Rusmisbrukere som ønsker seg ut og inni samfunnet igjen

[Monica1312]

Jeg brenner i sjelen, jeg fysisk sitrer og engasjement mitt er over the top! Jeg har selv vært rusmisbruker i hele 18år, og jeg er bare 32år gammel. Det er maaaange som ikke en gang innser sine egne problemer, men jeg ramlet ned trappen hjemme og knakk ryggen min, og i tillegg oppdaget dem en alvorlig blodsykdom, og jeg fikk kroken på døren. 

Raseriet jeg følte til rusen og meg selv var ubeskrivelig, og jeg tar det med meg videre i ett rusfritt liv, og jeg håper jeg aldri mer bukker under av rusen igjen. Jeg bruker selv dagene mine til å spre budskapet mitt, historien min og det å hjelpe andre som fortsatt sliter.

Tankene mine svirrer rundt, og det hjelper ikke bare å blogge om dette emnet, for jeg trenger litt diskusjon og andre tanker ang dette. På bloggen får jeg ikke denne feedbacken en slik side som dette gir meg, og jeg lurer på hva dere tenker om dette? 

Når en rusmisbruker ønsker seg ut av ruslivet, og gjør alt i sin makt for å endre livet sitt, hva kan en da forvente av samfunnet rundt en? 

Jeg har selv aldri sett på meg selv som ett offer, og det vil jeg heller aldri bli. Jeg har kjempet meg frem aleine, siden korona har herjet verden, så har systemet helt glemt brukerene sine. Jeg har dermed klart dette helt selv, men jeg tenker at jeg har mange forutsetninger for å klare det, som noen ikke har.

1.Jeg har bolig som jeg og min mor har kjøpt, ergo jeg står ikke uten bopel, eller bor i rusboliger.

2. Jeg tok sertifikatet i forrige uke, og hadde muligheten til å kjøpe min egen bil noen mnd etter jeg ble rusfri. 

3. Jeg har foreldre som støtter meg i absolutt alt, og jeg har masse familie og venner som står i ryggen min når jeg trenger det.

4. Jeg har en mann jeg stoler på og som jeg har dannet ett team sammen med. 

5. Jeg har to barn som er i fosterhjem men som jeg alltid har opprettholdt kontakten med.

6. Jeg har startet en etterverngruppe for mennesker i samme situasjon og søkt mye støtte i dette arbeidet. 

7. Jeg har en ordnet økonomi da jeg har ordnet opp etter totalt kaos, og jeg har ikke vært kredittverdig siden jeg var 18år. Dette kan være en stor byrde. 

Her ser dere at jeg har forutsetninger som kansje ikke alle har. Hva mener dere skal til for å gjøre det enklere å komme inn igjen i samfunnet? Jeg er ute etter noen tiltak som ville gjort det lettere å øyne håp når man først står der og ønsker å bli rusfri. 

Etter reglene her inne har jeg lov å dele blogginnlegg om det er relevant for innlegget eller diskusjonen, så jeg tenker det faller seg naturlig her der jeg deler mine tanker. https://tilbaketillivet.blogg.no/hva-rusen-gjor-med-selvrespekten-og-tankegangen-for-lite-fokus-pa-akkurat-dette-2.html

[AnonymBruker]

Sterke innlegg og godt jobbet i forhold til rusfrihet!

Slik jeg ser det er det kanskje ikke samfunnet som er hovedutfordringen, men hva man tenker om egen situasjon, troen på seg selv og hva man kan få til og innsikt i egen sykdom. Hvis man får bedre tanker om seg selv så vil andre ting muligens falle lettere på plass? Som f. eks jobb og relajsoner mer andre.

Du skriver noe om selvforakten, sinne og skammen. Personlig tror jeg det er roten til alt ondt og er grunnen til å folk begynner å ruse seg. Jeppe drikker ikke uten grunn for å si det sånn og vil tro at hjelp med å håndtere følelser som gjør at man har behov for selvmedisinering er alfa omega slik at man ikke lenger ser rusmidler som løsning på problemer.

Anonymkode: 68170...c41

[Monica1312]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sterke innlegg og godt jobbet i forhold til rusfrihet!

Slik jeg ser det er det kanskje ikke samfunnet som er hovedutfordringen, men hva man tenker om egen situasjon, troen på seg selv og hva man kan få til og innsikt i egen sykdom. Hvis man får bedre tanker om seg selv så vil andre ting muligens falle lettere på plass? Som f. eks jobb og relajsoner mer andre.

Du skriver noe om selvforakten, sinne og skammen. Personlig tror jeg det er roten til alt ondt og er grunnen til å folk begynner å ruse seg. Jeppe drikker ikke uten grunn for å si det sånn og vil tro at hjelp med å håndtere følelser som gjør at man har behov for selvmedisinering er alfa omega slik at man ikke lenger ser rusmidler som løsning på problemer.

Anonymkode: 68170...c41

Jeg tenker veldig likt som deg, og rusmisbruk grunner jo i følelsene og hvordan man har det med seg selv. Jeg tenker også at det ville hjulpet meg MASSE om jeg hadde en person som jeg følte spilte på lag med meg den gangen da jeg ikke øynet håpet selv. Som ble med meg på nav, tannlege og alle disse nifse kontorene, som satt meg i kontakt med personer som kunne fulgt meg opp. Når man bare blir sluppet så blir man sittende hjemme med problemene, og det er vanskelig å ta tak selv. 

Jeg prøver å finne løsninger som funker i realiteten, og som ikke bare ser bra ut på papiret. Min drøm er å jobbe med akkurat dette, og spre budskapet mitt videre.

[Monica1312]

Hvilke tiltak har dere i deres kommuner? For psykisk helse og rus? 

[Monica1312]

Hva mener dere skal til for at mennesker med rusproblemer skal klare og komme seg innigjen i samfunnet og klare og bli en ressurs igjen isteden for en byrde? 
hvilke krav bør bli stilt til oss og hva skal til? Sakelig debatt ønskes 😊