AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #1 Skrevet 8. september 2020 Vi har innsett at barnet vårt mest sannsynlig har en form autisme og jeg er nå midt i en sorgprosess jeg føler meg veldig alene i..💔 Dere andre som har vært i samme situasjon, hvordan kom dere gjennom det? Anonymkode: c878c...685 5
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #2 Skrevet 8. september 2020 Hyggelig for oss med autsme å se at foreldre får sorg over å få noen som oss nei jeg vet ikke. For min del konmer jeg ikke over sorgen at jeg aldri blir normal, men nå har jeg asperger da.. Anonymkode: 35802...0e9 8
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 Populært innlegg #3 Skrevet 8. september 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hyggelig for oss med autsme å se at foreldre får sorg over å få noen som oss nei jeg vet ikke. For min del konmer jeg ikke over sorgen at jeg aldri blir normal, men nå har jeg asperger da.. Anonymkode: 35802...0e9 Altså, det er vel ingen foreldre som ønsker at barnet skal ha ekstra utfordringer i livet. Det betyr ikke at de elsker barnet noe mindre, men det må være lov å kjenne på en sorg over utfordringene en sånn diagnose fører med seg. Anonymkode: 9f366...5c9 87
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #4 Skrevet 8. september 2020 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hyggelig for oss med autsme å se at foreldre får sorg over å få noen som oss nei jeg vet ikke. For min del konmer jeg ikke over sorgen at jeg aldri blir normal, men nå har jeg asperger da.. Anonymkode: 35802...0e9 Utrolig teit svar. Når jeg ser på min nydelige flotte autistjente så blir jeg lykkelig. Hun er så fin, vakker, snill, glad. Men jeg kjenner stor sorg over at hun lever i sin egen verden.. Anonymkode: e4978...539 48
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #5 Skrevet 8. september 2020 Kutta for tidlig.. Hun lever i sin egen verden og kommer alltid til å gjøre det. Om hun var 'normal' - gutta hadde jo stått i kø om noen år.. Sorgen over at det aldri vil komme et språk, over alt hun kommer trenge.. Et håpløst helsevesen. Og en jente som aldri kommer til å ha reell kontakt med vår verden. Jeg kan av og til gråte og lulle meg til søvn med fantasier om at det er en uoppdaget hørselsfeil, hun er jo så blid, så snill, så tilpasningsdyktig. Men jeg vet det ikke stemmer. Vissheten om at vi aldri kommer til å kunne snakke sammen om viktige ting. Aldri vite hva hun forstår. Det er så vanskelig. Elsker henne av hele mitt hjerte, og det er forferdelig vondt å tenke på alt som ikke blir. Frykten for fremtiden med en voksen autist, hvilket liv blir det? Vi er stuck i Nederland. Anonymkode: e4978...539 40
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #6 Skrevet 8. september 2020 Et håpløst helsevesen ???? Anonymkode: c93fb...d51 1
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #7 Skrevet 8. september 2020 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hyggelig for oss med autsme å se at foreldre får sorg over å få noen som oss nei jeg vet ikke. For min del konmer jeg ikke over sorgen at jeg aldri blir normal, men nå har jeg asperger da.. Anonymkode: 35802...0e9 Du skjønner det, at hadde min jente hatt asperger, så kunne hun skrevet på forum. Hun kunne snakket. Hun kunne gjort alt andre gjør. Men hun kan ikke det. Det er forskjellen. Anonymkode: e4978...539 24
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #8 Skrevet 8. september 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Kutta for tidlig.. Hun lever i sin egen verden og kommer alltid til å gjøre det. Om hun var 'normal' - gutta hadde jo stått i kø om noen år.. Sorgen over at det aldri vil komme et språk, over alt hun kommer trenge.. Et håpløst helsevesen. Og en jente som aldri kommer til å ha reell kontakt med vår verden. Jeg kan av og til gråte og lulle meg til søvn med fantasier om at det er en uoppdaget hørselsfeil, hun er jo så blid, så snill, så tilpasningsdyktig. Men jeg vet det ikke stemmer. Vissheten om at vi aldri kommer til å kunne snakke sammen om viktige ting. Aldri vite hva hun forstår. Det er så vanskelig. Elsker henne av hele mitt hjerte, og det er forferdelig vondt å tenke på alt som ikke blir. Frykten for fremtiden med en voksen autist, hvilket liv blir det? Vi er stuck i Nederland. Anonymkode: e4978...539 Det er som om du beskriver det jeg går gjennom 💔 Mitt barn fulgte alle milepæler, så kom regresjonen og det føles som om hun har blitt borte, min lille vakre jente.. jeg drømmer ofte om hvordan ting hadde vært om hun ikke var i en boble, om vi bare levde i «samme verden».. det er så utrolig vondt..Og når man ikke kjenner noen andre som går gjennom det samme så er man så ensom om smerten man føler på. ts Anonymkode: c878c...685 7
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #9 Skrevet 8. september 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Du skjønner det, at hadde min jente hatt asperger, så kunne hun skrevet på forum. Hun kunne snakket. Hun kunne gjort alt andre gjør. Men hun kan ikke det. Det er forskjellen. Anonymkode: e4978...539 Aspergere kan ikke gjøre alt det andre gjør, mange blir uføretrygdet og stucked hjemme i egen bolig alene.. Anonymkode: c93fb...d51
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #10 Skrevet 8. september 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Det er som om du beskriver det jeg går gjennom 💔 Mitt barn fulgte alle milepæler, så kom regresjonen og det føles som om hun har blitt borte, min lille vakre jente.. jeg drømmer ofte om hvordan ting hadde vært om hun ikke var i en boble, om vi bare levde i «samme verden».. det er så utrolig vondt..Og når man ikke kjenner noen andre som går gjennom det samme så er man så ensom om smerten man føler på. ts Anonymkode: c878c...685 Vår jente var normal. Gikk tidlig. Pratet tilogmed. Tenkte vi hadde fått et vidunderbarn rett og slett. Så forsvant språket. Vi var hos fire hørselsspesialister.. Språkgruppe i bhg.. Har nå innfunnet oss med at hun ikke kommer vokse så mye mer.. Men det som er nydelig er humøret hennes, og at hun synger. Alt hun 'sier' synger hun. Det er ingen ord eller sammenheng. Er veldig vanskelig å innfinne seg med at det er sånn det blir og er. Vi prøver nyte denne småbarnstiden. Vi vet ikke hva fremtiden bringer. Skulle bare ønske vi visste hva som skjedde. Hun var helt normal. Klassisk barneautisme kalte de det. Hun hører ikke på navnet sitt, hun enser ikke andre. Men hun har mye øyekontakt og ler. Hun er en trygg og god jente på alle måter. Det er bare det at man merker så godt at hun ikke er tilstede. Det er rett og slett veldig vanskelig. Anonymkode: e4978...539 10
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #11 Skrevet 8. september 2020 Den sorgen du føler er helt normal. Det er jo ikke noen sorg over barnet dere har fått men en sorg over at det ikke ble som det var tenkt. sjekk med autismeforeningen om dere har noen tilbud til foreldre eller bli medlem i grupper hvor andre opplever det samme. Det hjelper å vite at dere ikke er alene. dere kan også se mange youtubere, til eksempel Fatheringautism, kaitlin And Kaidale, the wee family m flere. Anonymkode: e7177...caa 5
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #12 Skrevet 8. september 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Aspergere kan ikke gjøre alt det andre gjør, mange blir uføretrygdet og stucked hjemme i egen bolig alene.. Anonymkode: c93fb...d51 Ja men du vet vel at det er forskjell på aspergers og regressiv autisme. Anonymkode: 9d530...1c0 14
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #13 Skrevet 8. september 2020 Og det som er så fælt er at jeg som mamma har god kontakt med henne, selv om jeg ikke får respons nok. Skulle ønske jeg visste hva hun tenkte. Føler med deg ts. Anonymkode: e4978...539 4
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #14 Skrevet 8. september 2020 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Aspergere kan ikke gjøre alt det andre gjør, mange blir uføretrygdet og stucked hjemme i egen bolig alene.. Anonymkode: c93fb...d51 Jada, men du klarer jo fint å sitte på kg og slenge med leppa, og det er mer enn min datter noengang kan gjøre. Kanskje likegreit, for det ufølsomme oppgulpet du kommer med til folk som elsker barna sine men sørger over alt som ikke ble, med barn som aldri vil kunne gjøre noe normalt og er prisgitt tegn til tale eller ekstrem tilrettelegging er jævla unødvendig Anonymkode: e4978...539 26
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #15 Skrevet 8. september 2020 32 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vi har innsett at barnet vårt mest sannsynlig har en form autisme og jeg er nå midt i en sorgprosess jeg føler meg veldig alene i..💔 Dere andre som har vært i samme situasjon, hvordan kom dere gjennom det? Anonymkode: c878c...685 Hvor på skalaen - tung barneautisme eller asperger? Anonymkode: eb047...3af
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #16 Skrevet 8. september 2020 Sender deg ein klem ❤️ Skjønner at det er vanskelig. Det du føler er heilt normalt. Anonymkode: ea0f8...74e 1
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #17 Skrevet 8. september 2020 En annen ting er at det er viktig å få diagnose så fort som mulig og få igang støtteapparatet med en gang. Barnehage, terapi, og alt annet dere kan få hjelp fra. Det er bevisst at desto tidligere barn med autisme får hjelp og tiltak desto bedre går det i livet. Anonymkode: e7177...caa 7
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #18 Skrevet 8. september 2020 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: En annen ting er at det er viktig å få diagnose så fort som mulig og få igang støtteapparatet med en gang. Barnehage, terapi, og alt annet dere kan få hjelp fra. Det er bevisst at desto tidligere barn med autisme får hjelp og tiltak desto bedre går det i livet. Anonymkode: e7177...caa Alt av utredning er i gang❤️ ts Anonymkode: c878c...685 8
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #19 Skrevet 8. september 2020 Det har vært en veldig ensom sorg, har en med asperger, han klarer seg veldig bra, er høytfungerende, og jeg ser for meg at han kan leve et noenlunde vanlig voksenliv. Likevel, det har vært en stor ensom sorg, fikk skylden for diagnosen når han var liten, og vi ble behandlet veldig dårlig, så dårlig at han ikke vil snakke om det i dag. Tidligere hjelp og intervensjon, jo bedre for barnet ditt, jeg vet hvor vanskelig det er og ikke få kontakt, det er som de bærer på en stor hemmelighet. Det finnes lite hjelp, er jo sanserom, sosiale historier, grunn og hjelpestønad etc, men ikke mot selve autisme, nei, jeg er blitt oppgitt. Er likevel optimistisk, har lært han sosial kompetanse hele livet, har laget sosiale historier. Jeg ønsker dere alt godt❤️ Anonymkode: c7bb7...662 5
AnonymBruker Skrevet 8. september 2020 #20 Skrevet 8. september 2020 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det har vært en veldig ensom sorg, har en med asperger, han klarer seg veldig bra, er høytfungerende, og jeg ser for meg at han kan leve et noenlunde vanlig voksenliv. Likevel, det har vært en stor ensom sorg, fikk skylden for diagnosen når han var liten, og vi ble behandlet veldig dårlig, så dårlig at han ikke vil snakke om det i dag. Tidligere hjelp og intervensjon, jo bedre for barnet ditt, jeg vet hvor vanskelig det er og ikke få kontakt, det er som de bærer på en stor hemmelighet. Det finnes lite hjelp, er jo sanserom, sosiale historier, grunn og hjelpestønad etc, men ikke mot selve autisme, nei, jeg er blitt oppgitt. Er likevel optimistisk, har lært han sosial kompetanse hele livet, har laget sosiale historier. Jeg ønsker dere alt godt❤️ Anonymkode: c7bb7...662 Så heldig din sønn er som har fått så mye forståelse og hjelp! Andre må slite seg helt alene gjennom grunnskole og videregående uten å vite at de har asperger! Anonymkode: c93fb...d51
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå