Venninne?

[reddelinnea]

Jeg har ikke forsøkt grupperterapi fordi jeg klarer så vidt å snakke alene med psykologen. Hvis det hadde vært flere som hørte på hadde det vært enda værre. Er så redd for mennesker jeg.

Eksponeringsterapi har jeg prøvd selv. Jeg gjør hele tiden ting som jeg ikke tør, men blir ikke noe bedre av dette. Er like redd og har like mye angst uansett jeg.

Masse klemmer tilbake

[Englepus]

Har slitt med depresjon selv, men aldri angst. Det er ikke godt å ha det sånn.

Har du prøvd å kontakte Angstringen ?

Eller OssMedAngst.

Der kan du være anonym og skrive med andre som sliter med angst. Kanskje det kan hjelpe litt.

Håper det går bedre med deg etterhvert!

[Anglofil]

Hei du

Jeg sender deg en pm i morgen, er det greit?

Men jeg vil at du skal vite at du ikke er alene, og at jeg slet med disse tankene selv, gjennom hele barneskolen. Jeg fant heldigvis karaten, og den har så og si reddet meg. Men jeg tenker på deg, og håper så inderlig at du finner deg noen venner her inne, uansett vil jeg være en venn for deg, om du ønsker det. Du er ei jente med mange flotte kvaliteter, og du virker som en spennende person som jeg har veldig lyst til å bli kjent med. Og siden du kjenner så altfor godt de følelsene som jeg har slitt med, og sitter med disse tankene som jeg tildels sliter med litt enda, så tror jeg at vi kan kanskje hjelpe hverandre? Uansett, jeg ønsker deg god natt, så sender jeg deg en melding i morgen.

Mvh Yvonne

[Gjest *Sexy*Cat*]

Til reddelinnea:

Hva er du redd for?

Og hva er det som gjør at du ikke klarer å snakke til psykologen?

Hjelper det ikke å tenke at "dette er noe han jobber med, han har sett værre folk enn meg, og dette ser han hver dag"?

Bare spør, for jeg lurer... Jeg forstår meg ikke helt på sosial angst, men prøver...

[Anglofil]

Hvis man har hele livet, slik som meg, fått høre at man ikke er verdt noe, da blir det til at man tilslutt tror på det. Det gjorde jeg i mange år, og hvis man f. eks misslykkes, etter de standardene man setter for seg selv, så blir det enda vanskeligere å komme seg ut av det. Disse tankene er ikke rasjonelle, men det er følelser svært sjelden.

Mvh Yvonne

[reddelinnea]

Jeg vet ikke hva jeg er redd for. Er bare redd for alt og alle. Redd nå også. Det er så slitsomt å alltid være så redd. Jeg er så redd at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre? Er det noen andre redde her? Hva gjør dere med redselen deres? Tusen takk for svar.

[reddelinnea]

Jeg synes det er vanskelig å prate. Vanskelig å prate med psykologen også. Føler meg bare dum. Føler meg så misslykka og udugelig iforhold til alle andre. Jeg er redd for sosiale ting. Og det er liksom sosialt å prate med psykologen. Etter timene hos psykologen får jeg store ettervirkninger. Blir mere redd og mere angst etterpå i noen dager. Slitsomt. :grine2:

[reddelinnea]

Jeg har fått høre nesten hele livet at jeg ikke er verdt noe. På skolen ble jeg masse mobba, og da følte jeg meg dum. Og var veldig lei meg. Gråt meg i søvn mange ganger og var veldig trist og lei inne i meg. Følte at jeg var dum, og misslykka siden jeg bare trakk meg unna de andre. Jeg var så stille og beskjeden og turte ikke å si ifra til lærerne heller. Da ble jeg bare enda mere lei meg, fordi jeg ikke turte å ta igjen. Det gikk veldig innpå meg psykisk.

[Englepus]

Her er et eget forum for mennesker med sosial angst

http://sosfob.com/

Har desverre ikke noe erfaring med angst selv, men er en racer på å finne info om ting.

Har du prøvd å jobbe med degselv? Prøve å tenke positive tanker, fokusere på hva du er flink til og at du er like bra som alle andre?

For det er du nemlig!

Hjelper det om du setter deg små mål og prøver å gjøre litt av det du er redd for?

Bare noen tanker fra ei som og syns det er vanskelig å snakke om tanker og følelser.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke erfaring fra det du sliter med, men synes veldig synd på deg.

Kan ikke forestille meg hvor ille du har det.

Vil prøve å komme med et par tips:

- Få deg en hobby/interesse som du liker (fotografering, maling, planter, skriving, musikk, filmer,løping hva som helst..) Ved å ha en hobby, så kan man "skjule" seg litt bak den og slippe å gi så mye av seg selv når man er i kontakt med andre mennekser. Så kanskje blir man litt tryggere etterhvert.

- Prøv å bli kvitt "sorry at jeg eksisterer" holdninga. Skjønner at det er vanskelig, har til tider vært litt slik selv. Istedenfor å si "unnskyld" hele tiden, så tving frem et smil så kanskje det blir litt humoristisk istedenfor.

Ønsker deg lykke til videre og husk at du er like mye verdt som alle andre!

[lillesky]

Det med dyr er liksom ikke helt det samme... Jeg har både katt og hund, men det er den menneskelige kontakten som er viktig!

Hva med å skrive ned ting og vise det til psykologen? Det har jeg tenkt til å gjøre, for jeg synes også det er flaut å fortelle/prate om alt...

Kjenner meg igjen i flere av de tingene du nevner.

Send meg gjerne en pm.

[Gjest Gjest]

Der det står: Quote.

←

På siden står det siter....

[Gjest Gjest]

Minner meg om knøttet, i hvem skal trøste knøttet.

[Gjest synseren]

Kjære reddelinnea, du blir ikke tryggere av å sitte inne å "dyrke" angsten. Du må utfordre angsten helt til du mestrer den. Vet selv hvordan det er å føle seg redd hele tiden, det tar mye energi og er vanvittig slitsomt. Jeg får slike perioder innimellom jeg også. Men bestemmer meg likevel for å gjennomføre alt jeg har planlagt. Det er jeg som styrer angsten ikke omvendt!

Grunnen til at jeg ikke blir kvitt angsten er fordi jeg har angst for angsten. Husker hvor ubehagelig det er å ha angstanfall derfor er jeg livredd for å få nytt anfall.

Skulle ønske at du fikk det godt nå, det har du fortjent. Å husk det jeg skrev tidligere, du styrer angsten/redselen ikke omvendt!!

[Gjest gjest1]

Kjempetrist å høre at du sliter så enormt masse! Det er alt for mange mennesker som har det vondt. Noen blir som deg (og delvis meg) som blir utsatt for andres mobbing og trakassering fordi de har det vondt selv. (Refererer til mobbing på skolen osv.)

Det finnes håp for alle! KJenner flere mennesker, både voksne og unge som har slitt med en sånn ekstrem eksistensiell angst. HUn ene hadde angst for alt. Absolutt alt! Gikk ikke ut av huset, tok ikke telefonen osv. i flere år. Med riktig hjelp ble hun bedre - og vet du hva - i dag er hun taxisjåfør! Tenk det! Med den sosiale angsten hennes er det et under - men det skjer!

Håper du en dag kan bli kvitt all denne angsten din. Det er så vondt å være redd, å grue seg for ting, å kjenne alle de følesene som angsten gir - og alt annet som blir påvirket av det igjen. ANgst og depresjon henger sammen, og tilsammen blir det en ond sirker av vondhet.

Sender deg tuuuusen fordi jeg tror du innerst inne er sterk som fy!

Les litt i dagboka mi, så ser du at folk sliter med sitt. Og send meg gjerne en pm. Ikke vær redd for det!!!

Ha en så god natt som du kan ha det, Linnea!

[reddelinnea]

Tusen takk for svar.

Jeg har prøvd å jobbet med meg selv. Prøvd å gjøre det jeg er redd for, men jeg er jo redd for absolutt alt? Og da er det så vanskelig å gjøre alt?

[reddelinnea]

Jeg har ingen interresser eller hybbyer. Ingenting gir meg noe glede. Alt er bare et stort ork. Selv små gjøremål i hverdagen er et stort ork å gjøre som feks. vaske håret. Jeg liker ikke å lage mat eller sykle osv. Det er ingenting jeg liker. Merkelig det. Jeg føler meg så misslykka siden jeg er så lei av alt. Lei av hele livet på en måte. Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre.

Det er så vanskelig å tenke positivt når livet bare vender meg vrangsida ut i 25 år. Hvordan skal jeg tenke positivt da?

[reddelinnea]

sender dere alle en stoor klem

[Gjest Pjusk]

Er du aldri glad og avslappet? Finnes det ikke situasjoner du føler deg vel i? Har du ingen personer du kan stole på og føle deg trygg med? Har du ingenting å glede deg til?

Hva bruker du dagene til? For jeg går ut i fra at du ikke kan være i jobb siden du sliter slik. Hvis du hele dagen går alene uten noe å ta deg til, du synes alt er et ork og har ingenting meningsfylt å fylle dagen med, blir ikke da problemene dine bare forsterket?

Det høres ut som om du har det kjempevanskelig - lykke til videre!!!

[reddelinnea]

Er du aldri glad og avslappet? Finnes det ikke situasjoner du føler deg vel i? Har du ingen personer du kan stole på og føle deg trygg med? Har du ingenting å glede deg til?

Hva bruker du dagene til? For jeg går ut i fra at du ikke kan være i jobb siden du sliter slik. Hvis du hele dagen går alene uten noe å ta deg til, du synes alt er et ork og har ingenting meningsfylt å fylle dagen med, blir ikke da problemene dine bare forsterket?

Det høres ut som om du har det kjempevanskelig - lykke til videre!!! 

←

Hei:)

Jeg er aldri glad eller avslappet. Vet ikke hvordan det er å føle seg glad.

Jeg har ingen venner som jeg kan fortelle ting til.

Jeg sier det bare til dere på nettet.

Ja, jeg føler alt er et stort ork. Det er et stort ork å stå opp, pusse tenna, vaske håret, spise frokost osv.

Dagene går til å kjede meg. Det er ingenting som gir meg noe glede uansett. Klem