Hva sier man til barn ang. fraværende far?

[AnonymBruker]

Barnet er 3 år og har begynt å spørre «hvor er pappaen min?» Hva er et godt svar som er tilpasset hans alder? Han har et godt språk, men er jo bare 3 år. 
 

Faren har aldri møtt barnet og ønsker ingen kontakt. 
 

jeg har tenkt på;

-pappa er opptatt med andre ting, jobb etc. 

-pappaen din var ikke klar for å bli pappa ( skjønner en 3 åring «klar for»/ gir det forhåpninger for fremtiden?)

-pappaen din er borte

-pappaen din greier ikke være pappa.

-pappaen din er i .... (bosted) 

 

Andre forslag? Tips? Hvordan gi et godt svar, men samtidig passe på at barnet ikke tror at det er hans feil, eller ikke vet hva han skal svare når andre spør. 
 

Anonymkode: 4f595...1cc

[AnonymBruker]

Ta kontakt med en familie/barnepsykolog eller helsestasjonen for veiledning. 
Barn er veldig flinke til å skylde på seg selv, og tenke at det er noe galt med dem. Og at pappa derfor ikke liker meg/ er glad i meg. 

Anonymkode: 95400...6dc

[AnonymBruker]

Pappaen klarer ikke være pappa. Ikke si at pappaen er opptatt, da høres det ut som barnet er mindre viktig. Har snakket med barn som har en ikke fungerende pappa (og har en ikke fungerende pappa selv), og da sa jeg at ikke alle mennesker klarer å være pappa (eller mamma). 

Anonymkode: 3e491...132

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pappaen klarer ikke være pappa. Ikke si at pappaen er opptatt, da høres det ut som barnet er mindre viktig. Har snakket med barn som har en ikke fungerende pappa (og har en ikke fungerende pappa selv), og da sa jeg at ikke alle mennesker klarer å være pappa (eller mamma). 

Anonymkode: 3e491...132

Er litt redd for formuleringen «ikke klarer» det høres ut som noe man øver på og så klarer man det. Det sier jeg jo til 3 åringen hele tiden. Faren driver ikke akkurat å øver seg på å klare å bli en pappa. 
 

ts

Anonymkode: 4f595...1cc

[AnonymBruker]

Nå kan du bare svare «han er ikke her. Men jeg er her» 

Anonymkode: 7e413...e70

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå kan du bare svare «han er ikke her. Men jeg er her» 

Anonymkode: 7e413...e70

Nei, det godtas ikke. Spørsmålet var «hvor er min pappa?» Føler jeg bør gi et skikkelig svar.

 

ts

Anonymkode: 4f595...1cc

[AnonymBruker]

Jeg har sagt at pappa ikke klarer.

Selv om jeg øver meg på mye klarer jeg jo ikke alt. Dette vet barnet også. 
sånn pappa har ditt barn og d er leit men sant. 
IKKE lyg! Det blir gjennomskuet og da klandrer han set selv..! 

Anonymkode: 136ed...704

[AnonymBruker]

Kan du bare svare: Pappaen din er ikke her. Dette er vår familie, meg og deg. 

Til en på 3 år trenger det ikke være en komplisert forklaring. 

Anonymkode: 0d54f...4b5

[AnonymBruker]

Selvom dere ikke har kontakt med faren har dere vel kontakt med familien hans eller egentlig familien til barnet ditt, farmor, farfar, onkler, tanter, søskenbarn? 

Anonymkode: 1184a...890

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt at pappa ikke klarer.

Selv om jeg øver meg på mye klarer jeg jo ikke alt. Dette vet barnet også. 
sånn pappa har ditt barn og d er leit men sant. 
IKKE lyg! Det blir gjennomskuet og da klandrer han set selv..! 

Anonymkode: 136ed...704

Takk for råd! Jeg ønsker ikke å lyve. Det er bare vanskelig å vite hva som blir rett.

 

ts

Anonymkode: 4f595...1cc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan du bare svare: Pappaen din er ikke her. Dette er vår familie, meg og deg. 

Til en på 3 år trenger det ikke være en komplisert forklaring. 

Anonymkode: 0d54f...4b5

Men dette spørsmålet kommer jo fordi noen har spurt. Hva skal sønnen min svare neste gang noen spør? «Pappaen din er ikke her» er en forklaring som holder veldig kort, og som Potensielt gir rom for at det er hans feil. 
 

ts

Anonymkode: 4f595...1cc

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvom dere ikke har kontakt med faren har dere vel kontakt med familien hans eller egentlig familien til barnet ditt, farmor, farfar, onkler, tanter, søskenbarn? 

Anonymkode: 1184a...890

Nei. Ingen kontakt med noen. Faren ønsket ikke det.
 

Ser når jeg googler spørsmålet at flere foreslår at man skal fremheve mannlige kontakter, men vi har ingen. 
 

ts

Anonymkode: 4f595...1cc

[Hr. Aktiv]

Det er så trist at slike dotter ødelegger for oss som vil være pappa, men ikke får det.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Ingen kontakt med noen. Faren ønsket ikke det.
 

Ser når jeg googler spørsmålet at flere foreslår at man skal fremheve mannlige kontakter, men vi har ingen. 
 

ts

Anonymkode: 4f595...1cc

Drit i hva den idioten ønsker eller ikke ønsker. Barnet har krav på å kjenne sin familie, ifølge Barnekonvensjonen. Gjør det som er det beste for barnet og ta kontakt med familien hans/hennes. 

Anonymkode: 1184a...890

[Kenelz]

- Pappa klarer ikke å vær en pappa, men det går bra fordi du har jo en mamma som klarer å vær en mamma! 

- Ikke alle har en pappa eller mamma, men du er jo så heldig at du har en supergod mamma som er kjempe glad i deg! 

- Hmm, hvor tror du? «Vet ikke» =«Ikke jeg heller!» // «På månen, mamma!» =«Månen??? Kult!» 

Barnet er bare 3 år gammel, prøv å ikke dra så mye fokus rundt spørsmålet om pappa og heller bare gjør det litt gøyalt og raskt! Når barnet er eldre så kan man sikkert gå dypere inn i samtalen om hvor pappen er. 

Ellers om det er noe du føler at 3 åringen trenger å få snakket om så hadde jeg tatt kontakt med helsestasjon og/eller barne/familie psykolog. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Drit i hva den idioten ønsker eller ikke ønsker. Barnet har krav på å kjenne sin familie, ifølge Barnekonvensjonen. Gjør det som er det beste for barnet og ta kontakt med familien hans/hennes. 

Anonymkode: 1184a...890

Ah! Du aner ikke hvor vanskelig akkurat det har vært! I følge norsk lov har ikke besteforeldre en selvstendig samværsrett, og det er det jeg  har hvilt meg på når jeg ikje har tatt kontakt. Jeg tar på mange måter lyst til at de skal få vite om deres fantastiske barnebarn, men jeg ønsker ikke å lage et helvete for noen...

 

ts

Anonymkode: 4f595...1cc

[Repus Asserts]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt at pappa ikke klarer.

Selv om jeg øver meg på mye klarer jeg jo ikke alt. Dette vet barnet også. 
sånn pappa har ditt barn og d er leit men sant. 
IKKE lyg! Det blir gjennomskuet og da klandrer han set selv..! 

Anonymkode: 136ed...704

Enig i denne. Veldig bra svar. Bare forklar for barnet at det ikke har noe med barnet å gjøre og at det bare er fordi pappa rett og slett ikke klarer det. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kenelz skrev:

- Pappa klarer ikke å vær en pappa, men det går bra fordi du har jo en mamma som klarer å vær en mamma! 

- Ikke alle har en pappa eller mamma, men du er jo så heldig at du har en supergod mamma som er kjempe glad i deg! 

- Hmm, hvor tror du? «Vet ikke» =«Ikke jeg heller!» // «På månen, mamma!» =«Månen??? Kult!» 

Barnet er bare 3 år gammel, prøv å ikke dra så mye fokus rundt spørsmålet om pappa og heller bare gjør det litt gøyalt og raskt! Når barnet er eldre så kan man sikkert gå dypere inn i samtalen om hvor pappen er. 

Ellers om det er noe du føler at 3 åringen trenger å få snakket om så hadde jeg tatt kontakt med helsestasjon og/eller barne/familie psykolog. 

Min største greie er at jeg føler at han spør om dette fordi noen har spurt. Da føler jeg at jeg må utruste barnet med et svar. Barnet må vite selv hva det skal svare neste gang noen  spør «Hvor er faren din»?
 

ts 

Anonymkode: 4f595...1cc

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ah! Du aner ikke hvor vanskelig akkurat det har vært! I følge norsk lov har ikke besteforeldre en selvstendig samværsrett, og det er det jeg  har hvilt meg på når jeg ikje har tatt kontakt. Jeg tar på mange måter lyst til at de skal få vite om deres fantastiske barnebarn, men jeg ønsker ikke å lage et helvete for noen...

 

ts

Anonymkode: 4f595...1cc

Det stemmer at de ikke har samværsrett, men det betyr ikke at de ikke har lov til å treffe barnebarnet sitt. Når du er så feig at du ikke tør å ta kontakt med dem er det faktisk bare én person du skader, barnet ditt. Du holder ham/henne unna halvparten av familien hans/hennes, og han/hun går glipp av en kjempestor berikelse.
Beklager hvis du synes jeg er for hard mot deg, men jeg synes faktisk det er ordentlig dårlig gjort av deg å hindre barnet ditt i å bli kjent med familien sin. Skjønner tanken din om ikke å tirre faren, men han har hatt over tre år på seg til å skjønne at han har et barn. Han kommer ikke til å plutselig snu om og bli en tilstedeværende og god far. Han driter i barnet, da kan du fint la være å bry deg om hans eventuelle såre følelser. Du gjør det eneste rette ved å kontakte familien. Og hvis de ikke ønsker kontakt, så har du i det minste gjort det riktige og kan ha god samvittighet den dagen barnet ditt spør deg om hvorfor ikke han/hun har noen farmor, farfar, onkel osv. 

Anonymkode: 1184a...890

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer at de ikke har samværsrett, men det betyr ikke at de ikke har lov til å treffe barnebarnet sitt. Når du er så feig at du ikke tør å ta kontakt med dem er det faktisk bare én person du skader, barnet ditt. Du holder ham/henne unna halvparten av familien hans/hennes, og han/hun går glipp av en kjempestor berikelse.
Beklager hvis du synes jeg er for hard mot deg, men jeg synes faktisk det er ordentlig dårlig gjort av deg å hindre barnet ditt i å bli kjent med familien sin. Skjønner tanken din om ikke å tirre faren, men han har hatt over tre år på seg til å skjønne at han har et barn. Han kommer ikke til å plutselig snu om og bli en tilstedeværende og god far. Han driter i barnet, da kan du fint la være å bry deg om hans eventuelle såre følelser. Du gjør det eneste rette ved å kontakte familien. Og hvis de ikke ønsker kontakt, så har du i det minste gjort det riktige og kan ha god samvittighet den dagen barnet ditt spør deg om hvorfor ikke han/hun har noen farmor, farfar, onkel osv. 

Anonymkode: 1184a...890

Jeg er i samme situasjon som Ts og kan fortelle deg at så enkelt er det ikke. Mange menn lager et rent HELVETE hvis man våger å kontakte familien deres på noen som helst måte, for i deres hodet så gjør det dem til syndebukker. De fleste oppegående mødrene vil bedre for barna sine enn at de skal høre en ustabil far rundt mor fordi han har klikket i vinkel kun fordi hun har kontaktet foreldrene hans.

Anonymkode: 935a7...4c2