Er det egoisme å først og fremst tenke på seg selv?

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg hadde tenkt å kjøpe oss hus  og ba min far som er byggteknisk kyndig bli med men han ville ikke. Nei skulle det bli noe hjelp fra han og min mor får vi værsågod bosette oss i det huset han hadde sett seg ut til oss - nemlig nabohuset der hans avdøde søster hadde bodd men dødd av kreft som liten. Han og mor lot det skinne gjennom at vi kunne forvente oss raust med hjelp hvis vi bare gjorde som de sa. Planene hans for huset la han ut om og det skulle bli så fint.

Visningen på drømme huset gikk vi glipp av dessverre - jeg spurte like før visning om en kyndig på min arbeidsplass kunne bli med og vurdere men han sa at din far må jo kunne det han som jobber som takstmann og siden vi bor på et lite sted og alle kjenner alle. Jeg kunne ikke si-nei han vil ikke.

Så vil mange spørre-hvorfor vil han ikke? Hvis jeg bare hadde svaret på det.

Er det normalt at foreldre i så stor grad styrer sine voksne barn? Jeg har fortalt mine foreldre at de ikke kan styre mitt liv og da kaller de meg utakknemlig og egoistisk - det gjør forresten min eldre bror også- som er mine foreldres forlengede arm og løpende ape for dem. Hver gang noe er galt ringer de til han og klager sin nød og han tar alt de sier for god fisk. " Huff stakkars oss din søster er så egoistisk og bla bla...- men du er snill du og de overøser han med gaver og penger og har en grunnleggende gjensidig tillit som ikke er kommet meg til del. Jeg er dritungen som de prøver å forme slik de vil og at jeg kan være nyttig for dem er det ikke tvil om.

Foreldrene mine er i langvarig krangel med stedets storbonde som  også ønsker å  overta det huset mine foreldre vil at vi skal kjøpe og jeg og min mann er nyttige brikker i det spillet mine foreldre her legger opp til. Mantraet er kjøp det- vi hjelper deg så ergrer du han. 

Jeg orker ikke utdype mere  men jeg er vokst opp i en slik familie og har bare den og nå vil de gjøre meg arveløs hvis jeg ikke gjør slik som de vil. Jeg er gravid med mitt første barn og sykemeldt fra jobben pga stress og stadig sviktende helse,

Jeg sluttet på skolen og gikk rett ut i arbeid . Skolepsykologen sa jeg hadde en alvorlig avhengighetsproblematikk til mine foreldre.

Bør jeg bite tennene sammen og bare logre for mine foreldre  da de overfor sin omgangskrets svartmaler meg inn i et hjørne hvis jeg velger min egen sti. Og jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å klare meg uten hjelp og med all den onde baksnakkingen i tillegg. Jeg innbiller meg at de skal bli bedre en dag kanskje det ordner seg og at det er jeg som er egoistisk som ikke vil ta imot det de vil gi meg. 

Alt dette er hva det handler om når jeg besøker mine foreldre. Gjør ditt gjør datt fordi da blir han og han sur osv... Du er flink du- se her har du noen penger - vi er heldig som har deg vi. osv osv

Hvordan bryter man egentlig med foreldre når man aldri i livet har eid noen egentlig selvtillit.? Er jeg slem som har alle disse tankene?

Min mann og jeg er forresten midt i 20årene om det skulle ha noe å si- vi burde vært fremtidsrettet og glade og over familieforøkelsen men situasjoner ligger som et mørkt teppe over oss. Se nå har du gjort mor lei seg ropte min bror til meg da jeg insinuerte at vi ikke ville bosette oss der mine foreldre ønsket.

Hva jeg vil med innlegget - bare høre om noen har tips og erfaringer å komme med i en kompleks situasjon som dette. Jeg eler vi står ved en korsvei -og må ta et valg. Hva feiler det mine foreldre - eller er det meg som er noe galt med? 

Her forleden ringte min tante til meg- min mors søster og skjelte meg ut- at jeg måtte være snill med min mor og gjøre slik hun ville. Føles som alle er sinte på meg og at jeg aldri burde vært født. Hvis jeg er ordentlig glad så skuler de på meg akkurat som om jeg skulle være en trussel.

Derfor overskriften- er det egoistisk å først og fremst tenke på seg selv?

 

Anonymkode: e82f4...dc6

[AnonymBruker]

Har dere vurdert å flytte til en annen by? Jeg hadde nok aldri orket å bo med det presset fra foreldre, og at alle vet alt om alle.

 

Anonymkode: 6040a...7fc

[AnonymBruker]

På tide å flytte fra hjemstedet vel?

Anonymkode: fedd5...ee0

[AnonymBruker]

Du må bare kutte de. Hva godt fører det med seg å ha kontakt med dem hvis de skal oppføre seg slik? Tenk hvordan de blir ovenfor barnebarnet og deres oppdragelsesmetoder. Man er da vel ikke slem om man har egne meninger? 

Nei fy, slike hadde ikke jeg orket å ha i livet mitt. Du og mannen din gjør som dere vil. 
Ingen skal få komme å si at du er egoist, slem mot foreldrene dine eller andre stygge ting. 
Flytt langt unna de og bytt tlf.nr. Så slipper noen av de å få kontakt med dere. 

Anonymkode: 78e72...0e4

[AnonymBruker]

Du trenger ikke hjelp fra dem. Flytt til et helt annet sted. 

Anonymkode: 28b24...3a7

[AnonymBruker]

flytt! og kutt dem ut. dette er toxic. mest trolig vil du få pliktdelsarv en dag. men uansett, det der er ikke verdt noen arv! og nei du er ikke egoistisk. prøv å skap et godt miljø for den lille som kommer🌸

Anonymkode: f5758...b6e

[Morten1]

De gangene jeg har vært med på visning har jeg fått betalt for det da jeg er tømrer av yrke og driver for meg selv. At far har vært takstman kan hjelpe noe på en visning, men er masse takstmenn annser som bagateller som ikke er bagateller og andre ting de ikke får med seg i det hele tatt. Så det er ikke gitt at det fremkommer noe mer enn det dere selv finner ut av. 

Ellers syns jeg det er spesiellt av foreldre å ha pekt ut ett hos som ungen med familie kan bo og jobbe såpass for det for at dere skal inn i det huset. Jeg ville valgt å kjøpe det huset jeg selv likte, å kjøpe ett hus som du ikke er interrisert  i kun for å please andre tror jeg ikke er noe fornuftig løsning. 

[AnonymBruker]

Flytt fra den byen du

Anonymkode: ce2bb...427

[Sensi]

Flytt fra hjemstedet og begynn på pånytt et annet sted. 
 

Nei du er ikke egoistisk. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker to ting.

Dine foreldre er spesielle.

Men også at du bør klare å møte opp til en visning og kjøpe hus uten hjelp fra foreldre.  Det klarer jo alle andre..

Anonymkode: 3a077...c2b

[exictence]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei skulle det bli noe hjelp fra han og min mor får vi værsågod bosette oss i det huset han hadde sett seg ut til oss -

 da kaller de meg utakknemlig og egoistisk - det gjør forresten min eldre bror også- som er mine foreldres forlengede arm og løpende ape for dem. 

 

 

 

Anonymkode: e82f4...dc6

Nok til at det er de selv som er egoistiske

[AnonymBruker]

Høres ut som en skrekkfilm om en sekt....

Flytt derifra, kom deg unna. Foreldre velger du ikke, men du velger om du vil ha kontakt med dem. 

Anonymkode: ed0fe...a6b

[got2go]

Jeg ville kuttet kontakten og flyttet. Først da vil du føle deg fri.