hjemme med en evt ny baby... men det vil jo tydeligvis ikke han heller? Jeg får FLASHBACKS regelmessig av meg - som ikke hadde fått dusjet eller spist på fire dager, med poser under øynene, som desperat stod og gynget på vogna med en hylende unge til ryggen verket og armene sved. Jeg klarer det ikke en gang til, nå er jeg både eldre og jeg har fireåringen å ta meg av - jeg klarer ikke tanken en gang. Så jeg er egentlig veldig mot ultimatum, men jeg har gitt mannen min det: enten tar han hele permisjonen ellers blir det ikke flere barn med meg alle fall. Dette er både for min helses beste og fireåringens beste som fortjener en fungerende mamma. Og av den grunn blir jeg direkte kalt en dårlig mor? Er det så hårreisende? 

Anonymkode: faa3d...0a9

Nei du er ikke en dårlig mor fordet om du gir alt som ikke er lovpålagt til din mann. Om din mann ikke evner å kunne ta seg av et nyfødt barn så er han heller ikke egnet til å bli far til flere barn.