Hvor ofte krangler du og din kjære?

[Gjest krangleguri]

Huff, hadde en forferdelig krangel med min mann i natt. Har nesten ikke fått sove, og er rimelig sliten og oppgitt. Vi krangler egentlig ganske ofte føler jeg, men vet jo ikke helt hva som er "normalt" da. Skikkelig krangling med skriking, hyling og grining blir det gjerne en gang i måneden eller så vil jeg anslå. Innimellom der er det gjerne et par små diskusjoner. Orker ikke å gå inn på her hva vi bruker å diskutere, er i første omgang bare nysgjerrig på hvor ofte andre par krangler??! Føler at få venninner som er i stabile forhold egentlig tør å innrømme slike ting, derfor spør jeg her.

[Gjest Dilla]

Først og fremst vil jeg si at jeg håper dere blir venner igjen raskt. Det er jo så jævlig den følelsen man (i hvertfall jeg) har etter en krangel.

Jeg har vel egentlig ikke noen ordentlig statistikk på hvor ofte jeg og min kjære krangler, men sånne skikkelige kranglinger som du nevner vil jeg vel anslå til en 5 ganger i året kanskje. Ellers er det jo selvfølgelig diskusjoner innimellom også.

Men når det er sagt, min samboer og jeg har vidt forskjellige definisjoner av krangling. Jeg er oppdratt til å være selvstendig og si hva jeg mener. Jeg er også oppdratt til at selv om man er uenige og diskuterer en ting så betyr ikke det at man krangler og er uvenner. Min samboer derimot kommer fra en "rolig" familie hvor aldri noen krangler, men heller baksnakker hverandre og hvor ingen egentlig liker hverandre, men for all del, holder fasaden! Så når jeg synes at jeg og min samboer har en vanlig sunn diskusjon og jeg kanskje hever stemmen et halvt hakk, synes han at vi krangler og at jeg er sur.

Så etter min definisjon krangler vi omtrent aldri, mens han synes sikkert at vi krangler annenhver dag.

[Gjest Milah]

Vi krangler ofte. I hvertfall et par ganger i uka. Men nå er jeg en ganske kranglete person, og har behov for å blåse ut. Men nå snakker jeg ikke om store alvorlige krangler, de har vi mye sjeldnere!

[Gjest SumoBryter]

I perioder mindre og andre perioder mere... Når noe nytt skjer og det er forandringer i hverdagen blir det kanskje hver kveld i en uke... men så kan det gå måneder uten krangel også, hvis vi er uten barn, krangler vi aldri.

[Gjest gjest1]

I det siste har vi egentlig kranglet endel, noe som er veldig ulikt oss. Men det er stort sett bare helt teite krangler. Vi holder på å pusse opp en leilighet og er begge ganske oppgitt over hvor utrolig lang tid det tar - noe som gjør at vi har ekstremt kort lunte begge to. Så da blir det gjerne en liten krangel ut av noe helt banalt noe - som igår hvor vi klarte å krangle om hvor dumme skruene fra Biltema er. (?? Ikke spør - jeg skjønner ikke nå helt hva det egentlig var å krangle om. Var vel bare litt frustrasjon som måtte ut)

Flere har sagt til oss at vi er det mest harmoniske paret de vet om, det er ikke mye krangling mellom oss. Vi diskuterer rett som det er, og det kan nok til tider være litt amper stemning men stort sett vil jeg ikke kalle det krangling.

Så jeg tror egentlig vi krangler mindre enn de fleste. Ut fra hva venninnene mine forteller så høres det hvertfall ut som om de krangler mye mer enn oss. Heldigvis for oss :rosasmil:

Endret 21. juli 2005 av Titta

[Malama]

Krangling slik du beskriver, det har vi aldri gjort i løpet av de 4 årene vi har vært sammen.

Uenige kan vi være, diskutere kan vi gjøre (Diskutere er altså når vi snakker om ting der vi ikke er helt enige, men uten å skrike, grine eller si ting vi senere vil angre på, bare snakker om våre ulike ståpunkt og forsøkerå finne en felles løsning). Det er mer samtale da. Vi har heller "tårevåte samtaler" ca en gang i måneden, typsik mine pms-dager da jeg tåler veldig lite (mens siden jeg ikke har hatt mens på over to måender nå så har det vært lite av det der også...) Sånne dager kan jo jeg finne på å grine bare fordi han minner meg på at jeg skulle henge opp klær for en time siden, men har glemt av det. Det er slett ikke krangling disse tåresamtalene heller, bare hormonutløp...

Nei, vi krangler ikke vi. Jeg er oppdratt til å snakke sammen, og diskutere, men ikke krangle, og ingen av oss er sånn kranglete av oss egentlig, derfor har vi klart oss uten. Heldigvis, Jeg kan ikke fordra å krangle. (For, ja, jeg har selvsagt gjort det jeg også, men det var i tenåra, når jeg selvsagt krangla med min bror ofte, og min mor også, men det var jo bare en periode)

[Arkana]

Vi har kanskje kranglet én gang i løpet av de seks årene vi har vært sammen, og jeg husker ikke engang hva vi kranglet om. Vi kan være uenige og diskutere om ting, men krangler gjør vi ikke. Det skal mye til for at jeg skal heve stemmen og krangle med noen, det skaper bare uhygge og fører ikke til noe godt, det liker ingen av oss. Så det unngår vi og klarer det også heldigvis.

[Gjest Dilla]

"Sånne dager kan jo jeg finne på å grine bare fordi han minner meg på at jeg skulle henge opp klær for en time siden, men har glemt av det."

En helt annen diskusjon egentlig, men hvorfor kan han ikke henge opp klærne selv i stedet for å minne deg på å gjøre det etter en time?

[Gjest Eini]

Det hender at vi diskuterer, at den ene irriterer seg over den andre elller at vi er uenige om ting. Sånne krangler du beskriver har vi ikke hatt på flere år.

Samboeren min spurte faktisk for en stund siden om det var noe galt med oss siden vi krangler så sjeldent...

[blomst<3]

Nå er jeg ikke gift eller noe, men har vært sammen min kjære i 7 mnd. Vi har aldri kranglet. Kanskje ikke bare positivt?

Noen ganger tror jeg det er sunt med en krangel, men blir det for ofte blir det bare slitsomt.

Savner ikke å krangle med kjæresten, men har fått flere kommentarer som "er dere to aldri uenige?" Og vi er faktisk veldig sjeldent uenige, og de få gangene vi er det, så krangler vi ikke. Begynner å lure på om vi er litt unormale...

[Gjest Piper]

Vi krangler faktisk aldri, og det er utrolig deilig. Ingen av oss skriker eller hyler, men snakker normalt selv om vi er uenige om visse ting. Vi kan ha heftige diskusjoner, men som sagt ingen krangling.

kanskje dere burde avsluttet samtalen før den ble for gale, for så å ta den opp igjen når dere begge var rolig. det kommer jo som regel ikke noe godt ut av hyling og skriking. Derfor hadde det vært lurt om dere klarte å snu dere og gå der i fra, for å roe dere ned på hvert deres hold.

[Trampe]

Vi har hatt en krangel i løpet av vår tid sammen der vi var skikkelig sinte begge to. Det skjer såklart at vi diskuterer litt, men det å bli skikkelig sint, rope og gråte er uhyre sjeldent her i huset. Og godt er det.

[Gjest Moonshadow]

....

Endret 14. august 2005 av Moonshadow

[Gjest Guest]

Er kjæresten din narkoman moonshadow? Håper dere kommer igjenom det og at han søker og vil ta imot hjelp så han får det bedre

[Gjest Bhsiltsk]

Aldri i løpet av seks år.

[Gjest Vindelspev]

Vi krangler ikke, iallfall ikke om det som defineres som krangling er skriking, skjellsord og faenskap. Er det noe, så diskuterer vi det og finner en løsning sammen. Begge (vel, mest jeg igrunn) har dårlige dager der man kan ta det utover partner ved å være sur og grinete for småting o.l, men ikke "verre" enn som så. Jeg fikser ikke folk som kommuniserer på den måten, fikk nok av det i barndommen.

[Pepita]

Jeg pleier å si at jeg krangler ofte!

Men sånne krangler med tårer og skriking og uvennskap har vi vel kanskje 1 gang i året.

Smådiskusjoner og litt småuvennskap, som jeg kaller krangling, er oftere!

Kan jo være for alt!

Men det kalles vel diskusjon og ikke krangling...

Så nei, vi krangler ikke mye!

[Nella]

Aldri kranglet med noe hyl og skrik nei. Egentlig har vi lite å krangle om så det ender med at vi noen ganger får noen helt utrolige teite bagateller å diskutere. Så er det bare til å le av etterpå.

Finner igrunn stort sett ut av ting så vi slipper å krangle. Blir det uenighet så er det jeg som er litt småfurten og må gå meg en tur eller noe.

Går ikke å krangle med sambo jo Han bare spør om jeg har tenkt til å være sur lenge eller om jeg kan si ifra når han kan snakke til meg igjen og så fortsetter han med det han gjorde.

[Gjest Moonshadow]

...........

Endret 14. august 2005 av Moonshadow

[Malama]

"Sånne dager kan jo jeg finne på å grine bare fordi han minner meg på at jeg skulle henge opp klær for en time siden, men har glemt av det."

En helt annen diskusjon egentlig, men hvorfor kan han ikke henge opp klærne selv i stedet for å minne deg på å gjøre det etter en time?

←

Vel, altså, det med klærna var bare ment som et eksempel på "en filleting som ikke betyr noe". Klart han kan henge dem opp selv, men om han minner meg på det r det fordi jeg har sagt "jeg må henge opp klærna når de er fredige" og å glemmer jeg det, og så etter en stund kan han si "hang du opp de klærna i sted, eller?" I utgangspunktet er klesvasken mitt ansvar, og oppvasken hans, selv om vi selvsagt deler på når det passer seg, men siden det altså er min jobb på en måte er det naturlig at han heller spør om jeg gjorde det når han ikke kan huske at jeg gjorde det enn å gå og gjøre det, da ville jeg jo grått av den del også (gråter jeg fordi han minner meg på det er det fordi jeg "er ikke god nok husmor" og det blir jo ikke bedre av at han må gjøre det for meg. Mine totalt irrasjonelle reaksjoner dagen før mens bare.)