Er barn engsteligere for «verden» nå enn tidligere?

[AnonymBruker]

Jeg har fire «store» barn (alder 14-19), og i tillegg en jente på straks 6 år med min nye mann. Jeg synes det virker som barna nå til dags blir voldsomt overbeskyttet sammenlignet med hva som var tilfelle da mine eldre barn var små- og jeg lurer på om det rett og slett skaper en generasjon av engstelige og smånevrotiske barn?

Nå har datteren min nettopp begynt i 1. klasse, og vi inviterer derfor stadig nye barn hjem for å bli kjent med barna og foreldrene. Det er imidlertid veldig få av jentene i klassen som tør å være med datteren min hjem etter skolen- de må først komme på besøk en helg sammen med mamma og pappa (altså at mamma eller pappa er tilstede hos oss gjennom hele besøket), så kan de kanskje tørre å ta sjansen på å være hos oss alene neste gang. Dette til tross for at jeg har møtt, og småpratet med, disse jentene nesten hver dag på skolen siden begynnelsen av august.

Nå skal vi straks starte opp med vennegrupper i klassen, og da er det mange av foreldrene som bekymrer seg for hvordan dette skal gå- fordi de tenker at deres barn aldri i livet kommer til å akseptere å bli med et annet barns foreldre hjem etter skolen. En jente vi hadde besøk av (sammen med mammaen hennes) i forrige uke, var så redd at hun ikke  turte å gå ut i hagen sammen med min datter uten at moren ble med (jeg og moren satt inne og pratet), og hun turte ikke engang sitte på kjøkkenet og perle med min datter mens jeg og moren satt i stua.

Min egen datter kan også være litt sjenert og usikker i nye situasjoner og med nye folk, men hun greier fint å «bite det i seg» og stå i situasjonen, fordi hun har erfart at det som regel går raskt over. Hun er derfor aldri redd for å være med nye barn hjem heller- fordi vi har lært og vist henne at det går helt fint.

Jeg husker da hun begynte på turning da hun var 3,5, da var hun ofte litt engstelig for å være inne i turnhallen alene (vi foreldre måtte vente utenfor). Men noen av de voksne på turningen kom alltid og hjalp til og dro henne med i aktiviteten, så vi foreldre kunne gå ut. Det var ofte litt tårer akkurat i det vi skulle gå ut, men så kunne jeg se gjennom vinduet at hun storkoste seg i leken straks vi var ute. Jeg husker at mange av de andre foreldrene ikke maktet å stå i barnets reaksjon, og enten ble værende inne i turnhallen (selv om det flere ganger ble presisert at det ikke var ønskelig, siden det gjorde barna veldig ufokuserte) eller at de heller bare sluttet på turningen.

Jeg tenker at alle de foreldrene som ikke har greid å «presse» barna litegrann i retning av å kunne være alene, er de foreldrene som nå har seksåringer som overhode ikke tør å være alene hjemme hos andre barn.

Jeg kan aldri huske at vi møtte på denne problemstillingen da mine store barn var små- jeg tenker derfor at det må være noe foreldrene i dag gjør, som skaper denne utryggheten i barna. Man er liksom panisk redd for at barna skal måtte oppleve noe som helst ubehagelig (som for eksempel å bli værende alene med de andre barna og voksne i turnhallen, mens mamma går ut), og dermed lærer heller ikke barna å bli selvstendige, og at de kan greie å takle vanskelige situasjoner.

Flere som har gjort seg de samme erfaringene?

Anonymkode: 6af86...ff6

[AnonymBruker]

Du har helt rett!! Jeg ser det samme! For de som følger med litt, så ser de en sammenheng mellom det å overbeskytte barn kontra økning i angst og engstelse hos unge.

Det er når barn er utenfor sin komforsone at de lærer og utvikler seg ( skal selvsagt tilpasset alder og modenhet). Det viktigste man kan vise barn er tillit og dermed at vi som foreldre stoler på dem at de klarer dette, ergo at vi har troa på dem. Hvordan skal de få troa på at dette er noe de kan klare, dersom foreldre står med redd ansikt og ser etter dem?

Det er ganske bekymringsfullt at vi ser denne engstelsen hos flere og flere barn. Jeg tror mye handler om alt dette snakket om "trygge barn/trygge voksne", og at mange foreldre missforstår helt og tror det betyr å henge rundt barna 24/7, slik at de ikke kjenner på noe ubehag.

Anonymkode: 32e5c...ac7

[AnonymBruker]

Tror det er mere det at foreldrene er mere redd for verden enn før. Og det går ut over barna og gjør at de tror det er mye å være redd for. Jeg fikk angst som barn fordi moren min hadde angst. Unger plukker opp frykt og usikkerhet fra voksne. 

Anonymkode: ac590...31c