Hvordan takler dere nær familie med alkoholproblem?

[AnonymBruker]

Jeg er i en veldig tung periode, og kjenner jeg trenger å prate med noen i samme/lignende situasjon... 

Uten å utlevere for mye i fare for å bli gjenkjent, sliter jeg med relasjonen med mine foreldre hvor en av dem har utviklet et alvorlig alkoholproblem i de senere årene (etter jeg ble voksen). 

Det er ikke hver sammenkomst det er et problem - noen ganger klarer han å holde seg edru, og da er alt fint! Men dessverre er det blitt fåtall av dem i det siste, og det gjør all kontakt med mine foreldre veldig trist og tungt. For alt dreier seg om fyllet hans, hva han har gjort og ikke gjort på de dagene/ukene han har gått på flatfyll. 

 

Det er en veldig "fastlåst" situasjon, fordi min far vil ikke anerkjenne at han har et problem, og mor vil ikke gå fra han.. Noe som gjør at det hele er veldig sårt og føles håpløst

Jeg har innsett at dette er noe jeg nå leve med, noe jeg sliter med. Å være rundt han beruset suger hele energien ut av meg, og jeg føler meg helt "tom" etter å ha tilbringt tid hos dem.. Så for å skåne meg selv må jeg ta avstand og ta lite kontakt, men jeg sliter da også med dårlig samvittighet ovenfor min mor som lever i dette og ikke har gjort noe "galt".. 

Hvordan og hva gjør dere for å takle slikt? 

Anonymkode: 6de96...fdb

[Humle Brumle]

Din mor er voksen og må finne ut av dette selv. Det er ikke ditt ansvar! Forstår at dette er svært tungt. Hvis du googler, pårørende støtte av rusmisbrukere eller noe sånt kan du kanskje finne en støttegruppe eller noe som kan hjelpe deg❤️

[sommerfugl154]

Har en far som var sånn i mange år. Løsningen ble å stille et ultimatum: "enten så møtes vi når du er edru, ellers så møtes vi ikke"

Du er ikke pliktet til å tilbringe tid med en som drikker, uansett om han er faren din eller ikke.

Følte også på det samme som du sier i forhold til å være sammen med en som drikker for mye.. suger all energien og positiviteten ut av deg.

Så for å beskytte meg selv måtte jeg bare distansere meg og la han ta ansvar for sitt eget liv.

De er voksne, de kan ta egne valg, det eneste du kan gjøre er å utrykke bekymring og deretter skåne deg selv litt. 

Det er lov å kjenne på at det er tungt ❤

[AnonymBruker]

10 hours ago, Humle Brumle said:

Din mor er voksen og må finne ut av dette selv. Det er ikke ditt ansvar! Forstår at dette er svært tungt. Hvis du googler, pårørende støtte av rusmisbrukere eller noe sånt kan du kanskje finne en støttegruppe eller noe som kan hjelpe deg❤️

Jeg skjønner at hun må ta ansvar selv for sitt liv, det er derfor jeg har tatt mer avstand. Men jeg vil jo ikke kutte henne helt ut, det hadde jeg ikke klart 😕 Takk for tips om støttegruppe, det skal jeg sjekke ut ❤️

 

Anonymkode: 6de96...fdb

[AnonymBruker]

Stiller ultimatum : Jeg kommer ikke/vil ikke møte dere om pappa skal drikke alkohol - ikke så mye som et glass.

Må sette hardt mot hardt. har også sagt at om han drikker en julaften til, er det siste juleften de ser meg. Han drikker aldri når jeg kommer lenger, mye bedre

Anonymkode: e8c20...c6b

[AnonymBruker]

10 hours ago, sommerfugl154 said:

Har en far som var sånn i mange år. Løsningen ble å stille et ultimatum: "enten så møtes vi når du er edru, ellers så møtes vi ikke"

Du er ikke pliktet til å tilbringe tid med en som drikker, uansett om han er faren din eller ikke.

Følte også på det samme som du sier i forhold til å være sammen med en som drikker for mye.. suger all energien og positiviteten ut av deg.

Så for å beskytte meg selv måtte jeg bare distansere meg og la han ta ansvar for sitt eget liv.

De er voksne, de kan ta egne valg, det eneste du kan gjøre er å utrykke bekymring og deretter skåne deg selv litt. 

Det er lov å kjenne på at det er tungt ❤

Hadde foreldrene mine skilt lag hadde jeg gjort det samme som deg for lenge siden, men problemet her er at siden mor ikke vil gå, ville dette gått ut over henne også 😕 Når vi har snakket med far skjerper han seg gjerne en liten periode, før han går rett tilbake i gamle spor og later som ingenting..

Synes det var tøft av deg å gjøre som du gjorde da, og håper du har det bedre idag ❤️

Anonymkode: 6de96...fdb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Stiller ultimatum : Jeg kommer ikke/vil ikke møte dere om pappa skal drikke alkohol - ikke så mye som et glass.

Må sette hardt mot hardt. har også sagt at om han drikker en julaften til, er det siste juleften de ser meg. Han drikker aldri når jeg kommer lenger, mye bedre

Anonymkode: e8c20...c6b

Akkurat dette snakket jeg med samboeren min om igår. Jeg vil gi dem beskjed på forhånd om at hvis han er full når vi kommer, så snur vi i døren. Ifjor ble julen ødelagt av drikkingen hans, og dette vil jeg aldri mer oppleve igjen! 

Så bra at han hørte på deg og slutta! ❤️

Anonymkode: 6de96...fdb

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette snakket jeg med samboeren min om igår. Jeg vil gi dem beskjed på forhånd om at hvis han er full når vi kommer, så snur vi i døren. Ifjor ble julen ødelagt av drikkingen hans, og dette vil jeg aldri mer oppleve igjen! 

Så bra at han hørte på deg og slutta! ❤️

Anonymkode: 6de96...fdb

Skjønner deg godt! Var litt dårlig stemning de første gangene, men måtte bare fortsette å sette ultimatum og ikke gi etter. Ga klar beksjed at det er greit at han ikke innser det selv, men jeg nekter å være med de om han drikker alkohol. Gikk seg til!

 

Lykke til! ❤️

Anonymkode: e8c20...c6b

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Skjønner deg godt! Var litt dårlig stemning de første gangene, men måtte bare fortsette å sette ultimatum og ikke gi etter. Ga klar beksjed at det er greit at han ikke innser det selv, men jeg nekter å være med de om han drikker alkohol. Gikk seg til!

 

Lykke til! ❤️

Anonymkode: e8c20...c6b

Ser for meg at det vil bli en konflikt med min far også.. Han er til vanlig veldig dårlig til å takle kritikk 😅 Men vi får se. Jeg håper jo at han tar det til seg og hører... 

Anonymkode: 6de96...fdb

[AnonymBruker]

Jeg er i nesten akkurat samme situasjon som deg, min mor har utviklet et alvorlig rusproblem etter jeg har blitt voksen. Hun ruser seg på alkohol og legemidler, og den siste tiden har det virkelig tatt av. Mistet sertifikatet etter å krasjet i påvirket tilstand, opparbeidet seg enorm gjeld og står i fare for å miste jobben. Arbeidsgiveren hennes kontaktet meg faktisk nå for ledes (noe jeg syns var svært uprofesjonelt). 

Det vanskeligste er at jeg ser mindre og mindre av den personen som moren min er, og mer og mer en narkoman uten noe personlighet. Rusen kommer fremfor alt, barn, barnebarn, jobb og mann. Hun kan isolere seg i dagevis på rommet sitt for å ruse seg "i fred". 

Har forsøkt å presse, lokke og lure henne til avrusning, men jeg og faren min har gitt opp. Hun nekter, rusen er det nye livet hennes, og det eneste som betyr noe. Den siste tiden har tankene mine oftere og oftere gått inn på at jeg håper hun tar en overdose, noe jeg selvfølgelig har veldig dårlig samvittighet for. 

Anonymkode: 11f7e...9f0

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er i nesten akkurat samme situasjon som deg, min mor har utviklet et alvorlig rusproblem etter jeg har blitt voksen. Hun ruser seg på alkohol og legemidler, og den siste tiden har det virkelig tatt av. Mistet sertifikatet etter å krasjet i påvirket tilstand, opparbeidet seg enorm gjeld og står i fare for å miste jobben. Arbeidsgiveren hennes kontaktet meg faktisk nå for ledes (noe jeg syns var svært uprofesjonelt). 

Det vanskeligste er at jeg ser mindre og mindre av den personen som moren min er, og mer og mer en narkoman uten noe personlighet. Rusen kommer fremfor alt, barn, barnebarn, jobb og mann. Hun kan isolere seg i dagevis på rommet sitt for å ruse seg "i fred". 

Har forsøkt å presse, lokke og lure henne til avrusning, men jeg og faren min har gitt opp. Hun nekter, rusen er det nye livet hennes, og det eneste som betyr noe. Den siste tiden har tankene mine oftere og oftere gått inn på at jeg håper hun tar en overdose, noe jeg selvfølgelig har veldig dårlig samvittighet for. 

Anonymkode: 11f7e...9f0

Huff, dette var trist å lese. Føler med deg! ❤️

Det du skriver om at du håper at hun tar overdose, er tanker jeg også har.. På en måte skulle jeg ønske at min far fikk et illebefinnende, som gjør at han "våkner" og kommer seg utav alkoholrusen. Tror det er helt normalt å ha slike tanker når situasjonen føles håpløs.. 

Anonymkode: 6de96...fdb

[sommerfugl154]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hadde foreldrene mine skilt lag hadde jeg gjort det samme som deg for lenge siden, men problemet her er at siden mor ikke vil gå, ville dette gått ut over henne også 😕 Når vi har snakket med far skjerper han seg gjerne en liten periode, før han går rett tilbake i gamle spor og later som ingenting..

Synes det var tøft av deg å gjøre som du gjorde da, og håper du har det bedre idag ❤️

Anonymkode: 6de96...fdb

Ja jeg forstår det, men det er jo heller ikke ditt ansvar å stille opp fordi moren din blir påvirket negativt av dette også... Her må alle ta ansvar for seg selv og sitt liv. Ja det er foreldrene dine, men de er voksne mennesker og må kunne ta egne, voksne valg. Også moren din

Du blir påvirket veldig negativt av dette og det er urimelig av moren din å forvente at du står i dette sammen med henne, når hun selv har valget om å stille er ultimatum til faren din, men likevel velger å jatte med og leve med han.

Skjønner at kjærligheten står sterkt, men hun kunne jo krevet avrusning mot at de fortsetter å leve sammen.

Det valget må hun ta selv, og stå til ansvar for selv.

Jeg brukte laaaang tid på å komme frem til og klare å gjøre dette! Pappa begynte når jeg var 14 og da tok jeg fulle og hele ansvaret for han 😥💔 på slutten av vgs klarte jeg ikke mer og måtte begynne å distansere meg, og i 20 årene har jeg vært knalltydelig på nulltoleranse for drikking hvis vi skal møtes.

Det går mye bedre med meg i dag da, pappa skjerpet seg veldig etter noen år, han skjønte litt og litt at ved å drikke og ruse seg på piller så mye så skjøv han oss barna unna. Nå har jeg og brødrene mine jobbet opp et veldig godt forhold igjen med pappa, men det var ca 10 år som var veldig mørke...

Så ikke mist håpet, det kan bli bedre, men han må gjøre jobben selv - ikke du ❤❤

[AnonymBruker]

Jeg har også vært i samme situasjon. Min far fikk problemer med alkohol etter jeg ble voksen. Helt jævlig å sitte i «hyggelige» familiesammenkomster. Til slutt tok jeg og min søster affære, vi ringte fastlegen hans, og han lovet å ringe han. Hva som ble sagt og gjort, vet jeg ikke, men vi satte oss også ned sammen med han, og forlangte at han fikk orden på ting, særlig for mamma sin del. Etter dette ble ting faktisk bra. Tenker med gru på alle barn som ikke har noe annet valg enn å måtte bo sammen med omsorgspersoner som drikker😔

Anonymkode: a998e...f91

[AnonymBruker]

Pappa må alltid ha alkohol for å kose seg. Han forandrer seg med en gang og man merker at han har drekt. Dette er flere ganger i uka. Mamma holder igjen, men nå som vi ungene er nesten voksne setter han seg gjerne med med søsknene mine og deres venner når de har fest her hjemme. Det er så flaut. Pappa tror han er så kul men alle ler jo av han egentlig.

Anonymkode: d9058...14c

[Nymerïa]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde foreldrene mine skilt lag hadde jeg gjort det samme som deg for lenge siden, men problemet her er at siden mor ikke vil gå, ville dette gått ut over henne også 😕 Når vi har snakket med far skjerper han seg gjerne en liten periode, før han går rett tilbake i gamle spor og later som ingenting..

Synes det var tøft av deg å gjøre som du gjorde da, og håper du har det bedre idag ❤️

Anonymkode: 6de96...fdb

Er det en mulighet å konsentrere seg om moren din, invitere henne med på hyggelige ting dere to kan gjøre sammen? Snakk om helt andre ting enn faren din, han kan du ikke gjøre noe med. Du kan heller ikke gjøre noe med at moren din vil bli i forholdet, det er hennes avgjørelse.

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i en veldig tung periode, og kjenner jeg trenger å prate med noen i samme/lignende situasjon... 

Uten å utlevere for mye i fare for å bli gjenkjent, sliter jeg med relasjonen med mine foreldre hvor en av dem har utviklet et alvorlig alkoholproblem i de senere årene (etter jeg ble voksen). 

Det er ikke hver sammenkomst det er et problem - noen ganger klarer han å holde seg edru, og da er alt fint! Men dessverre er det blitt fåtall av dem i det siste, og det gjør all kontakt med mine foreldre veldig trist og tungt. For alt dreier seg om fyllet hans, hva han har gjort og ikke gjort på de dagene/ukene han har gått på flatfyll. 

 

Det er en veldig "fastlåst" situasjon, fordi min far vil ikke anerkjenne at han har et problem, og mor vil ikke gå fra han.. Noe som gjør at det hele er veldig sårt og føles håpløst

Jeg har innsett at dette er noe jeg nå leve med, noe jeg sliter med. Å være rundt han beruset suger hele energien ut av meg, og jeg føler meg helt "tom" etter å ha tilbringt tid hos dem.. Så for å skåne meg selv må jeg ta avstand og ta lite kontakt, men jeg sliter da også med dårlig samvittighet ovenfor min mor som lever i dette og ikke har gjort noe "galt".. 

Hvordan og hva gjør dere for å takle slikt? 

Anonymkode: 6de96...fdb

Føler med deg. 
dette er akkurat slik vi har hatt det i noen år.
mange år med forsøk på endring, med profesjonell hjelp også. 

Men nå er det blitt 5 år helt uten besteforeldre.
Fordi svigerfar drikker altfor mye, og svigermor valser inn og ut av flaska Til tider hun også. så undergraver hun problemet i perioder, Og er fortvila, og redd for fremtiden uka etter. 

de lever i en slags fornektelse, vi må ta ansvar for barna, Vi har null kontakt, og det kommer nok aldri til å forandre seg. 
 

Anonymkode: 8529e...517

[AnonymBruker]

13 hours ago, sommerfugl154 said:

Ja jeg forstår det, men det er jo heller ikke ditt ansvar å stille opp fordi moren din blir påvirket negativt av dette også... Her må alle ta ansvar for seg selv og sitt liv. Ja det er foreldrene dine, men de er voksne mennesker og må kunne ta egne, voksne valg. Også moren din

Du blir påvirket veldig negativt av dette og det er urimelig av moren din å forvente at du står i dette sammen med henne, når hun selv har valget om å stille er ultimatum til faren din, men likevel velger å jatte med og leve med han.

Skjønner at kjærligheten står sterkt, men hun kunne jo krevet avrusning mot at de fortsetter å leve sammen.

Det valget må hun ta selv, og stå til ansvar for selv.

Måtte bruke noen minutter på å ta innover meg det du skrev her... Du har helt rett! Jeg har nå lenge satt mine egne behov til side for mor sin del, og det er ikke sånn det skal være! 

Jeg må ta mot til meg og snakke med henne. Det vil ikke bli lett siden hun (egentlig begge) er av typen som aldri snakker om ting og later som ingenting. Men denne sirkelen må hun bryte seg ut av! 

 

Jeg brukte laaaang tid på å komme frem til og klare å gjøre dette! Pappa begynte når jeg var 14 og da tok jeg fulle og hele ansvaret for han 😥💔 på slutten av vgs klarte jeg ikke mer og måtte begynne å distansere meg, og i 20 årene har jeg vært knalltydelig på nulltoleranse for drikking hvis vi skal møtes.

Det går mye bedre med meg i dag da, pappa skjerpet seg veldig etter noen år, han skjønte litt og litt at ved å drikke og ruse seg på piller så mye så skjøv han oss barna unna. Nå har jeg og brødrene mine jobbet opp et veldig godt forhold igjen med pappa, men det var ca 10 år som var veldig mørke...

Så ikke mist håpet, det kan bli bedre, men han må gjøre jobben selv - ikke du ❤❤

Får veldig vondt av å lese dette - tenk at ei så ung jente bar på dette ansvaret! Så bra at du brøt ut av det og har det bedre idag! ❤️ Og ikke minst at forholdet til faren din bedret seg! Det håper jeg skjer med meg også

 

Anonymkode: 6de96...fdb

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Pappa må alltid ha alkohol for å kose seg. Han forandrer seg med en gang og man merker at han har drekt. Dette er flere ganger i uka. Mamma holder igjen, men nå som vi ungene er nesten voksne setter han seg gjerne med med søsknene mine og deres venner når de har fest her hjemme. Det er så flaut. Pappa tror han er så kul men alle ler jo av han egentlig.

Anonymkode: d9058...14c

Så pinlig det må være for dem 🙈 Regner med at søskene dine bor hjemme? Tenker med gru hvis dette hadde foregått mens jeg bodde hjemme 😕 Stakkars barn ❤️

Anonymkode: 6de96...fdb

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har også vært i samme situasjon. Min far fikk problemer med alkohol etter jeg ble voksen. Helt jævlig å sitte i «hyggelige» familiesammenkomster. Til slutt tok jeg og min søster affære, vi ringte fastlegen hans, og han lovet å ringe han. Hva som ble sagt og gjort, vet jeg ikke, men vi satte oss også ned sammen med han, og forlangte at han fikk orden på ting, særlig for mamma sin del. Etter dette ble ting faktisk bra. Tenker med gru på alle barn som ikke har noe annet valg enn å måtte bo sammen med omsorgspersoner som drikker😔

Anonymkode: a998e...f91

Så godt å lese at det ordna seg! ❤️

Anonymkode: 6de96...fdb

[AnonymBruker]

12 hours ago, NymeriaRhoynar said:

Er det en mulighet å konsentrere seg om moren din, invitere henne med på hyggelige ting dere to kan gjøre sammen? Snakk om helt andre ting enn faren din, han kan du ikke gjøre noe med. Du kan heller ikke gjøre noe med at moren din vil bli i forholdet, det er hennes avgjørelse.

Dessverre er min far veldig "avhengig" av mor, så hvis jeg skulle tatt henne med uten han ville det blitt dårlig stemning... 

Anonymkode: 6de96...fdb