Autisme og sorgprosess

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Litt enig med vedkommende du siterer jeg da. Høytfungerende autisme, ADHD mm er nye diagnoser. Man kan kanskje argumentere at de ikke burde vært diagnoser, for noen tiår siden hadde det ikke blitt sett på som det. Mer normalvariasjoner. 
Tung autisme og psykisk utviklingshemming er noe helt annet. Og mye verre etter mitt syn. Da har du et barn som etterhvert havner i tilrettelagt bolig, blir uføretrygdet. Du vil ha er «barn» selv når du selv er 80.

Anonymkode: 21ad9...14c

Det er noe av det dummeste jeg har hørt!!

Anonymkode: ee08b...a2c

[AnonymBruker]

Hei. 
 

jeg har en sønn som har barneautisme og vil si at sorgen du føler på er helt normal. Vil også si at det ikke er unormalt å gå igjennom sorgprosessen flere ganger før du kommer til en endelig aksept. Det som hjalp meg var da jeg sluttet å ha forventninger til hvordan han skulle bli i fremtiden, men heller gledet meg over de fine tingene  

min gutt hadde en utvikling lik null da han var liten. Han er nå 10 år og språket har kommet for fult og språkforståelsen har blitt mye bedre. Han har sine særinteresser og de bruker vi for å lære han nye ting. Læring gjennom lek har vært gull verdt. Mennesker med autisme er ikke dumme, de har bare en annen måte å fungere på
 

jeg vil anbefale deg å bli med på Bufetats «hva med oss» kurs (det er for par som har barn med spesielle behov. Dersom du er aleneforelder så finnes det kurs som heter «hva med meg»). Der får du møte andre foreldre i lignende situasjon og det hjelper veldig mye  

 

Anonymkode: 90b0f...ad0