Er dette fødselsdepresjon?

[AnonymBruker]

Lurer fortsatt på når morsfølelsen kommer. Klarer ikke si høyt at jeg er glad i dem fordi da føles det som jeg lyver.

Tåler lite grining fra barna. Det koker inni meg når barna hyler og jeg føler meg stresset

Får av og til tvangstanker om at vogna triller utenfor i vannet og barna drukner eller blir skadet på andre måter

Er redd noe er galt med barna

Synes ikke det er fantastisk med barn. Lurer på hva Som gjør at andre som er så overlykkelige for barnet sitt

Klarer ikke komme på så mye positivt om barna til andre

Synes dagene i permisjon er ekstremt lite givende. Blir litt bedre når faren kommer hjem, men mest gleder jeg meg til leggetid for barna og blir lettet hver gang de sovner

Føler jeg faker samspillet med dem. smiler og pludrer til de men føles falskt

Kan tenke at de er mindre pene. Alle har penere/flinkere barn enn meg
 

Fikk tvillinger for 5 måneder siden. Kjente ingenting da de ble lagt på brystet, bare lettelse over å være ferdig med fødsel. Trodde det skulle bli bedre, men ser ingen tegn til det ennå. Dette er utrolig vanskelige tanker å innrømme at jeg har. Please hjelp!

Anonymkode: 282ce...41e

[solmåneogstjerner]

Ja det høres ut som fødselsdepresjon. Mye av det du føler helt normalt. Det ER slitsomt med barn, og spesielt når du har to små. Jeg er fortsatt veldig glad når barna sovner! (Og de er mye eldre). Likevel virker det som om du nok har en fødselsdepresjon. 

Du burde snakke med lege, helsesøster og mannen din. Gjerne også din mor eller søster/venninne. Du trenger ikke å dele med alle, men et par nære som kan hjelpe deg på en eller annen måte. ❤

[AnonymBruker]

Dette høres utvilsomt ut som fødselsdepresjon, ja. Sånn hadde jeg det også. Etter 6 måneder turte jeg åpne meg for mannen min og helsesøster, og jeg fikk god hjelp av psykolog, samt at jeg ble sykemeldt fra permisjonen og mannen tok over. Da kunne jeg konsentrere meg fullt om å bli frisk, og være med barnet når jeg orket - det ble jo oftere og oftere ettersom jeg ble bedre. 
I dag er barnet 2, og jeg er helt frisk men det var ikke før i vår at jeg kjente siste rest av depresjonen «slapp». Er så glad jeg oppsøkte hjelp, for nå elsker jeg å være mamma  Håper at du gjør det samme - det blir bedre❤️

Anonymkode: c9a3a...5c8