Dummet meg skikkelig ut overfor eksmannen.

[AnonymBruker]

Vi har en voksen datter som har fått varige men av mobbingen hun opplevde i oppveksten. Idag er hun ung ufør. 
For under 1 år siden kjøpte hun leilighet med kjæresten min, men etter dette begynte han å forandre seg. Han har blitt kontrollerende og datteren min har prøvd å holde ut, hun har følt seg ekstra fanget pga boliglånet. Men nå før helga fikk hun nok og har fått flytte inn hos faren sin. Jeg skulle gjerne hatt henne her, men bor i en 45 kvadratmeter leilighet, så hun har det bedre hos faren sin.

Datteren min har vært veldig fortvilet, hvordan skal hun ha råd til depositum til ny leilighet, flyttebyrå osv. Jeg er selv ufør og har følt meg veldig hjelpesløs, jeg har ikke noen mulighet til å hjelpe.
 

Men faren hennes ordner opp, han har ordnet lager til tingene hennes, han har ordnet flytting og datteren vår skal bo hos han til dette med bolig ordner seg, enten blir hun kjøpt ut eller boligen må selges. 

I helgen følte jeg meg ganske miserabel, her er det eksmannen min som tar seg av alt og jeg føler meg ubrukelig. Derfor drakk jeg litt og det ble fort litt for mye. Endte med at jeg ringte eksmannen min og lirte av meg masse dritt. Det var kun pga misunnelse av at han kan trå til for datteren vår. Eksmannen min hørte jeg hadde drukket, ble irritert og la på. Jeg har ikke snakket med han siden og det har gått nesten en uke nå. Har snakket med datteren vår og virker ikke som han har sagt noe til henne om dette.

Føler det blir forferdelig flaut å fortelle han hvorfor jeg tok den tlfsamtalen, føler meg så liten! Er fristet til å late som ingenting, late som jeg ble så full at jeg ikke husker noe, men det blir vel for ille? 

Anonymkode: 78afa...2a0

[Gjest Blondie65]

Jeg foreslår at du biter hodet av skammen og ringer han og beklager både alt du sa og at du fylleringte. Samtidig kan du jo også si at du er glad for at barnet deres har en stødig forelder som kan trå til.

Dette er det eneste som nytter, TS. 

[AnonymBruker]

Jeg ville bare sendt en kort sms: beklager den samtalen, det var unødvendig/teit av meg. Skal ikke gjenta seg!

Anonymkode: 8da31...b3f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Blondie65 said:

Jeg foreslår at du biter hodet av skammen og ringer han og beklager både alt du sa og at du fylleringte. Samtidig kan du jo også si at du er glad for at barnet deres har en stødig forelder som kan trå til.

Dette er det eneste som nytter, TS. 

Enig i dette!

Anonymkode: afd2a...d6d

[luianna]

Ta kontakt, si unnskyld. Forklar at du er misunnelig, og skulle ønske du hadde samme mulighet til å hjelpe. Mannen er sikkert ikke dum, så han vet nok at det ligger mer bak enn hva enn slags dritt du lirte av deg. Jeg antar du også er veldig glad og lettet over at dattera deres får hjelp, og det er fint å fortelle ham også. Hun er jo heldig som har ham. Du kan hjelpe på din måte, ved å være en god og støttende mamma. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Blondie65 skrev:

Jeg foreslår at du biter hodet av skammen og ringer han og beklager både alt du sa og at du fylleringte. Samtidig kan du jo også si at du er glad for at barnet deres har en stødig forelder som kan trå til.

Dette er det eneste som nytter, TS. 

Her sier du jo akkurat det jeg føler på og som utløste bitterheten min. Skulle gjerne hatt god utdannelse og økonomi som eksmannen min slik at jeg også kunne hjulpet datteren vår. Føler meg ubrukelig! 
 

Ts

Anonymkode: 78afa...2a0

[AnonymBruker]

Enig, det eneste du kan gjøre er å beklage og forklare situasjonen. Alt annet blir for dumt, og misunnelsen din skinner nok igjennom uansett. Bedre å face det og beklage enn å late som ingenting

Anonymkode: ebd34...160

[AnonymBruker]

Akkurat nå, luianna skrev:

Ta kontakt, si unnskyld. Forklar at du er misunnelig, og skulle ønske du hadde samme mulighet til å hjelpe. Mannen er sikkert ikke dum, så han vet nok at det ligger mer bak enn hva enn slags dritt du lirte av deg. Jeg antar du også er veldig glad og lettet over at dattera deres får hjelp, og det er fint å fortelle ham også. Hun er jo heldig som har ham. Du kan hjelpe på din måte, ved å være en god og støttende mamma. 

Ja, jeg er veldig glad han hjelper henne. Han har nylig betalt tannlegetime for henne på 5000 kr, jeg kunne aldri hjulpet  med den summen, ikke en gang halvparten.  

Ts

Anonymkode: 78afa...2a0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Her sier du jo akkurat det jeg føler på og som utløste bitterheten min. Skulle gjerne hatt god utdannelse og økonomi som eksmannen min slik at jeg også kunne hjulpet datteren vår. Føler meg ubrukelig! 
 

Ts

Anonymkode: 78afa...2a0

Men det kan vel ikke eksmannen din gjøre noe med, og det er vel ikke hans skyld at du er ufør. Derfor blir dette altfor dumt 

Anonymkode: ebd34...160

[Gjest Blondie65]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Her sier du jo akkurat det jeg føler på og som utløste bitterheten min. Skulle gjerne hatt god utdannelse og økonomi som eksmannen min slik at jeg også kunne hjulpet datteren vår. Føler meg ubrukelig! 
 

Ts

Anonymkode: 78afa...2a0

Men det er du da ikke. Jeg er helt sikker på at du støtter barnet ditt med det du kan.

Det jeg mente, som kanskje var litt skjevt formulert er at du er glad for at han er som han er - hjelpsom og tilstede. Det er ikke noe negativt om deg i det jeg skrev.

Du bør også så raskt som mulig slutte å rakke ned på deg selv. Vi er mange som verken har stor bolig eller kjempesvære kontoer å øse av når noe oppstår, vi er ikke mindreverdige av den grunn.

Det er også mulig å ta utdannelse i voksen alder, jeg utfordrer deg til å ta tak i livet ditt, fremfor å "kose deg med misnøyen". Husk at det du kan gjøre noe med det må du gjøre noe med, mens det du ikke kan gjøre noe med må du lære deg å akseptere. Det kommer ingenting godt av å sitte å sture over at andre har det bedre enn en selv. Her snakker jeg av erfaring - jeg pådro meg massevis av forbruksgjeld fordi jeg trodde at jeg kunne fikse problemer med penger.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her sier du jo akkurat det jeg føler på og som utløste bitterheten min. Skulle gjerne hatt god utdannelse og økonomi som eksmannen min slik at jeg også kunne hjulpet datteren vår. Føler meg ubrukelig! 
 

Ts

Anonymkode: 78afa...2a0

Dette er følelser du er nødt til å jobbe med. Du får ikke gjort noe med det, å da hjelper det lite å sitte å være bitter over det. Du kan gjøre andre ting, som å være med å lete etter bolig, gi råd, være en støttende mamma og mer til, du må slutte å sammenligne deg med de som «står bedre stilt» enn deg, for jeg tørr å vedde på at du er bra nok som du er altså ❤️

Anonymkode: baae1...921

[Carrot]

Enig med blondie - legg deg flat og innrøm at du var ute å kjøre. sende sms er teit, og feigt - du var full riktignok men du ringte. 

[Brunello]

Ring å si unnskyld. Eventuelt kan du sende han det du skrev i HI.

[Gjest Achelois]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er veldig glad han hjelper henne. Han har nylig betalt tannlegetime for henne på 5000 kr, jeg kunne aldri hjulpet  med den summen, ikke en gang halvparten.  

Ts

Anonymkode: 78afa...2a0

Kjærlighet til et barn behøver ikke bestå av både emosjonell og materiell omsorg. 

Du kan være en god mor selv om du ikke bidrar med penger. 

Ta vare på deg selv og ikke synk ned i skam over den telefonsamtalen. Be om unnskyldning, gi deg selv kred for at du har oppfostret og tatt vare på barnet ditt. Uansett god eller dårlig økonomi.

[AnonymBruker]

Du bør ringe eller skrive en lang melding hvor du ber om unnskyldning, og at grunnen er at du har kjent på mye negative følelser den siste tiden. Det har plaget deg veldig at du ikke er i en god posisjon for å hjelpe datteren deres økonomisk når hun trengte det mest, og du har følt deg ubrukelig.

Dette er den stygge sannheten, men det bør bli sagt. Du har kanskje ikke muligheten til å stille opp økonomisk, men du har muligheten til å ta ansvar for egne oppførsel, og du har muligheten til å støtte din datter på andre måter.

Fortell også at til tross dine vanskelige følelser, så er du evig glad for at han har tatt vare på dattera deres og ordnet opp så hun kunne komme seg unna en vanskelig situasjon så kjapt og så knirkefritt som mulig. 

Her må du bare legge deg flat. Regner med at du er ufør for en grunn, og det er ikke skam i det. Men du må unnskylde deg til din eksmann og forklar situasjonen. En genuin unnskyldning og takk for hva han har gjort for dattera deres kommer man langt med. Det ligger mer respekt i å innrømme sine feil og mangler. 

Anonymkode: e267a...687

[SoWhat?]

Jeg syns ikke noe om å sende meld. Det er bedre å ringe, be om unnskyldning og forklar kort situasjonen, og at du er glad han kan hjelpe.

Det er jo fint at han har muligheten til det praktisk, men du må jo ikke undervurdere at du selv også er til hjelp for datteren din. Hvis du og faren samarbeider, så er datteren deres heldig med foreldrene i en sånn situasjon. 

[AnonymBruker]

Det er helt greit om du bare sender en kort melding om du ikke orker å ringe ham. Du trenger ikke å forklare noe, bare si at du er lei for at det skjedde. 

Anonymkode: 8d311...450

[AnonymBruker]

Så utrolig at du ikke først og fremst er glad for at han både kan og vil hjelpe?

Anonymkode: 7134d...002

[Mjart]

Ring å si unnskyld 😊 

Det er sikkert ikke en morsom samtale å ta, men jeg tørr nesten love deg at det blir bedre etterpå. Bedre enn om du ikke sier noe. 😊

Lykke til, dette går bra ❤

 

[AnonymBruker]

Sånn du oppfører deg har bok ikke hjulpet på å gi datteren din en god oppvekst. Barn av uføre blir oftere uføre selv, de fleste som blir mobbet blir ikke uføre sånn uten videre. 

Anonymkode: c1925...6f1