Blødninger

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med blødninger gjennom svangerskapet og vært til flere kontroller grunnet dette. De finner rett og slett ikke ut av det, men bebis ser ut til å ha det bra. Jeg er nå 36+3, og i går kjente jeg noe som «rant ut» liksom, og når jeg sjekket truseinnlegget var det brunt blod/utflod. Jeg har vanligvis helt rød blødning. I natt har jeg slitt med mye nedpress og løp på do, og da kom det en del friskt rødt blod. Ikke bare på papiret liksom, men nedi do også. I dag er kynnerne ganske tette, men ikke spesielt vonde. Hva kan dette være? 

Anonymkode: 06509...14a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slitt med blødninger gjennom svangerskapet og vært til flere kontroller grunnet dette. De finner rett og slett ikke ut av det, men bebis ser ut til å ha det bra. Jeg er nå 36+3, og i går kjente jeg noe som «rant ut» liksom, og når jeg sjekket truseinnlegget var det brunt blod/utflod. Jeg har vanligvis helt rød blødning. I natt har jeg slitt med mye nedpress og løp på do, og da kom det en del friskt rødt blod. Ikke bare på papiret liksom, men nedi do også. I dag er kynnerne ganske tette, men ikke spesielt vonde. Hva kan dette være? 

Anonymkode: 06509...14a

Huff, så ekkelt  Ville ringt føden jeg.. håper de kan ta en skikkelig sjekk? 

Anonymkode: d696a...aad

[AnonymBruker]

Ring føden, ikke spør et internettforum!

Anonymkode: 5a6b6...08b

[AnonymBruker]

Føler med deg.

Jeg og han jeg bor med bestemte oss for å prøve på barn i juli ca. Ble gravid på første forsøk. Tenkte dette er vel for godt til å være sant.

Så begynte seff litt blødning. Kjempelite, rundt den tiden jeg skulle hatt mens. Lest side opp og side ned om det. Kan være farlig, kan være ufarlig, det er ingen som konkluderer med noe.

Bare usikkerhet. Alt som skulle vært fint og spennende er forvandlet til et satans helvete av bekymring.

Jeg angrer på hele greia. Ingenting med å være gravid virker fint. Bare masse bekymring og faenskap fra testen er positiv til du føder, eller eventuelt mister.

Mistet hele livsgnisten den dagen testen var positiv. For alt er bare frykt nå, frykt for neste bloddråpe , om den kommer, spontanabort som kan inntreffe omtrent når som helst, og etter å ha lest på forumer høres det ut som at å gjennomføre et vellykket svangerskap er nesten umulig.

Hvorfor gidde dette. Spontanaborterer jeg denne gangen går jeg aldri tilbake til denne tilstanden.

Håper det går bra med deg. Mange artikler sier at blødninger er relativt vanlig. Får tro på dem om du klarer. 

Anonymkode: 98139...564

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg.

Jeg og han jeg bor med bestemte oss for å prøve på barn i juli ca. Ble gravid på første forsøk. Tenkte dette er vel for godt til å være sant.

Så begynte seff litt blødning. Kjempelite, rundt den tiden jeg skulle hatt mens. Lest side opp og side ned om det. Kan være farlig, kan være ufarlig, det er ingen som konkluderer med noe.

Bare usikkerhet. Alt som skulle vært fint og spennende er forvandlet til et satans helvete av bekymring.

Jeg angrer på hele greia. Ingenting med å være gravid virker fint. Bare masse bekymring og faenskap fra testen er positiv til du føder, eller eventuelt mister.

Mistet hele livsgnisten den dagen testen var positiv. For alt er bare frykt nå, frykt for neste bloddråpe , om den kommer, spontanabort som kan inntreffe omtrent når som helst, og etter å ha lest på forumer høres det ut som at å gjennomføre et vellykket svangerskap er nesten umulig.

Hvorfor gidde dette. Spontanaborterer jeg denne gangen går jeg aldri tilbake til denne tilstanden.

Håper det går bra med deg. Mange artikler sier at blødninger er relativt vanlig. Får tro på dem om du klarer. 

Anonymkode: 98139...564

Nå er ts nesten 37 uker på vei da, så blødninger på det tidspunktet er gjerne av helt andre grunner enn i starten.. 

Anonymkode: d696a...aad