Klarte dere å være avslappet i første trimester?

[AnonymBruker]

Jeg merker at det verste med å ha blitt gravid er den sinnssyke uroen jeg har fått i kroppen, døgnet rundt.

Har blødd bittelitt og lest at dette er helt normalt i starten, men klarer nesten ikke å fokusere på annet.

Livredd for at det plutselig skal starte å fossblø.

 

Og det verste er ikke det å spontanabortere eller ikke, men uvitenheten . Det er den som kveler meg. Synes at artiklene om tema er jævlig irriterende. Det fremstilles på det jevne som at en spontanabort er omtrent umulig å ta feil av,med smerter og mye blødning.

På flere andre sider står det at å blø litt er så normalt at man ikke skal bekymre seg

Så plutselig, står det at små blødninger uten smerte også like gjerne er en spontanabort.

Men gjør det ikke i de aller fleste tilfeller vondt?? 

Hvordan taklet dere disse nervene frem til uke 12. Gikk dere også og sjekket om det var kommet blod i trusa omtrent med hver mulige anledning?

Var dere overbevist om at selvsagt måtte jo akkurat dere være de som fikk SA?

 

Slik er det for meg. Ble gravid på første forsøk og tenker nå at det er for enkelt. For godt til å være sant. Nå skal jeg sikkert få en SA og gå rett ned i kjelleren .

Har enda alle gravidsymptomer. Idag litt kvalm for første gang. Er vel 4, mot 5 uker gravid.

Litt brunt utflod idag. Jeg er så lei av å være redd. Trenger no tips for å rett og slett ta dette litt mer chill. Så noen?? 

Anonymkode: 30958...698

[Havfrue8]

Har det AKKURAT det samme som deg! Har vært dum nok til å teste for mye, og det har gjort meg gal. Har ikke blødd, men dum som jeg er tafset jeg litt, Og oppdaget bittelitt blod. Blodet har ikke rent ut i det hele tatt og jeg hadde ikke merket det hvis jeg ikke hadde vært så hysterisk. Nå har jeg ikke testet på en uke, og heller ikke blødd noe. Er 5+0 idag, noe som jeg sa til meg selv skulle være en milepæl. 
 

jeg har en SA bak meg, så derfor stresset har vært stort. 
 

Symptomene er det heller ikke noe å snakke om. Bittelitt ømme brystvorter, kanskje noen ligamentsmerter her og der når jeg reiser meg/nyser osv. Men ikke veldig merkverdig. 
 

jeg sier til meg selv at fravær av blødning kan bare være bra. Du sier utfloden er brun, det betyr jo at blødningen har avtatt, og det er bra  jeg kommer til å ta en tidlig UL i uke 6 eller 7 en gang. Det er jo noe du også kan gjøre. 
 

Dette er nok en blanding av hormoner og for mye tid på nettet, dessverre. Kos deg med at du er gravid (jeg prøver også på det samme). 
 

Masse lykke til ❤️ 

[AnonymBruker]

De første 12 ukene er bare et evig stress. Det skal holdes hemmelig samtidig som en gjerne har en haug av plagsomme symptomer. 

Jeg tok digital test for å se at jeg fikk 3+. Derretter bestilte jeg tidlig ultralyd i uke 6+, etter at denne viste et blinkende hjerte er det ikke så mye å gjøre enn å følge med og håpe at ting går bra. Neste ul er i uke 12, og hvis utviklingen ikke har stoppet opp da så satser jeg på at det går fint. 

Forrige graviditet sjekket jeg trusa 100 ganger til dagen, men da hadde jeg småblødninger og hadde nettop hatt en SA, så jeg var livredd. Denne gangen har jeg sluppet unna blødninger noe jeg tror har hjulpet meg med å beholde roen. 

 

Når alt kommet til alt så skjer det som skjer, ta vitaminer ikke røyk og drikk, så har du gjort det du kan for å forebygge vertfall. Lykke til❤️

Anonymkode: 261ce...d70

[tussi84]

Etter min første SA i 2008 har jeg for hver graviditet i etterkant sett Etter om det er blod på papiret etter hvert do besøk i de andre graviditetene. Hver gang det har startet med litt spotting av blod i de andre graviditetene har det utviklet seg til å bli en kraftig blødning med smerter i løpet av et par dager maks. 4 ganger mistet jeg.

Nå er jeg i min 5 graviditet, og er i uke 35 snart. Sjekket meg daglig for blødninger fram til rundt uke 23. Har ikke hatt noen blødninger i denne graviditeten i det hele tatt, og det har vært beroligende. Jeg har all like vel vært veldig bekymret for babyen, og er det enda på et vis. Jeg synes jeg ikke akkurat har hatt hellet med meg når det gjelder tidligere graviditeter så stoler ikke på at barnet kommer ut levende før jeg ser det. 

Jeg vet jo at blødninger ikke betyr automatisk at man mister, mens siden alle blødninger i mine graviditeter har vært symbolet for at jeg mister, så klarer jeg ikke å tenke at det er noe annet om det evt skulle skje igjen. 

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik. Har brukt flere år på å bli gravid, og endelig klaffet det på siste prøverørsforsøk. Redselen for å miste er større enn alt. Jeg vet at jeg ikke blir lett gravid, og å havne inn i den svarte hulen jeg har vært i i flere år er en uutholdelig tanke.

Jeg er 6+5 i dag, og foreløpig ingen blødninger. Skal til TUL om to dager, og hvis alt ser bra ut da, kommer jeg til å booke flere TUL fram mot uke 12. Bare for å roe nervene. 

 

Anonymkode: 5aa17...96b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, tussi84 skrev:

Etter min første SA i 2008 har jeg for hver graviditet i etterkant sett Etter om det er blod på papiret etter hvert do besøk i de andre graviditetene. Hver gang det har startet med litt spotting av blod i de andre graviditetene har det utviklet seg til å bli en kraftig blødning med smerter i løpet av et par dager maks. 4 ganger mistet jeg.

Nå er jeg i min 5 graviditet, og er i uke 35 snart. Sjekket meg daglig for blødninger fram til rundt uke 23. Har ikke hatt noen blødninger i denne graviditeten i det hele tatt, og det har vært beroligende. Jeg har all like vel vært veldig bekymret for babyen, og er det enda på et vis. Jeg synes jeg ikke akkurat har hatt hellet med meg når det gjelder tidligere graviditeter så stoler ikke på at barnet kommer ut levende før jeg ser det. 

Jeg vet jo at blødninger ikke betyr automatisk at man mister, mens siden alle blødninger i mine graviditeter har vært symbolet for at jeg mister, så klarer jeg ikke å tenke at det er noe annet om det evt skulle skje igjen. 

Hva er det seneste du har mistet?  Skjønner at du har vært stresset! Glad du får baby denne gangen 💖

Anonymkode: 77db1...341

[AnonymBruker]

Jeg har vært gravid fire ganger, har to friske barn, og skal ikke ha flere barn. Ser fremdeles etter blod i trusa hver gang jeg er på do. Så du må kanskje bare komme deg over kneika. Hold deg opptatt med ting, få deg en hobby, les bøker, se netflix, sov. 

Anonymkode: 62092...7a0

[tussi84]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det seneste du har mistet?  Skjønner at du har vært stresset! Glad du får baby denne gangen 💖

Anonymkode: 77db1...341

Hadde en MA i august i fjor. Det var senest. Før det mistet jeg to ganger i løpet av 2018, og den første i 2008. Ellers brukt mange år på å ikke lykkes med å bli gravid.

Ellers tusen takk. Vi gleder oss. Kan ikke helt tro at det har gått så bra denne gangen. 

[Arkana]

Første gang jeg var gravid hadde jeg en SA så i de tre neste svangerskapene (som alle gikk bra heldigvis) var det veldig vanskelig å slappe av de tre første mnd. Legg til at jeg hadde daglige småblødninger med alle tre så jeg var ganske bekymret. Siden det gikk bra med nr 1 på tross av daglige blødninger klarte jeg likevel å slappe av litt mer med de to neste, samtidig som jeg merket at skuldrene senket seg veldig da jeg passerte 12 uker og blødningene forsvant. Det eneste som hjalp litt for meg var rett og slett å ha nok å gjøre slik at jeg ikke rakk å tenke for mye på det. Jeg kan i alle fall trøste deg med at vi er flere som har hatt nok av småblødninger i svangerskapene uten at det gikk galt.  

[Prelunia]

Akkurat lik! Klarer ikke kose meg , og kjenner etter blod hver time omtrent. 

Har mistet 3 ganger,  og fått 2 barn. Mistet for 4 uker siden,  den siste gangen. Vi prøver på nr3,  men før meg er ikke positiv test ensbetydende med at vi får barn. 

[mammahjarte]

Eg var heilt lik. Og blødde masse i første trimester. Her gjekk det heldigvis fint og ho er 20 månader nå.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, mammahjarte skrev:

Eg var heilt lik. Og blødde masse i første trimester. Her gjekk det heldigvis fint og ho er 20 månader nå.

Hvordan forløp den blødningen seg? Hvor ofte?? Jeg har bare hatt noen spor av blod nå og da, på ca en uke. Fra lyserosa til brunt. Bittelite. Kanskje tre ganger på en uke. Men er livredd. Tør nesten ikke bevege meg.

Anonymkode: 30958...698

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Prelunia skrev:

Akkurat lik! Klarer ikke kose meg , og kjenner etter blod hver time omtrent. 

Har mistet 3 ganger,  og fått 2 barn. Mistet for 4 uker siden,  den siste gangen. Vi prøver på nr3,  men før meg er ikke positiv test ensbetydende med at vi får barn. 

Men blødde du kraftig da du hadde SA? Er det ikke til å misforstå når det først skjer? 

Anonymkode: 30958...698

[AnonymBruker]

Jeg har vært gravid 5 ganger, men har bare 1 barn. Likevel kjenner jeg på at jeg ikke er superbekymret nå som jeg er gravid igjen. Jeg tror det har noe med å gjøre at jeg heldigvis blir lett gravid og jeg ser at jeg har klart å bære frem et barn. Jeg prøver heller å ikke tenke så mye på at jeg er gravid før etter uke 12 og regner meg selvførst som skikkelig gravid da. Det er den overlevelseteknikken jeg har valgt, for jeg har ikke godt av å gå rundt å være stresset hele tiden.

Anonymkode: 487b6...2b6

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Arkana skrev:

Første gang jeg var gravid hadde jeg en SA så i de tre neste svangerskapene (som alle gikk bra heldigvis) var det veldig vanskelig å slappe av de tre første mnd. Legg til at jeg hadde daglige småblødninger med alle tre så jeg var ganske bekymret. Siden det gikk bra med nr 1 på tross av daglige blødninger klarte jeg likevel å slappe av litt mer med de to neste, samtidig som jeg merket at skuldrene senket seg veldig da jeg passerte 12 uker og blødningene forsvant. Det eneste som hjalp litt for meg var rett og slett å ha nok å gjøre slik at jeg ikke rakk å tenke for mye på det. Jeg kan i alle fall trøste deg med at vi er flere som har hatt nok av småblødninger i svangerskapene uten at det gikk galt.  

Det er så vanskelig å tro på bare, at det skal gå bra. Samtidig når jeg ikke har noe smerter og blør så lite, virker det så uforståelig at det skal være SA også. Jeg føler det så urettferdig at akkurat jeg måtte få så dårlig opplevelse første gangen jeg tok mot til meg og ble gravid..

Det som skulle bli positivt og spennende, er forvandlet til et helvete av spekulasjoner og bekymring. Så ille at jeg skulle ønske jeg hadde droppet hele greia. Jeg angrer.

 

Anonymkode: 30958...698

[AnonymBruker]

41 minutter siden, tussi84 skrev:

Hadde en MA i august i fjor. Det var senest. Før det mistet jeg to ganger i løpet av 2018, og den første i 2008. Ellers brukt mange år på å ikke lykkes med å bli gravid.

Ellers tusen takk. Vi gleder oss. Kan ikke helt tro at det har gått så bra denne gangen. 

Huff.. har det vært sent i svangerskap, eller tidlig i første trimester alle gangene? Får vondt av deg 💖 Men tenk, om noen få uker har du babyen din i armene 🥰

Anonymkode: 77db1...341

[Arkana]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er så vanskelig å tro på bare, at det skal gå bra. Samtidig når jeg ikke har noe smerter og blør så lite, virker det så uforståelig at det skal være SA også. Jeg føler det så urettferdig at akkurat jeg måtte få så dårlig opplevelse første gangen jeg tok mot til meg og ble gravid..

Det som skulle bli positivt og spennende, er forvandlet til et helvete av spekulasjoner og bekymring. Så ille at jeg skulle ønske jeg hadde droppet hele greia. Jeg angrer.

 

Anonymkode: 30958...698

Hold ut. Det er tungt, jeg vet det. Det er en tid i svangerskapet hvor man ikke føler seg gravid, ingen synlig mage, ingen spark, ingen håndfaste bevis på at alt er bra der inne, samtidig som man må leve med usikkerheten, lure på om det går bra og bekymre seg over tegn på at det kanskje ender dårlig. Jeg tror trikset som sagt er å holde seg opptatt. Du trenger ikke tro at det går bra eller bli kvitt usikkerheten, du må bare komme deg gjennom disse ukene, og jo mer du har å drive med jo mindre tid har du til å tenke på bekymringene. Husk at det går bra for de fleste. En mager trøst kanskje, men de aller fleste som blir gravide får et barn.  

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Arkana skrev:

Hold ut. Det er tungt, jeg vet det. Det er en tid i svangerskapet hvor man ikke føler seg gravid, ingen synlig mage, ingen spark, ingen håndfaste bevis på at alt er bra der inne, samtidig som man må leve med usikkerheten, lure på om det går bra og bekymre seg over tegn på at det kanskje ender dårlig. Jeg tror trikset som sagt er å holde seg opptatt. Du trenger ikke tro at det går bra eller bli kvitt usikkerheten, du må bare komme deg gjennom disse ukene, og jo mer du har å drive med jo mindre tid har du til å tenke på bekymringene. Husk at det går bra for de fleste. En mager trøst kanskje, men de aller fleste som blir gravide får et barn.  

Men er det ikke sånn at man bør holde seg i ro og hvile masse i starten? 

Anonymkode: 30958...698

[AnonymBruker]

Har det litt på samme måte, jeg også. Ble overrasket over hvor redd jeg ble for å miste. Har nesten ikke tro på at det skal gå bra. Er 6+2 i dag, og symptomene blir bare sterkere. Har nok lest litt for mye på forum, og har fått inntrykk av at det nesten er vanligere å miste enn at det går bra. Det stemmer jo ikke. Og jo lengre man kommer, jo større er sannsynligheten for at det går bra.

Allerede i uke 8 er sannsynligheten hele 95 %. Det kan du trøste deg med. 😊 

https://datayze.com/miscarriage-reassurer

Anonymkode: cdce4...3d2

[Prelunia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men blødde du kraftig da du hadde SA? Er det ikke til å misforstå når det først skjer? 

Anonymkode: 30958...698

De to første gangene spotta jeg bare litt , så fikk jeg vite på tidlig ultralyd at det var MA. En gang hadde fosteret stoppet i uke 6, den andre gangen i uke 10.

Den siste gangen var det ikke til å misforstå.. Blødde mye,  men gjorde ikke vondt. Likevel var det så mye at jeg skjønte det. Da var det SA.