Jeg er lat..

[reddelinnea]

Alt er et stort ork. Det er et ork å stå opp, pusse tennene, vaske håret, lage mat, kaste søppel, støvsuge osv.. Jeg er så giddaløs. Orker ikke å gjøre noe. For hva er vitsen lissssom.?

Jeg klarer ikke å glede meg over det uansett. Jeg er så lat. Synes ingenting er gøy mere. Ingenting gir meg noe glede. Alt er bare svart. Beksvart.

Hvordan orker dere å gjøre de hverdagslige tingene som dere må gjøre? Synes dere at det er et stort ork? Som feks. å rydde?

Hvordan kommer dere igang? Føler dere noe glede etterpå? Det gjør ikke jeg. Hvis jeg har pusset tenna tenker jeg: Hva er vitsen lissom. Jeg blir ikke noe bedre av å pusse tenna? Klarer ikke å bli noe glad av det?

Jeg er like depremert uansett jeg. Er bare så lei. Lei av alle gjøremål. Lei av livet.

[Gjest *Sexy*Cat*]

Nei, jeg syns ikke alt er et ork.

Det som gir meg glede er kjæresten min, moren min, shopping, venner, planlegging av fester, ja en del ting.

jeg ser under her at du ikke har venner (eller tar jeg feil, leste ikke hele tråden)?

Da er det selvfølgelig ikke rart at du ikke har så mye å se frem til.

Du har jo i løpet av noen få dager laget flere "negative" tråder, og det forstår jeg godt. Jeg har selv vært i den sitasjonen hvor alt var dritt, hvor alt var negativt, hvor jeg følte meg ensom, and so on.

Selvom du syntes alt er et ork burde du tvinge deg selv til å gjøre noe.

Tving deg selv til å rydde leiligheten. tving deg selv til å ringe en person du har kontakt med. Og tving deg selv til å f.eks ta en time solarium e.l.

Hvis du ikke gjør noe, da kommer du i hvertfall ingen vei.

Hva nytter det å skrive innlegg på et forum?

Du får jo kun råd her uansett. Det er du selv som må ta tak i livet ditt.

ingen av oss her inne kan gjøre det.

Du burde skaffe deg noen venner (lettere sagt enn gjort) ved å f.eks melde deg på et hobbykurs, trening av noe slag.

Venner er det som gjør livet verdt å leve når jeg tenker meg om...

[reddelinnea]

Hei Tusen takk for svar.

Det er sant at jeg ikke har noen venner. Du har husket riktig

Jeg tør ikke å melde meg inn på kurs ol. Unnskyld meg. Men jeg er så redd. Også er det så vanskelig å prate når jeg har så sterk sosialangst.

[Gjest Ananas]

Hvis du pusser tenna så får du frisk smak i munnen. Det hjelper kansje ikke så mye på depresjonen men kansje er det bedre å være deprimert med frisk smak i munnen enn deprimert med dårlig smak i munnen?

Hvis du rydder og vasker så blir det ryddig og reint. Det forandrer ikke nødvendigvis på så fryktelig mye men det blir i alle fall ryddig og reint og det er da noe.

Det virker som du har mange tanker du har lyst til å dele. Har du tenkt på å skrive en weblogg eller starte opp ei dagbok her på kg? Jeg har det, og det har hjulpet meg veldig mye.

[Gjest Melk]

Jeg blir ikke glad av å pusse tenner. Men jeg blir heller ike glad av å betale masse penger til tannlegen for at h*n skal borre. DERFOR pusser jeg tenner. Også føles det godt å ikke ha pels på tenna.

[Gjest Gjesta]

Du skriver jo at du er deprimert; da kan enhver liten anstrengelse føles som et meningsløst ork uten at du er lat av den grunn.

En ting til: kanskje du skulle sjekket stoffskiftet ditt? Et lavt stoffskifte kan faktisk føre til både total mangel på energi og depresjoner.

[Gjest Melk]

En ting til: kanskje du skulle sjekket stoffskiftet ditt? Et lavt stoffskifte kan faktisk føre til både total mangel på energi og depresjoner.

←

Og B12-nivået, kan også føre til depresjon.

[Gjest Virvar]

Jeg hadde tenkt å nevne det med stoffskiftet.

Hva er foresten B12 ?

Er det noen muligheter for at du kan få hjelp fra en poliklinikk? At noen der kan komme hjem til deg en gang i uken, kanskje sette deg i gang med noen oppgaver. prate med deg ?

[Gjest Melk]

B12 er et b-vitamin, der mangel kan gi depresjon. Kan erstattes ved piller og sprøyter.

[Gjest Gjest]

et innlegg over her oppfordret deg til å ta deg selv i kragen og bare rydde, pusse tennene, osv. Men det er jo det som er så vanskelig når man er deprimert. Du trenger hjelp. Til å ta tak i tingene og jobbe med deg selv. Jeg vet hvor vanskelig det er - og det er enda vanskeligere å klare det helt alene! Husk at det fins mange typer "hjelp" - hvis man skal tenke på profesjonell hjelp, fins det jo både akupunktur, psykomotorisk behandlig, billedterapi, musikkterapi (og annen kunstterapi), gruppeterapi, ulike former for individualterapi..

En annen ting: Du skriver at du er lat. Jeg skjønner hva du mener. Jeg var også der at jeg knapt orket å komme meg inn i dusjen, langt mindre holde leiligheta i orden, uansett hvor mye det plaget meg at det var rotete og støvete og heslig. MEN jeg var ikke lat - jeg var syk! Jeg søkte meg inn på psykiatrisk dagavdeling i fylket mitt (yupp, såpass ille var det), der var det gruppeterapi og det var til tider veldig støttende og fint, til andre tider helt forferdelig, nådeløst og ensomt. Men jeg ble bedre av det. Etter å ha vært sykmeldt i nesten to år, klarte jeg selv å skaffe meg, og holde på en jobb, og har nå funnet ut hvilken retning jeg vil gå i livet mitt. Studerer nå, og gleder meg over livet. Du er ikke den eneste som har hatt det vanskelig (ikke at jeg sier du tror det altså! :-)), vi er mange som kan fortelle deg at du kan få det fint igjen!

Så - ta imot hjelp og vær snill mot deg selv. Husk, du er minst like god som noen annen :-)

[Gjest Violetta]

Har du tenkt på å søke sosialkontoret om en støttekontakt? Det er et helt vanlig menneske, veldig ofte studenter har jeg inntrykk av, som kommer hjem til deg av og til. Støttekontakten kan være en som kommer på besøk til deg og hjelper deg med litt praktiske ting eller tar deg med ut på aktiviterer eller lignende.

Har du noen i helsevesenet som du har fast kontakt med? Da kan kanskje de hjelpe deg å få en støttekontakt.

Dette erstatter ikke venner, men det kan være et skritt i riktig retning så du kommer deg ut av og til. Hvilke aktiviteter dere skal gjøre avgjør dere sammen.

[reddelinnea]

Hei på deg.

Jeg har sjekket stoffskiftet mitt. Det var for lavt. Og nå bruker jeg medisiner mot stoffskiftet mitt, men jeg har ikke merket noe. Har ikke merket noe av medisinene heller. Er det vanlig? Jeg er like deppa nå, som før jeg begynte jeg.

Hvor får man kjøpt B12? Vitamingreiene? Er det på helsekosten?

[reddelinnea]

Jeg har ikke tenkt på å få støttekontakt. Synes det er så flaut at noen skal få betalt av å jobbe/ være sammen med misslykka meg. At jeg ikke klarer å få meg venner selv. Men jeg klarer bare ikke å få meg venner. Det er så vanskelig når man har null selvbilde, og føler meg stygg.

[Gjest gjest1]

Det kan ta flere måneder før du merker noe virkning av medisiner mot lavt stoffskifte.

Du må evnt ta en blodprøve for å bevise B-12 mangel. Mangler du det, får du vitaminet injisert i form av sprøyte eller tabletter. Du kan altså ikke kjøpe B-12, og det er relativt sjelden mangler hos unge mennesker.

[Bolla Piggsvin]

Depresjon er en vanskelig tid! Vet dette selv... Er heldigvis på vei opp nå selv pga gutten min og akupunktur behandlinger... Men huset her ser fortsatt ut som en svinesti, rot overalt...

Når jeg er glad så får jeg ingen glede av å pusse tennene... Eneste jeg da vet er at jeg slipper iallefall da muligens å gå til tannlegen så ofte og kanskje tennene mine ikke detter ut når jeg er 40.

Typen min har vært så deprimert at han ikke har klart å forlate huset... Sittet inne og ikke turt å bevege seg utenfor sin lille hule... Ikke turt å handle mat til seg selv eller betalt regninger. Han var litt på vei opp da jeg traff han, men å treffe meg forandret livet hans helt, han ble en lykkelig mann. Men siden han ikke trives i jobben sin så gikk dette fort over da han var tilbake på jobb og det ble ferie og han måtte omtrent jobbe seg ihjel... Da gikk han på tryne igjen... Etter dette begynte han på akupunktur timer han også og han tok noe vitamingreier han oxo... Husker ikke helt hva det var!!

Så du er ikke alene!!

Men du må bare ta fatt i ting og finne ut hvordan du kan hjelpe deg selv... Jeg anbefaler nok en gang akupunktur på det varmeste!!

[reddelinnea]

Men jeg har gått på medisiner mot lavt stoffskifte i et år jeg? Kommer jeg ikke til å merke noe senere da?

[Gjest Violetta]

Jeg har ikke tenkt på å få støttekontakt. Synes det er så flaut at noen skal få betalt av å jobbe/ være sammen med misslykka meg. At jeg ikke klarer å få meg venner selv. Men jeg klarer bare ikke å få meg venner. Det er så vanskelig når man har null selvbilde, og føler meg stygg.

←

Grunnen til at jeg tenkte du kunne få en støttekontakt er at da kommer du deg kanskje ut av og til. Det er ikke lett å få venner når man sitter inne mye slik jeg har inntrykk av at du gjør. Dersom du kommer deg ut med støttekontakten din vil du lettere bli kjent med andre og få venner. Ingen andre enn du og støttekontakten trenger å vite at hun/han har betalt for å være der.

B-12 er en vitaminsprøyte man får hos legen. Jeg tror du testes om du mangler det før en evt. sprøyte blir vurdert.

[Gjest gjest1]

Men jeg har gått på medisiner mot lavt stoffskifte i et år jeg? Kommer jeg ikke til å merke noe senere da?

←

Du bør ta en prat med legen din, det kan jo hende du må forandre på doseringen, ikke uvanlig det.

Ønsker deg lykke til, reddelinea

[Fersk som Single]

Det blir værre av at du ikke rydder, støvsuger, pusser tenna osv. Er ikke det god nok grunn til å gjøre det? Tenk på hvor kjedelig det blir når du får hull i flere tenner og tannleegregninga blir skyhøy, og det er rot og hybelkaniner over hele leiligheten\huset, du husker ikke hvor du har lagt noe fordi det er rota ned, og det lukter av mugne matrester... Synes det er grunn nok til å gjøre noe med det jeg, selv når jeg er nedfor og lei meg

[reddelinnea]

Jeg har tatt blodprøve etter at jeg begynte med medisiner mot stoffskiftet, og da var den visst orden. Etter at jeg tok medisinen. Så jeg tror ikke jeg skal ha mere da. Men jeg sjønner ikke hvorfor jeg ikke har merket noe da. Er det noen flere her som heller ikke har merket noe?