Dere med/som har hatt hyperemesis gravidarum

[AnonymBruker]

Hvordan overleve?? 
 

Er 8+5 og jeg er så sliten. Kvalm hele døgnet, brekker meg opp til 50 ganger daglig, kaster opp en del også. Kroppen skjelver og jeg går konstant rundt meg en uggen følelse øverst i magen.. som om at jeg skal spy når som helst. Klarer ikke ligge, klarer ikke sitte, klarer ingenting. Er som en fyllesyke som aldri gir seg.. 

Mannen er sliten av å gjøre alt og klager høylytt (selv om han ikke mener det), 2-åringen sutrer ekstra mye nå som mamma bare ligger i sengen. Jeg er utslitt.

Anonymkode: ce98a...23e

[Strikkesokken]

Jeg ble innlagt på sykehus. Det hjalp faktisk litt, da fikk jeg fullstendig ro og hvile, og hadde ingen barn eller forpliktelser å forholde meg til. 

Føler virkelig med deg. Det er helt forferdelig grusomt. Jeg måtte ha hjelp av mannen i dusjen, klarte ingenting selv. Etterhvert som jeg ble skrevet ut av sykehuset fikk jeg hjemmesykepleie annenhver dag for væskepåfyll. Unner ikke min verste fiende det marerittet! Håper det går over om noen uker for din del. 

Endret 8. september 2020 av Strikkesokken
Ble ikke ferdig å skrive

[AnonymBruker]

Innleggelse på sykehus hjalp litt her også. Jeg følte meg litt bedre når jeg fikk påfyll av væske, dehydrering gjorde meg både slappere og kvalmere. Ellers var det kvalmestillende, hvile og unngå det som trigget oppkast (lukter, bilkjøring, bevegelse, mat, vanndamp). Jeg føler virkelig med deg. Jeg hadde hyperemesis i første svangerskap, da jeg ventet nr. to og hadde en toåring var jeg også plaget av kvalme og oppkast, men det ble ikke like alvorlig. Det er fælt i seg selv, og må være helt grusomt knalltøft med en liten hjemme! God bedring ❤️ 

Anonymkode: dd695...66a

[AnonymBruker]

Jeg har/har hatt hg. Er nå i uke 14 og livet er mye lettere selv om jeg fortsatt er kvalm og kaster opp. Fra 8 uker og til 11 uker var det helt uutholdelig jævlig. Det var ille før det også, men det toppet seg. Jeg har vært en del på sykehus for intravenøs og så har jeg fått kvalmedempende medisiner. Ellers er det å tvinge i seg det man kan klare å spise og drikke for det hjelper ikke å bli utsultet og dehydrert. Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at du klarer dette selv om det ikke føles slik ❤️ Jeg vurderte abort da det var på det verste, men er så glad for at jeg holdt ut. Sender deg en trøstende klem

Anonymkode: 2abb5...2f9

[AnonymBruker]

Takk alle sammen! Jeg føler meg så alene om dette. Alle venninner og andre gravide rundt meg sliter med «morgenkvalme» og tipser meg om helt obvious ting som ingefær og kjeks. Vet de mener det beste, men de forstår bare ikke hvordan det er. 
Skal egentlig i en konfirmasjon om to uker til niesen til mannen, og jeg blir mast en del på om jeg kommer, men føler jeg ikke kan si noe enda siden jeg er så dårlig. Svigerinnen min ser ikke helt ut til å forstå at jeg bare ligger i senga, og at det å pynte seg, sitte i kirka i en time og sitte i selskap i 3 timer vil være en kamp uten like. 

Anonymkode: ce98a...23e

[Felidays]

Har du oppfølging fra helsevesen? Medisiner? Mulighet for vaeske? 

 

Her hjalp medisin mot oppkast (les, ikke mot kvalmen) men den førte til at jeg bare sov og sov. Ja, det er mye for partneren og barna fra før. Det er tøff for alle. 

La deg ikke stresse av konfirmasjon og andre kommentarer. Folk som ikke har møtt HG har ingen forestilling hva det betyr. 

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk alle sammen! Jeg føler meg så alene om dette. Alle venninner og andre gravide rundt meg sliter med «morgenkvalme» og tipser meg om helt obvious ting som ingefær og kjeks. Vet de mener det beste, men de forstår bare ikke hvordan det er. 
Skal egentlig i en konfirmasjon om to uker til niesen til mannen, og jeg blir mast en del på om jeg kommer, men føler jeg ikke kan si noe enda siden jeg er så dårlig. Svigerinnen min ser ikke helt ut til å forstå at jeg bare ligger i senga, og at det å pynte seg, sitte i kirka i en time og sitte i selskap i 3 timer vil være en kamp uten like. 

Anonymkode: ce98a...23e

Jeg kjenner meg igjen i det. Mange har opplevd å være kvalme, og det er slitsomt nok i seg selv det. Svangerksapskvalme kommer i mange ulike grader, og mange har hatt en versjon hvor de hadde perioder på dagen hvor de var helt fine og hvor det var mulig ¨"ta seg sammen" selv om kvalmen var ordentlig plagsom. Slik var det for meg i svangerskap nr. 2. Da er det nok lett å tro at det alltid er mulig å ta seg sammen hvis man må. 

Så jeg har hørt flere ganger at man må jo bare utruste seg med salte kjeks, drikke nok og ta seg sammen selv om det er tøft. Det gikk virkelig ikke i svangerskapet med HG! Jeg lå nesten apatisk på sofaen med spyposene mine, grudde meg til neste måltid og ventet på at dagene skulle gå. Det er nesten glemt nå og jeg torde jo å bli gravid igjen. Men når jeg leser tråden din, husker jeg litt av det, og jeg syns skikkelig, skikkelig synd på deg ❤️ 

Det skal være ei Facebookgruppe for HG, jeg hørte om den først etter at barnet var født. Men det er kanskje verdt å lete fram for å komme i kontakt med andre i samme situasjon?

Anonymkode: dd695...66a

[AnonymBruker]

4 timer siden, Felidays skrev:

Har du oppfølging fra helsevesen? Medisiner? Mulighet for vaeske? 

 

Her hjalp medisin mot oppkast (les, ikke mot kvalmen) men den førte til at jeg bare sov og sov. Ja, det er mye for partneren og barna fra før. Det er tøff for alle. 

La deg ikke stresse av konfirmasjon og andre kommentarer. Folk som ikke har møtt HG har ingen forestilling hva det betyr. 

 

Hei,

Jeg får oppfølging av helsevesen, men har ikke hatt behov for innleggelse enda. Tvinger i meg nok væske og tar kvalmestillende.

Når det gjelder konfirmasjonen ser jeg mørkt på det og tenker bare bør stå over.

TS

Anonymkode: ce98a...23e

[NumberSix]

Har hatt det som deg, TS, så jeg føler med deg! Uke 7-12 lå jeg bare på sofaen med bøtte eller lå krøket over toalettet og kastet opp. Klarte ikke gjøre noen ting, og vi måtte sove på gjesterommet slik at jeg var nærmere badet 😅 Orket ikke lese, orket ikke se tv engang for jeg ble kvalm og svimmel av bevegelsene på tv. Orket ikke mat, verken tanken eller lukta av den. Levde på druer, mandariner og vann og ble nesten sendt på sykehus for intravenøs næring. Nå er jeg 16+5, og det har gitt seg litt selv om jeg fremdeles er mye kvalm og kaster opp innimellom. Nå er jeg mest sliten hele tiden, og det å gå opp tre trapper til leiligheten krever en liten hvil etterpå. 

Har dessverre ingen konkrete råd til deg, annet enn at det for meg var lettere å spise mye frukt. Men det er også godt å høre at flere er i samme situasjon, for jeg følte meg veldig alene og redd for at andre ikke skulle tro meg angående hvor ille det var. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som deg uke 6 - 22, med det unntak at jeg ikke alltid kastet opp; jeg bare lå og brakk meg i timevis. Så jeg gikk ikke «nok» ned i vekt til at det ble tatt på alvor før jeg ble bedre av meg selv.
 

Det var som om jeg hadde konstant «oppkastrunde 3» av omgangssyken; den der man har fått opp det aller meste så når man brekker seg kommer det ingenting men det er som om innvollene er på vei ut og man får knapt puste, og mellom slagene ligger man kraftløs og studerer baderomsflisene i larveperspektiv. Jeg brakk meg så jeg sprengte blodkar i øynene, prosjekttilspydde bare jeg kjente lukten av brunost eller pizza, og besvimte til høyre og venstre. 
 

Herregud, så forferdelig grusomt det var. 
 

I ettertid har jeg lest at det er en vanvittig psykisk påkjenning å gå kvalm slik så lenge, og at veldig mange ikke blir møtt på noen god måte av helsepersonell når det gjelder akkurat det. For min egen del husker jeg at jeg tenkte at det var nå egentlig ganske flaks at thalidomid var forbudt, for hadde jeg fått tak i det så hadde jeg sannsynligvis tatt det uansett konsekvenser. Da jeg sa det til jordmor så spurte hun om jeg kanskje strevde med følelsene rundt endringer i egen kropp, det å bli mor, miste kontrollen osv...

Altså, WTF, det er helt utrolig at når man kommer og sier «jeg er SÅ JÆVLIG KVALM HELE TIDEN; jeg fungerer ikke i hverdagen», så møtes det med et «sikker på at dette ikke er vanskelige følelser som somatiseres?» 🙄🙈

Anonymkode: 813f3...cd0

[AnonymBruker]

Kona hadde hg med under begge svangerskap. Med 1.mann var det mistanke om urinveisinfeksjon. Fastlegen ordinerte tablettkur, men mente hun var i grei form ellers. Tablettene kom selvfølgelig opp igjen. Hun ble derfor innlagt for intravenøs behandling. På sykehuset fikk hun påfyll av væske og næringssalter i det hun kom inn døra. Lå på sykehuset i 6 uker. Fikk etterhvert Prednison som hadde god effekt. 

Poenget mitt er at selv om en lege vurderer tilstanden som ok kan en sykehuset vurdere annerledes. Væskemangel er i seg selv  negativt for kvalmen.

Anonymkode: 86743...81e

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kona hadde hg med under begge svangerskap. Med 1.mann var det mistanke om urinveisinfeksjon. Fastlegen ordinerte tablettkur, men mente hun var i grei form ellers. Tablettene kom selvfølgelig opp igjen. Hun ble derfor innlagt for intravenøs behandling. På sykehuset fikk hun påfyll av væske og næringssalter i det hun kom inn døra. Lå på sykehuset i 6 uker. Fikk etterhvert Prednison som hadde god effekt. 

Poenget mitt er at selv om en lege vurderer tilstanden som ok kan en sykehuset vurdere annerledes. Væskemangel er i seg selv  negativt for kvalmen.

Anonymkode: 86743...81e

Hei,

Jeg har også vært igjennom en tablettkur for UVI, og de pillene gjorde meg om ikke dårligere. Jeg vet at minst to kom opp, men kuren er over for min del nå. Gjenstår å se om den virket, for jeg gjør IKKE det der igjen. Da får de gi meg intravenøs antibiotika eller stikkpiller. Men jeg håper virkelig jeg slipper, for så dårlig som jeg var da har jeg aldri vært i mitt liv. Hvis HG+antibiotika er 10/10 på smerteskalaen, så er jeg nå nede på 8,5/10. Klarer å sove igjen og klarer å holde husholdningssaft nede.

TS

Anonymkode: ce98a...23e

[AnonymBruker]

Jeg fikk væske ett par ganger på legevakta før jeg ble innlagt. Der fikk jeg også væske og de forsøkte mange ulike medisiner på meg til jeg fikk noe som virka nok til at jeg fikk i meg noe næring. Det var redningen min. Orka aldri noe i svangerskapene, var så og si konstant kvalm. Værste jeg har vært med på noen gang. Ingen tips, men på en eller annen måte så går tiden og så er man i mål. Lykke til! 

Anonymkode: c79c2...612

[AnonymBruker]

Sov så mye du kan. Sov vekk dagene. Når jeg sov var eneste tiden jeg fikk fred. Ellers var alt et helvete. Lys og lyder trigget meg. Lå i senga helt stille i mørket. Du er ikke alene om dette. Det er en Facebook-gruppe du kan søke opp, men selv orket jeg ikke da det var triggende for meg. Stor klem!! Plutselig er det over. Hold ut! 

Anonymkode: 04daa...78f

[AnonymBruker]

Intravenøs væske 3 ganger i uken har reddet meg 

Anonymkode: 1b11f...c14