Eks venninne som plutselig ønsker kontakt

[AnonymBruker]

Hadde ei venninne som for 4 år siden faset meg ut.. prøvde snakke med henne om hva som var greia, men svarte aldri.. og var kort. 
har ikke hatt kontakt på 4 år.. 

nå har hun begynt å sende mld til meg, og har lyst å komme på besøk en dag.. 

mannen sier «NEI, ikke ta den dama der inn i livet ditt igjen!!» falsk, bruker folk og du kan ikke stole på henne.. nå er hun sikkert tom for venner eller kjeder seg, så er du bra nok igjen» 

han har jo rett... hun har mye problemer og da vi var venner var jeg mest en hobby psyk og støtte for henne.. 

orker jeg en ny runde med dette? Hva gir hun meg?? 
 

tanker? 

Anonymkode: b119d...57f

[Krutegodt]

Livet er fullt av mennesker, jeg velger å bruke energi på de som gir noe tilbake  

[Hasselnøtter]

Har du lyst til å treffe henne?

Du kan evt si at du kan møte henne så hun kan forklare seg, men at du ikke er interessert i å ta henne tilbake som venninne. Møt henne på en kafe, så kan du bare gå når du ikke ønsker å snakke mer. 

[AnonymBruker]

Hvis hun er deilig ville jeg gitt det en sjanse.

Anonymkode: 54a53...407

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hvis hun er deilig ville jeg gitt det en sjanse.

Anonymkode: 54a53...407

Snork

Anonymkode: e9224...c81

[AnonymBruker]

Mulig hun har dårlig samvittighet for å ha kuttet deg ut, og vil ha kontakt med deg igjen. Eller så er hun ensom, sliter med noe og trenger venner/hjelp.

Hva vil du selv? Gir hun deg noe, eller tapper hun deg for energi? 

Anonymkode: f787e...477

[AnonymBruker]

Er i nesten samme situasjon selv, bare det at venninnen min fortsatt ignorerer alle forsøk på kontakt. Det er smertefullt og trist og jeg har tenkt mye på hva jeg vil hvis hun kommer tilbake. Jeg tror ikke det ville ha blitt det samme igjen. Jeg tror det toget er kjørt. Noe er forandret, hun ønsker meg ikke i livet sitt, det er så åpenbart  og om hun kommer tilbake igjen nå, hadde jeg bare blitt forvirret og følt meg usikker. Hvorfor trenger du meg NÅ? Hvor var du da jeg prøvde å opprettholde en relasjon? Har du mistet kontakten med de andre venninne og jeg er tatt ned fra reservebenken? Det er nok tanker jeg ville hatt hvis hun kontakter meg igjen. Uansett hvor vondt det er, tror jeg er best for selvtilliten min at hun forsetter med hun til dags dato gjør, nemlig å ikke kontakte meg. 

Anonymkode: bf14c...eb3

[exictence]

Hun kunne invitert deg på besøk. 

[AnonymBruker]

Ts her.. 

vil nok tro hun savner meg. Jeg har vært der for henne, støttet henne, lyttet og stilt opp. Men hun er ei flott dame, og er med i en stor vennegjeng, men alle de har små barn og familier.. mens hun er alene med en sønn på 18.. har sett at hun får seg venner, er med den vennen hele tiden, for så å bytte de ut.. jeg var nok ei hun byttet ut framfor noen som var kulere og mer interessant. 
jeg var ganske knust og lei meg da hun faset meg ut. Det går jo på selvtillitten når ei venninne bare gjør sånt. 
jeg er jo glad i henne, men hun gir meg ikke så mye. Hun er mer som et barn på mange måter. Veldig uselvstendig og følte meg til tider som ei støttekontakt. 
så jeg vet rett og slett ikke om hun er ei som kan gi meg så mye i livet mitt. Hun trenger meg, men trenger jeg henne? 
nei, jeg gjør ikke det.. ikke etter måten hun behandlet meg på. Jeg har selv barn og familie og er i full jobb 

Anonymkode: b119d...57f

[AnonymBruker]

Hvorfor utsette seg for dette en gang til...det er bare et tidsspørsmål 

Anonymkode: 3233b...da7

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor utsette seg for dette en gang til...det er bare et tidsspørsmål 

Anonymkode: 3233b...da7

Nettopp! Og det er det jeg tenker også.. ikke at jeg ikke vil gi folk en ny sjans.. men da vil jeg jo utsette meg selv for å bli dumpet en gang til.. 

 

Anonymkode: b119d...57f

[AnonymBruker]

Ikke verdt og ha kontakt. Hadde en "venninne" men hu kutta meg ut da jeg ble veldig syk for noen år siden. Jeg stilte opp masse for henne når det gjaldt ting. Men ser i etterkant at jeg egentlig ble brukt. De siste to årene har hun prøvd og invitere meg på kaffe men jeg har vært veldig kjølig til det. Tror hun skjønte tegninga etter hvert for nå er det taust. Jeg ga mye av meg selv men fikk ingenting tilbake bortsett fra kritikk. Jeg trenger ikke sånne i mitt liv. Ting går begge veier. Orker ikke drama og surskap. 

Hun har sikkert problemer og ingen og snakke med, plutselig blir du bare en tømmekanal igjen. Greit og hjelpe venner men jeg har alltid sagt at det skal være gjensidig. 

Anonymkode: 61ecc...5a6

[AnonymBruker]

Jeg tenker det komne litt an på hvor gamle dere er. Kanskje har dere forandret dere og blitt så voksne at dere kan være venner uten å leke psykolog for hverandre. 

Anonymkode: f2f94...3c0

[AnonymBruker]

På 9.9.2020 den 20.39, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det komne litt an på hvor gamle dere er. Kanskje har dere forandret dere og blitt så voksne at dere kan være venner uten å leke psykolog for hverandre. 

Anonymkode: f2f94...3c0

Vi er voksne begge to. Hun har en sønn på 19 år. 
men forandrer seg ikke så veldig på 4 år i voksen alder. 
mulig, men jeg har gått noen runder med meg selv, og jeg ønsker ikke et nært vennskap med henne igjen. 
ble urolig sist vi hadde kontakt, da alt handlet om problemene hennes, jeg var så sliten i hodet til tider. 
følte meg som en mor for henne som skulle passe på henne. 

Anonymkode: b119d...57f

[AnonymBruker]

Ny setning starter med stor bokstav. Skjerp deg.

Anonymkode: 140e3...21c