AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #1 Skrevet 6. september 2020 Samboeren min har en sønn på 20 år som det siste året har sitter i kjelleren hos mor og spilt PC hele natten, sovet hele dagen og røyket hasj i helgene... (vet ikke om han røyker nå lenger). Både fysisk, men spesielt psykisk har han forfalt voldsomt og jeg opplever ham som psykisk syk nå. Greier ingen sosiale relasjoner og klarer ikke å hverken søke jobb eller skole. Han ser ingen i øynene når han snakker (ser bare ned) og har fått en lut og stiv holdning/gange. Nå vil han flytte hit, og jeg gruer meg veldig. Jeg har også en datter på 10 som bor her fulltid. Hva ville dere gjort? Når jeg sier til samboeren at vi må stille krav er svaret at vi må være varsomme så han ikke flykter tilbake til mor. Nå kranglet vi nettopp om at jeg ikke engang kan be gutten dusje daglig (han har veldig dårlig hygiene)... Blir kvalm av hele opplegget og mener gutten trenger profesjonell hjelp. Dette vil (kan) ikke far da sønnen ikke vil ha hjelp. I tillegg har samboeren og jeg allerede problemer og går i parterapi for dette.. Er d jeg som må gi meg og akseptere alt her? Forstår tross alt fars enorme behov for å hjelpe en sønn i krise. Anonymkode: b2ffd...855 5
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #2 Skrevet 6. september 2020 Synes det er helt innafor å stille krav til en på 20 som enda vil bo hjemme. Anonymkode: f4aad...720 37
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #3 Skrevet 6. september 2020 Jeg hadde flyttet ut. Hadde ikke orket det der. Anonymkode: 007ff...3df 35
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #4 Skrevet 6. september 2020 Dette hadde ikkje jeg orket å bo i, ta med din datter og flytt ut. Skjerm henne mest mulig fra dette. Hos meg hadde det blitt ultimatum for far, å bo med sønnen eller datteren. Anonymkode: 0f5d2...7c8 29
GammelKaktus Skrevet 6. september 2020 #5 Skrevet 6. september 2020 Jeg hadde ikke utsatt verken barnet eller meg selv for det der. Dere er jo allerede i parterapi? Altså, bringer det frukter? 20
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #6 Skrevet 6. september 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Dette hadde ikkje jeg orket å bo i, ta med din datter og flytt ut. Skjerm henne mest mulig fra dette. Hos meg hadde det blitt ultimatum for far, å bo med sønnen eller datteren. Anonymkode: 0f5d2...7c8 Det er kun min datter- ikke hans Anonymkode: b2ffd...855 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #7 Skrevet 6. september 2020 1 minutt siden, FrøkenMånestråle skrev: Jeg hadde ikke utsatt verken barnet eller meg selv for det der. Dere er jo allerede i parterapi? Altså, bringer det frukter? Parterapien har foreløpig ingen effekt nei... Anonymkode: b2ffd...855 3
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #8 Skrevet 6. september 2020 Enten må du flytte - evnt han flytte om det er ditt hjem, eller så må du stille krav til at gutten får hjelp! Anonymkode: 2027f...fe4 12
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #9 Skrevet 6. september 2020 På tide å gå Anonymkode: eb62a...603 11
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #10 Skrevet 6. september 2020 Det nytter ikkje å stryke gutten medhårs når han er der han er. Terapi og tur til nav eller kommunens oppfølgingstjenesten, og flytte for seg selv. Har selv kastet ut min egen sønn som kun satt og spilte tok 1,5 år så innså han hvordan han levde. Startet på skole og fikk flytte hjem. Anonymkode: 0f5d2...7c8 19
Ulven Skrevet 6. september 2020 #11 Skrevet 6. september 2020 Dette kan fort bli stygt. 😞 Som flere over skriver, så bør du vurdere å ta med deg datteren din å flytte siden dere allerede sliter. Hun kommer ikke til å ha godt av å ha en psykisk syk stebror i huset. 11
Olsen Skrevet 6. september 2020 #12 Skrevet 6. september 2020 Ditt primære ansvar er din 10-åring. At det sitter en 20-åring i huset som ikke er i gang med hverken jobb eller skole gir uheldige signaler til datteren på 10. Hvis han ikke kommer seg videre, tror jeg nesten du kan gå ut fra at han røyker en del hasj. Det vil du jo merke hvis han flytter inn hos dere. Selvsagt må det settes krav og forventninger! Og det må være noe som er mulig å innfri. Mulig han må følges for at det skal bli framdrift, og det er din samboers oppgave som far. 8
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #13 Skrevet 6. september 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er kun min datter- ikke hans Anonymkode: b2ffd...855 Da hadde jeg ikke stusset, flytt med det samme. Dette blir aldri bra. Anonymkode: 0f5d2...7c8 13
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #14 Skrevet 6. september 2020 Vil du utsette datteren din for hasjrøyking hjemme...?(som det antagelig har eskalert til siden forfallet nå er så stort) Anonymkode: c5d95...972 7
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #15 Skrevet 6. september 2020 Lukter bråk og krangel fra både den ene og andre kanten. Men hadde stilt fem regler som krav: 1 Stå opp til normal tid 2 Dusj minst annen hver dag eller oftere hvis behov. 3 Hjelp til med husarbeid og ærender. 4 Søk jobb 5 Null hasj eller andre narkotiske stoffer. Det er betyr utkastelse på dagen. Krav skremmer han tilbake til mor? Ja ja, helt greit, kan jo ikke la en på 20 få styre som han vil og ikke gi noe tilbake. Anonymkode: 65f11...345 19
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #16 Skrevet 6. september 2020 Normalt sett ville jeg sagt at man skal stille opp for familie, og selvfølgelig må du hjelpe din voksne stesønn. likevel ville jeg antagelig sagt nei til dette eller flyttet ut når jeg leser videre. Dersom han flytter inn må dere også kunne stille krav til ham, det er absolutt en selvfølge. Dersom han ikke er mottakelig for hjelp ville jeg heller ikke åpnet mitt hjem for ham. mine betingelser ville vært følgende: - normal døgnrytme - god hygiene - praktisk hjelp i huset etter avtale - sørge for egen psykiske helse ved å ta imot hjelp/behandling. dersom dere allerede sliter og går i terapi tenker jeg at din stesønn sine problemer med stor sannsynlighet vil tippe lasset. Antagelig vil det tippe lasset for ham også, dersom du sier nei til å hjelpe hans voksne barn, derfor mener jeg det er rett og rimelig at dere sammen stiller krav til hans sønn. Anonymkode: ff7cc...b4b 9
Dillan Skrevet 6. september 2020 #17 Skrevet 6. september 2020 Høres ut som en vanskelig situasjon. Det er jo viktig at 10-åringen får ha et stabilt hjem, men skjønner jo at mannen vil hjelpe sitt barn. Dere må ha klare regler slik at det kan fungere. Hvis mannen ikke er villig til å være med på det må dere jo finne en annen løsning, og det vil jo antagelig bety at dere må bo hver for dere. 3
GammelKaktus Skrevet 6. september 2020 #18 Skrevet 6. september 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Parterapien har foreløpig ingen effekt nei... Anonymkode: b2ffd...855 Da hadde jeg ikke vært i tvil på at å flytte fra hverandre var det rette. Nå vet ikke jeg hvorfor du er blitt værende, men såkalt "kjærlighet" er ikke alt, ikke for meg iallfall. Kanskje dere kan være særboere eller noe hvis dere har noe som er verdt å beholde... 8
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #19 Skrevet 6. september 2020 Be far lese om medavhengighet. Anonymkode: c5d95...972 11
AnonymBruker Skrevet 6. september 2020 #20 Skrevet 6. september 2020 Lukter en far som kommer til å la sønnen fortsette forfallet fordi han ikke evner å sette krav til ham. For deg betyr dette at en allerede vanskelig par relasjon mellom deg og mannen vil eskalere og da hadde det vært lurt å flytte for å skjerme deg selv og barnet ditt! Anonymkode: b9a81...5e6 14
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå