Ufrivillig gravid, bor ikke sammen, usagt ønske om abort

[AnonymBruker]

Jeg trenger å lufte tanker for jeg står i et veiskille og vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Kjæreste som i utgangspunktet ikke vil ha barn. Vi bor ikke sammen og har 1 (meg) og 2 (han) barn fra før. TA ABORT tenker dere dere. Ja, det burde jeg vel. 

Føler dette er min siste sjanse til å få flere barn, og før dere dømmer. Ja, jeg er bare 32, men jeg har fertilitetsproblemer, har blitt gravid på minipillen, og ønske om et til barn har alltid vært der. 

Problemet er at kjæresten har holdt tilbake om flytting sammen. Han trives som særboer, det gjør ikke jeg. Han ønsker å være helt sikker, føler ikke det er rett tid, føler det er press. Og nå en graviditet. 

Nå føler jeg at jeg ved å beholde presser han til å bo sammen, og samtidig føler jeg at siden han ikke vil bo sammen presser han meg (uten å si noe) til en abort fordi han ikke vil bo sammen. Jeg ser ingen løsning annet enn å gjøre det slutt, uansett hva jeg velger. 

Han vil ikke bo sammen, beholde å bli alenemor. 

Ta abort, jeg kommer til å føle nag, gjøre det slutt. 

Det er en helt umulig situasjon. 

Kommer man noen gang over en abort? 

Vær så snill. Veiled meg! Jeg trenger veiledning! 

Unngå brukerangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar!

Anonymkode: 40d94...c1f

[AnonymBruker]

Jeg MÅ påpeke, at han har sagt at det er opp til meg, nå som vi står i situasjonen. Så jeg VET jo ikke om han vil flytte sammen med meg om jeg beholder, og om han gjør det fordi han har lyst, eller fordi han føler han må. 

Anonymkode: 40d94...c1f

[AnonymBruker]

Rent personlig hadde jeg aldri kommet over en abort. Jeg tror som du at forholdet ikke vil overleve en abort heller, siden du hadde følt deg presset til det mot ditt ønske. Da er det bedre å få et ønsket barn og så får det som skjer med forholdet heller skje. Hvis du tar abort ryker uansett forholdet, i tillegg må du lide resten av livet pga en uønsket abort. Nei, behold barnet. 

Anonymkode: 2cb2b...41e

[AnonymBruker]

Ja, et flertall kommer over en abort! De fleste studier viser dette. Men de viser også at det er stort sprik og at årsakene og historiene bak en abort har mye å si for hva man føler etterpå. Men det er ihvertfall ikke slik en del abortmostandere hevder at man vil ha varige mén uansett hva. 

Jeg har selv tatt abort, og i den situasjonen var det virkelig helt utenkelig for meg å skulle hatt et barn, jeg ville virkelig heller dødd. Så det var ganske lett og ta det valget. Annet enn at det var en ubehagelig opplevelse, så har jeg ikke ofret det så mange tanker i ettertid (annet enn mye indignasjon over de som hevder en abort alltid skader deg for livet..). 

Men jeg har også to venninner som tok abort etter å ha blitt gravid i en litt ubeleilig situasjon og uten at de hadde tenkt på flere barn enda (små barn allerede, trang økonomi etc.) og i begge tilfeller har de slitt med det. Og en av dem ble gravid med vilje igjen like etterpå fordi hun ikke klarte å legge fra seg tanken om at hun egentlig skulle hatt tre barn nå.

Hvis du uansett ser for deg at forholdet kommer til å ta slutt, hva ser du mest lyst på? Det er ikke sikkert du vil bli "alenemor", det er jo mulig at han ønsker delt omsorg? Eller å prøve å finne en ny partner å få et barn til med? Eller prøve å fortsette med forholdet (det kan sikkert gå hvis begge vil, folk kommer seg gjennom alt mulig)? Det er jo et valg bare du kan ta!

Anonymkode: ef67e...cea

[AnonymBruker]

En ting til.. det ser for meg i posten din som at du virkelig ønsker det barnet. At du føler deg presset til abort (uavhengig av om kjæresten aktivt presser) gjør nok at du vil få en veldig negativ opplevelse. Det er en grunn til at alle abortforkjempere legger så mye vekt på at det handler om rett til egen kropp. Å føle seg presset til (eller verre, tvunget til) å ta en abort er grusomt. På samme måte som å måtte gå gjennom svangerskap og fødsel mot sin vilje også er det. Får helt vondt av å forestille meg begge deler.

Hvor mye og hvordan har du og kjæresten snakket om dette? Er han en type som kan være litt brutalt ærlig? Kanskje det hadde hjulpet deg om du fikk mer klarhet i hva eksakt han tenker, så du slipper å lure på hva han sier/gjør fordi han føler ansvar og forventning etc. 

Anonymkode: ef67e...cea

[AnonymBruker]

Som bruker over nevner; de som angrer på abort er ofte de som ikke hadde lyst til å ta abort i utgangspunktet.

 

Anonymkode: 72aef...951

[AnonymBruker]

Ingen her inne vet hva du bør gjøre, eller hva som kommer til å skje hvis du beholder barnet eller tar abort.Ikke du engang vet hva typen din bestemmer seg for, kanskje ikke han heller siden han høres veldig vinglete ut. 

Jeg har vært i dine sko. Jeg var veldig forvirret og annenhver dag vinglet jeg mellom å ta abort og å beholde barnet. 

Grunnen til det var at jeg var veldig glad i kjæresten og ville gjøre ham til lags. Var redd han ville gå fra meg, siden jeg nylig hadde ferska han i utroskap. 

Han truet med å gå fra meg hvis jeg ikke tok abort.

Jeg tok abort mot min vilje, jeg var så forvirret og ble så stresset av abort datoen, for jeg klarte ikke å finne ut hva jeg ville. Fikk panikk og gjorde det kun for å ta et valg. Angret som bare pokker! 

Vi fortsatte forholdet et år  etter aborten og han fridde faktisk, men jeg sa ikke ja selv om jeg var glad i han. Noe hadde blitt ødelagt inni meg siden han hadde svikta meg og truet meg til abort. 

Behold barnet, du kommer Aldri til å angre! 

Jeg heier på deg❤️

Anonymkode: 8b848...7f0

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde følt slik som du gjør så hadde jeg beholdt barnet og tatt det som det kommer med kjæresten. Jeg hadde også ventet med å flytte sammen en stund. 

Anonymkode: 17708...cf6

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt sånn: barn er for alltid, kjæreste kan det bli slutt med av mange andre grunner. Vil du ikke ta abort blir det feil å gjøre det bare fordi han vil det. Dersom han ikke ønsker å ta del i barnets liv kan du alltids l være å føre opp far. 

Kanskje du burde snakke med amathea? 

Ønsker deg lykke til, samme hvilken vei det skulle gå ❤️

Anonymkode: 23389...1f7

[AnonymBruker]

Hadde tatt abort. Ja det kommer man over. Man burde være 2 om barn, og ikke minst burde det være ønsket av begge. Har du lyst på barn kan du jo ta sæddonasjon og ikke "ødelegge" liivet for han kun pga dine egoistiske ønsker. Du vet at han ikke ønsker dette, så om du beholder setter du jo dine egoistiske ønsker forran hele livet hans. (men såklart man er 2 om sex, men fortsatt).

Det er bare enn så lenge en cellekklump uten et følelsesliv, men normalt å ilegge det mer betydning når man slev er verpesyk da. Jeg har tatt abort 1 gang når jeg var 20, aldri angret. Har et barn nå.

Anonymkode: 96d04...363

[AnonymBruker]

TS hva ville du valgt kjæreste eller en nyfødt baby i armene om 9 måneder? Jeg ville valgt babyen hver eneste gang. Så får mannen velge om han vil være i livet deres... 

Anonymkode: 808f9...097

[AnonymBruker]

Jeg har tatt abort 3 ganger. Angrer ikke et sekund i dag på det. MEN hvis du VIL ha baby, kan det nokk vær du kommer til å angre ja. Hvertfall hvis du har fertilitetsproblem. 
 

Jeg tenker det at hvis kjæresten din elsker deg, vil han støtte deg i valget ditt. Kan forsåvidt og skjønne han kansje ikke vil ha fler da han alerede har to, men er man med på leken liksom. En voksen mann vet man kan bli gravid på p-piller. 

Anonymkode: c314d...289

[AnonymBruker]

Ville beholdt barnet.

Jeg har selv valgt å ta en abort, og angrer bittert på det. Det er nå snart 2 år siden, men tenker fortsatt på det nesten hver dag. Det er veldig tungt å leve med. Men nå er jeg gravid igjen og er utrolig takknemmelig og glad for det.
 

Lytt til magefølelsen er mitt beste råd. Den tar aldri feil.

Ønsker deg alt godt ❤️

Anonymkode: c55cd...beb