1.klassing som er utilpass

[AnonymBruker]

6-åringen min startet på aks 1. august, og har nå gått til sammen 5 uker på aks, herav 3 uker etter skolestart.

Hun har alltid vært en trygg jente, som har vært både sosial og utadvendt med mange venner. Hun kom ikke i klasse med noen av vennene sine fra barnehagen, og det var en stor sorg. Vi var i kontakt med skolen om å bytte til den andre klassen, men fikk beskjed om at det ikke var aktuelt til tross for at halvparten av barna i vårt nabolag (til og med i samme gata) går i den andre klassen vi vil bytte til. Nå har jenta vår blitt en blek skygge av seg selv. Hun gjemmer seg i jakka mi, svarer kun med ja og nei når noen snakker til henne og holder armen foran ansiktet når hun snakker. Det er vanskelig å levere på skolen. Hun vil ikke stille opp i rekke med den andre barna i klassen, og hun må få leie læreren sin inn. Alltid når vi henter henne på aks er hun glad og fornøyd,men hun leker da utelukkende kun med barn fra den andre klassen som hun ikke går i. Jeg har forsøkt og invitere jenter i klassen på besøk, men hun er overhodet ikke interessert. Hun vil kun leke med jentene i den andre klassen, selv om en del av de også er jenter hun ikke kjenner fra før. 

Noen som har vært borti lignende? Vil det gå seg til? Jeg trodde det, men syns det allerede har gått lang tid uten bedring. Tenker og ringe læreren og høre hva hun sier, men jeg er så rådvill. Får så vondt av den sprudlende jenta mi som gleda seg sånn til skolestart, og nå bare ser i bakken og klynger seg fast til hånda mi.

Anonymkode: 91801...900

[WhiteSwan]

Hvorfor fikk hun ikke bytte til den andre klassen? Det er jo så viktig at at barna trives på skolen. 

[Sansa20]

ville ringt til rektor og forklart  saken. 

[AnonymBruker]

Ta kontakt med kontaktlærer og avtal et møte der dere kan diskutere situasjonen. Det er viktig med trivsel på skolen, og lærere må få informasjon fra Foreldre dersom det er noe spesielt. 

Anonymkode: 64cef...2dd

[AnonymBruker]

Jeg fikk beskjed om "vi bytter ikke klasser pga vennskap, det skulle tatt seg ut".

De sa at de aller fleste tilfeller går det seg til av seg selv, men om barnet ligger hjemme og gråter fordi det skal på skolen, så kan man snakke om det til høstferien. Hun ligger på ingen måte å gråter fordi hun skal på skolen, men det er mye som er vanskelig og leit, og hun er virkelig ikke lik seg selv i det hele tatt.

Dette er en veldig stor skole i Oslo.

Anonymkode: 91801...900

[AnonymBruker]

Rektor skulle informere aks om at jenta mi ikke kjenner noen andre jenter i klassen. Da jeg tok kontakt med aks, så visste de ikke noe om det, men de gjør ikke noe med det siden hun uansett har noen å leke med selv om de går i "feil klasse". Jeg har også sendt melding til læreren før skolestart om det, så hun er informert. Tenker og ringe læreren denne uka og høre hvordan hun fungerer i skoletiden og når vi ikke ser.

TS

Anonymkode: 91801...900

[AnonymBruker]

Håper du bare fortsetter å mase TS, så det ordner seg. Det er for galt om jenta skal få skolevegring allerede fra start. Jeg syns det er hårreisende at jenta di ikke fikk begynne i klassen der vennene hennes, og naboene, går. 

Og jeg likte virkelig ikke svaret du fikk "...det skulle tatt seg ut" - hadde det vært snakk om at det var en eller to venninner som gikk i en annen klasse så hadde det vært noe annet, kanskje, men når det er så mange som går i andre klassen så syns jeg det blir feil. Jenta di føler seg sikkert utafor og jeg skjønner godt at hun er lei seg. 

 

Anonymkode: a1e4f...169

[AnonymBruker]

Ikke gå veien om kontaktlærer, men ring rett til rektor. Ring jevnlig hvis han/hun sier nei. Ikke gi deg om du tror det er rett for barnet ditt. Hadde også et slikt barn, og fikk beskjed om at ingen fikk bytte. Etter tlf nr 7-8 til rektor, ble han lei maset og byttet henne over. Hun fikk mye bedre trivsel etterpå. Det nytter å stå på, men da må du tåle å bli den masete og slitsomme moren. For barnets del er det verdt det .

Anonymkode: 36c5b...0b9

[AnonymBruker]

Gutten min begynte i første klasse uten å kjenne en eneste gutt på trinnet, og knapt noen jenter heller. Det var litt tøft i starten, men det gikk seg jo til!     Er du virkelig sikker på at jenta di er avhengig av konkrete barn, og ikke evner å danne vennskap med andre? Er du sikker på at du ikke bidrar til stakkarsliggjøring?

Anonymkode: c644d...7ea

[AnonymBruker]

Sikker kan man jo aldri være, men alle barn er forskjellige.

Jeg trodde ikke det kom til å bli et veldig stort problem siden hun er så utadvendt og omgjengelig, men når hun skifter personlighet til å hjemme ansiktet sitt når hun snakker så er det jo noe som ikke er som det skal. Vi var på feiring med halve slekta i helga, og flere bemerket det der også, at hun er ikke sitt vanlige jeg. Hvor lang tid tok det før det gikk seg til for gutten din? Hvor lenge skal man se på at hun plages før man gjør noe mener du?

Anonymkode: 91801...900

[kisskissbangbang]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gutten min begynte i første klasse uten å kjenne en eneste gutt på trinnet, og knapt noen jenter heller. Det var litt tøft i starten, men det gikk seg jo til!     Er du virkelig sikker på at jenta di er avhengig av konkrete barn, og ikke evner å danne vennskap med andre? Er du sikker på at du ikke bidrar til stakkarsliggjøring?

Anonymkode: c644d...7ea

Hun er et lite barn på 5 eller 6 år som nettopp har gjennomgått en kjempeomveltning i livet, fra barnehagen og de trygge rammene rundt den, til skole. Det skulle bare mangle at skolen gjorde det de kunne for å tilrettelegge slik at hun skal slippe å ha det fælt. 

TS, jeg hadde insistert, jeg. Og i det minste krevd en god, saklig begrunnelse for hvorfor det ikke går an, fordi "sånn er det bare" og liknende svar holder ikke. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Hun er et lite barn på 5 eller 6 år som nettopp har gjennomgått en kjempeomveltning i livet, fra barnehagen og de trygge rammene rundt den, til skole. Det skulle bare mangle at skolen gjorde det de kunne for å tilrettelegge slik at hun skal slippe å ha det fælt. 

TS, jeg hadde insistert, jeg. Og i det minste krevd en god, saklig begrunnelse for hvorfor det ikke går an, fordi "sånn er det bare" og liknende svar holder ikke. 

Skolen har antakelig bortimot 100 førsteklassinger som alle har ulike behov. Det kan godt tenkes at det at en elev ikke har kommet i klasse med bestevennene, ikke har topp pri. 

Anonymkode: c644d...7ea

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sikker kan man jo aldri være, men alle barn er forskjellige.

Jeg trodde ikke det kom til å bli et veldig stort problem siden hun er så utadvendt og omgjengelig, men når hun skifter personlighet til å hjemme ansiktet sitt når hun snakker så er det jo noe som ikke er som det skal. Vi var på feiring med halve slekta i helga, og flere bemerket det der også, at hun er ikke sitt vanlige jeg. Hvor lang tid tok det før det gikk seg til for gutten din? Hvor lenge skal man se på at hun plages før man gjør noe mener du?

Anonymkode: 91801...900

Var jeg det ville jeg gitt det litt mer tid. Og i denne tiden ville jeg gjort en enda større innsats for å invitere folk fra klassen hjem + snakket opp klassen og de nye klassekameratene. For all del ikke vis barnet at du er enig i at hen burde gått i en annen klasse. Du kan jo også ta en prat med læreren for å høre hvilke barn hun går best overens med i klassen, og invitere disse hjem. Det var det vi gjorde.  Gutten går i tredje klasse nå, og elsker klassen sin. 

Anonymkode: c644d...7ea

[AnonymBruker]

Jeg har også førsteklassing. Her har skolen valgt å plassere barna som bor i nærområdet og gikk i samme barnehage, sammen. De prioriterer altså at tidligere bekjente får være i samme klasse. Har din skole gjort det ? Er det overhodet noen i klassen til jenta di som hun gikk i barnehage med fra før av? 

Anonymkode: 750e5...8ef

[Tirius]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har også førsteklassing. Her har skolen valgt å plassere barna som bor i nærområdet og gikk i samme barnehage, sammen. De prioriterer altså at tidligere bekjente får være i samme klasse. Har din skole gjort det ? Er det overhodet noen i klassen til jenta di som hun gikk i barnehage med fra før av? 

Anonymkode: 750e5...8ef

Her også! Om det er noen trøst, hvis du ikke får byttet TS, så tok det et par uker før hun uansett fikk mye bedre venner hun ikke kjente fra før. 

[AnonymBruker]

 

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skolen har antakelig bortimot 100 førsteklassinger som alle har ulike behov. Det kan godt tenkes at det at en elev ikke har kommet i klasse med bestevennene, ikke har topp pri. 

Anonymkode: c644d...7ea

Ingen problemer med å skjønne det, men nå handler dette om en 6-åring som har endret personlighet og ikke bare at hun ikke er i klasse med bestevennene.For meg har den psykiske helsen til barnet mitt uansett topp pri.

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var jeg det ville jeg gitt det litt mer tid. Og i denne tiden ville jeg gjort en enda større innsats for å invitere folk fra klassen hjem + snakket opp klassen og de nye klassekameratene. For all del ikke vis barnet at du er enig i at hen burde gått i en annen klasse. Du kan jo også ta en prat med læreren for å høre hvilke barn hun går best overens med i klassen, og invitere disse hjem. Det var det vi gjorde.  Gutten går i tredje klasse nå, og elsker klassen sin. 

Anonymkode: c644d...7ea

Har forsøkt det, men hun bare vil ikke. Det er ikke snakk om. Vi har forsøkt å avtale lekeplassbesøk, besøk hjemme, gågruppe og foreslått om vi skal møte den ene og den andre, men hun er ikke interessert. Hun vil kun snakke om jentene i den andre klassen. Hvor lang tid skal man gi det da? Etter høstferien er det for seint skjønte jeg.

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også førsteklassing. Her har skolen valgt å plassere barna som bor i nærområdet og gikk i samme barnehage, sammen. De prioriterer altså at tidligere bekjente får være i samme klasse. Har din skole gjort det ? Er det overhodet noen i klassen til jenta di som hun gikk i barnehage med fra før av? 

Anonymkode: 750e5...8ef

Bor i Oslo, så barnehagebarna sognet til flere forskjellige skoler. Hun kom i klasse med en gutt fra barnehagen og en nabogutt, men de var tidlig ute og sa at de skulle ikke leke med henne på skolen opptil flere ganger gjennom hele sommerferien. Her var skolen mer opptatt av hvem som ikke burde gå sammen, enn hvem som burde få gå sammen.

 

Anonymkode: 91801...900

[AnonymBruker]

Det er vanskelig det der.Det er nok alltid et styr med hvem som skal gå i de ulike klassene. Klager og misfornøyde foreldre..  Skoler er redd for å gi noen lov til å bytte, for det kan jo være flere som også ønsker det? Har de først gitt en lov til å bytte, så kommer det ofte flere ønsker, og hva da..?

På en annen side, så høres dette ut som at hun har det spesielt vanskelig og at rektor dermed kan gi henne lov på spesielt grunnlag. Du må nesten bare høre med han. 

Anonymkode: 92271...391

[AnonymBruker]

Men altså, bare fordi jentene går i en annen klasse betyr ikke at barnet ditt ikke kan henge dem? Mange barn er venner med de fra parallell klassen og andre klassetrinn? 

Nå er jeg streng, men tenker om hun ikke prøver å bli kjent med andre barn i klassen så får hun bare vær lei seg. Eller, lettere sagt enn gjort da det er super vondt for foreldre å se barna sine så triste.. 

Gi hun litt tid, om det fortsetter må du ta kontakt med rektoren.

Anonymkode: 96a45...b67

[AnonymBruker]

Jeg mener fortsatt - etter å ha lest flere "strenge" svar her - at du bør insistere på at hun bytter klasse. Dette er tydeligvis ikke bare at ene eller to bestevenninner fikk gå i en annen klasse. 

Jeg gjentar det jeg sa i et tidligere innlegg; hun har blitt plassert i den ene klassen og mange andre i den andre klassen. Det hadde vært noe helt annet om i hvert fall en eller to av venninnene fra bhg eller nabolaget hadde kommet i samme klasse, men det er jo ingen.

Denne lille 6-åringen har INGEN i klassen sin og ser på at alle de andre får være sammen utenom henne. Jeg syns ikke det skal være nødvendig å lære henne at verden er tøff, kald og urettferdig allerede nå. Dette kan ødelegge så mye framover - hun har nesten 10 år igjen å gå på skolen. 

Hun blir sikkert kjent med de andre etterhvert, men så kan det hende hun blir den som står utenfor hele tiden - det vet man jo ikke. Kan hende hun bærer med seg sår fra det første skoleåret hele veien oppover pga dette. 

Anonymkode: a1e4f...169

[AnonymBruker]

Tre uker er ikke så voldsomt lenge, selv om det føles slik. Jeg skjønner godt at skolen ikke kan gi etter for alle som ønsker å gå i en annen klasse, vil gå med den og den o.l. Datteren din kan da fint ha venner i parallellklassen uten at det gjør noe? Så snart barna begynner på fritidsaktiviteter der de får mer å være sammen om enn bare skole og kjennskap fra bhg går det seg til. Ha god dialog med skolen og få læreren til å plassere henne sammen med andre barn hun kan virke å gå overens med, f.eks i lekegrupper, gruppearbeid og ting man gjør sammen i skoletiden. Så er det viktig at du som mor ikke bare er enig i alt datteren din sier om hvor fælt hun har det, men at du kommer med motsvar og løsninger som kan hjelpe henne i hverdagen, og viser hvordan hun kan håndtere ting selv om det er vanskelig. Datteren din er neppe den eneste som syns det er vanskelig å gå fra bhg livet med bare kjente fjes og masse voksenkontakt, til nye ansikter, nye rutiner og færre voksne i hverdagen. 

Jeg vokste selv opp med å ha alle venninnene jeg hang med på fritiden i parallellklassen, det gikk fint når jeg bare kom over sjokket. Faktisk vil jeg i det lange løp si det har vært en fordel å ha blitt tvunget litt ut av komfortsonen, jeg ble kjent med flere, og har fått en mye større omgang og bekjentskapskrets, noe som har hatt fordeler helt inn i voksenlivet. 

Anonymkode: cc5f9...5da