Aner ikke hva jeg skal studere... 2 år etter vgs

[AnonymBruker]

Hei! Er en jente på 20 år... Som ikke aner hva jeg vil framover😔 Jeg tenker på det hver dag, og endrer mening så ofte. Jeg har tenkt på blant annet medisin, veterinær, psykolog, arkitekt, geolog, siviløkonom, eiendomsmegler ... Men jeg er så redd for å velge feil... Tar et årsstudium akkurat nå...

Jeg har karakterer til å komme meg innpå det aller meste neste høst (har 61 poeng nå, men 65 til neste høst med 2 til alderspoeng+2 tilleggspoeng) Ikke nok til medisin, men da venter jeg bare på de 2 siste poengene + forbedrer et par til fag for sikre siden.

Ønsker ikke å jobbe med realfag, som ingeniør osv. Familien min består av veldig mange ingeniører, og selv om jeg er "flink" i realfag (med arbeid) så trives jeg ikke med det. Så tror siviløkonom og geolog hadde blitt for kjedelig til at jeg kunne trives i hverdagen...

Lønn og status er også litt viktig for meg. F.eks. skulle jeg tatt utdanning innen helse, ville jeg heller vært lege enn sykepleier. Jeg liker også å bruke en del penger (på kostbare hobbyer, men også til å kunne kjøpe fine klær uten at det ruinerer månedsbudsjettet) Er også ganske opptatt av å bo fint og interiør (vil ikke bo i Oslo, men Vestlandet med lavere priser)

Balanse til fritiden er også viktig. Jeg er familieorientert og ønsker å ha en liten stall med hest når jeg blir eldre (har hatt egen før). Vet ikke om det er så lett å kombinere med noen som helst yrker (tid og energimessig) men jeg kan hvertfall ikke ha lav lønn...

Jeg har også en adhd diagnose, som gjør. Jeg har alltid vært flink på skolen (fordi jeg har overkompensert, til jeg ble utbrent på vgs). Når det er noe jeg interesserer meg for så går papirarbeid og lesing fint. Men tror ikke jeg kunne vært advokat f.eks. Kunne nok heller ikke jobbet med IT eller annen stillesittende jobb i 8t.

Hobbyene mine er hest, hund og luftsport (som jeg ikke kan jobbe innen) Jeg liker også å ta bilder, skrive, klær, interiør osv men føler jeg trenger en mer "meningsfull" jobb. Hvis jeg skulle sagt "drømmeyrkene" mine helt uavhengig av lønn og jobbmarked, ville det vært å hatt et ridesenter/utleiestall, hundepensjonat/omplasseringssenter eller vær interiørkonsulent/designer. Jeg liker også tanken på å være både lege og veterinær, men hører så mye negativt om yrkene at det skremmer meg vekk.

Har noen råd? Eller tips til andre yrker?

Anonymkode: 5538f...6c8

[AnonymBruker]

Får et inntrykk av at du kanskje føler på at du må bruke karakterene dine fra vgs og at du derfor trekkes mot høystatus/prestisjestudier. Sånn har jeg vært også. Jeg har studert både profesjonsstudiet i psykologi og jus fordi jeg følte at jeg måtte bruke karakterene mine og ville så inderlig føle med betydningsfull. Grunnen til dette er nok at jeg i stor grad har basert min selvfølelse og identitet på mine akademiske prestasjoner. Innså etter hvert at det ikke vil gjøre meg lykkelig. Studerer nå en bachelorgrad og føler meg så mye bedre nå, trives mye bedre. 

Mitt tips til deg er å se på ulike studier, både de du har tenkt på, men også andre studier på studiekatalogen de ulike universitetene har på nettsidene sine. Hvis du finner noe som kan virke interessant, sjekk oppbygningen av studiet. Da ser du hvilke emner du vil ha i løpet av studiet og kan lese litt nærmere om de. I tillegg er det viktig å sette seg godt inn i yrket studiet leder til/arbeidsmulighetene du får av studiet. Da får du et innblikk i hvordan arbeidshverdagen blir å se ut når du er ferdig utdannet - hvis du er ferdig utdannet når du er 26-27, har du ca. 40+ år igjen i arbeidslivet. Da er det viktig at du trives.

Selv innså jeg at jeg ikke ønsker å jobbe som psykolog. Det hjelper ikke at studiet er interessant når yrket det leder til ikke er noe jeg kan se for meg at jeg vil trives med. Du sier du ikke ønsker å jobbe med realfag. Det er mye kjemi i medisin- og veterinærstudiet. Legeyrket er utrolig tøft, og du må gjennom 1,5 års turnustjeneste etter du er ferdig utdannet. Det er mange om beinet på LIS1-stillinger, og mange sliter med å få jobb. I tillegg er legeyrket generelt ikke så familievennlig, det er jo også noe å tenke på. Mye av det samme kan man si om veterinæryrket, har inntrykk av at det ikke er så lett å få jobb og at de er veldig overarbeidede. 

Anonymkode: a927a...9f2