Har jeg grunn til å bli irritert eller ikke?

[AnonymBruker]

Her er situasjonen: vennskapet mellom en av mine beste venner og meg tok slutt i fjor etter 15 år. Årsaken var en del ting ex-venninnen min gjorde som ikke var akseptable . Jeg tømte hjertet mitt for en annen veldig nær venninne jeg har hatt i mange år- som kun hadde møtt ex-venninnen gjennom meg noen få ganger, og fikk støtte og trøst. I helgen var de tilfeldigvis i samme by og møtte hverandre tilfeldig. Da hun ene jobber i Nordsjøen, møttes de der hun ene gikk av arbeidsvakt og hun andre var på ferie hos familien sin.
 

De endte med å henge sammen en hel dag, og la ut snapper med bilder av dem sammen. Det høres fryktelig barnslig ut, og vi er godt voksne.. men har jeg grunn til å reagere her? Hvis det hadde vært meg, ville jeg sagt hei, vekslet noen ord og gått videre. Jeg prøver å se voksent på det: de møttes utenfor deres hjemby og tilfeldig. Når man møter noen slik, blir jo gjerne entusiasmen større. 
Men likevel synes jeg min nåværende venninne gikk over en grense. Burde hun ikke vært lojal med meg-som er hennes egentlige venninne? Hun visste jo alle detaljer rundt at vennskapet vårt ble brutt på en svært dårlig måte, og at vi ikke har snakket sammen etterpå. At hun snappet bilder av dem, får meg til å bli usikker på om jeg kan stole på henne. Tenker at det hadde vært naturlig at hun ga meg en heads up om at hun har møtt ex-venninnen , men ikke noe kontakt annet enn at jeg så snappen. Er også litt bekymret for at min nåværende venninne ikke tenkte på mine eventuelle følelser før hun la ut. Ja, vi er over 30, og ja, det høres veldig barnslig ut- men likevel..
overreagerer jeg? Hva ville dere andre ha gjort?

Anonymkode: 1a7e1...297

[Mezzosoprena]

Voksne mennesker må da kunne treffe og være sammen med hvem de vil.

Jeg ville selvfølgelig ikke ha gjort noen ting - eller, kanskje jeg ville ha spurt den nåværende venninnen om ex-venninnen hadde sagt noe om deg/dere...

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne at du reagerer, jeg hadde nok også blitt såret - samtidig så høres det ut som en situasjon som er veldig fjern for meg, sånn type drama er noe jeg forbinder med ungdomsskolen...

Anonymkode: 00e33...1de

[AnonymBruker]

Det var illojalt av henne. Og ikke minst falskt , om hun har sagt seg enig i at denne venninnen har oppført seg uakseptabelt. Jeg har ikke toleranse for sånt lenger.

Anonymkode: 440ee...14a

[AnonymBruker]

Ingen grunn til å bli irritert. Alle fortjener en sjanse og til hun har gjort noe slemt mot venninnen din bør de få være venninner. Jeg har flere venninner som henger med andre jeg har krasjet med, men det plager jo ikke meg. Men vi har også vært ærlige med hverandre om at så lenge en blir behandlet bra dømmer vi ikke utifra andres erfaringer. 

Anonymkode: afa8c...617

[AnonymBruker]

Jeg synes du er urimelig.

Du har fortalt din nåværende venninne om din eksvenninne, og nåværende venninne var en god samtalepartner. Hun støttet deg, og forsto deg.

Så møter hun på din eksvenninne, som hun også kjenner. Eksvenninnen har, så vidt vi vet, aldri gjort nåværende venninne noe. De to har dermed ikke noen konflikt. Du forventer likevel atnåværende venninne skal ta avstand pga din konflikt med eksvenninne. Du mener altså at dine konflikter skal styre hvem det er greit at dine venner skal henge med. Dette er tankegang som jeg hadde forventet av en fjortenåring. Jeg hade også forventet at foreldrene til fjortenåringen satt seg ned med ham/henne og forklarte hvor navlebeskuende en slik holdning er, at slik holdning er egnet til å skape drama, og at dette er den perfekte måten å gå fram på dersom man ønsker å miste vennene sine (ikke med de ordene til e 14 åring, men du er tross alt 30, så du får det i klartekst, uten at jeg gidder å gjøre det så veldig pedagisk).

Dersom noen av mine venner hadde bedt meg velge på den måten hadde valget vært klart, den som ba meg velge hadde blitt valgt bort. eller, det vil si, jeg hadde gitt den som ba meg velge muligheten til å velge seg selv bort, ved å gjøre det klart at jeg kom til å fortsette å ha kontakt med de jeg ønsker å ha kontakt med, og at dersom vi skulle fortsette å omgås så var forutsetningen at mitt valg av omgangskrets ikke skulle utgjøre et problem.

Unntaket her er dersom det er snakk om en person som virkelig har skadet deg, i en sånn form at det er særlig vanskelig for deg å bli påminnet. Da tenker jeg ikke på vanlige krangler, brutte løfter eller lignende, men noen som har begått vold eller overgrep mot deg eller noen du er glad i. 

Anonymkode: a176a...25d

[Hippogriff]

Jeg skjønner ikke helt dette. Fordi du har en konflikt med en person, så forventer du at også venner av deg har det...? Konflikter er vel ofte kompliserte nok, om ikke man skal dra utenforstående inn i dem også. 

[Raven.Writingdesk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dersom noen av mine venner hadde bedt meg velge på den måten hadde valget vært klart, den som ba meg velge hadde blitt valgt bort. eller, det vil si, jeg hadde gitt den som ba meg velge muligheten til å velge seg selv bort, ved å gjøre det klart at jeg kom til å fortsette å ha kontakt med de jeg ønsker å ha kontakt med, og at dersom vi skulle fortsette å omgås så var forutsetningen at mitt valg av omgangskrets ikke skulle utgjøre et problem.

Anonymkode: a176a...25d

Men nå var jo ikke disse to venner fra før av, i følge TS? 

De har kun "møttes noen få ganger" via TS. De hadde også "møttes tilfeldig", og utfallet ble at venninnen som hadde støttet TS i sitt "brudd" med den gamle vennen, "startet opp" et vennskap, via at de henger masse sammen i løpet av en helg. 

Jeg hadde forstått ditt poeng om alle tre var venner uavhengig av hverandre, men det er ikke tilfellet her. Fellesnevneren de to har, er at de har møtt hverandre "et par ganger" via TS. Nå vet jo begge to utmerket godt at TS ikke vil være venn med en av dem, da den personen har behandlet TS dårlig. Når de da bestemmer seg for å "henge sammen" er det jo åpenlyst på en måte vel vitende om at den vennen som de begge deler og som gjør at de overhodet kjenner hverandre, sikkert vil kunne synes det er spesielt.. 

Hvis jeg skal snu det, og tenke at jeg er venninna til TS, hvor hun forteller meg at en av hennes venner (som ikke er min venn, knapt en bekjent) - har behandlet henne veldig dårlig, og jeg sier meg enig i TS sine avgjørelser i å rett og slett avslutte et langvarig vennskap fordi det denne personen har gjort er såpass bedritent at det er vanskelig å tilgi - så hadde jeg ikke hatt noe sterkt ønske om å "starte opp" et nytt vennskap med denne personen selv. 

38 minutter siden, Hippogriff skrev:

Jeg skjønner ikke helt dette. Fordi du har en konflikt med en person, så forventer du at også venner av deg har det...? Konflikter er vel ofte kompliserte nok, om ikke man skal dra utenforstående inn i dem også. 

Jeg tror ikke hun forventer at venninna skal ha en konflikt med den hun har konflikt med, men de trenger jo heller ikke starte opp et vennskap, når de i utgangspunktet ikke har vært venner, kun bekjente via TS. Det er en mellomting mellom å etablere et vennskap og å være delaktig i en konflikt, og mellomtingen er å være nøytral/passiv. Det er hva jeg tror TS hadde forventet.

TS: Jeg ville reagert. Jeg hadde sikkert følt meg utilpass også. Jeg ville nok sett an, kanskje hørt etter hvordan de møttes, om det var hyggelig osv (spurt på en nøytral måte, for å vise at jeg hadde sett snapene og lagt merke til at de hadde møttes) Også ville jeg vurdert videre derifra hva jeg hadde gjort. Kanskje hadde jeg valgt å dumpe den andre venninna også. Jeg hadde ikke sett på henne som særlig lojal mot meg. 

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle om du har god grunn til å være irritert. Du ble irritert, og sånn er det bare. Andre skal ikke bestemme hva du skal føle. Følelsen har du allerede fått. Spørsmålet er hvordan du skal bearbeide det.

Det er vanskelig å vite hva andres handlinger betyr. Det du ser er en venninne som legger ned energi og innsats for å inngå et vennskapelig forhold med en som hun vet at du har hatt en konflikt med. Selv om det bare var for noen timer, så er det det du ser. Selvfølgelig lurer du hva det betyr, og hva motivasjonen er. Men du finner ikke ut det før du spør. Du kan heller ikke bestemme selv hva det betyr.

Om du kan akseptere at du ble irritert (det er for ordens skyld lurt å tenke etter hva du egentlig følte, kanskje ble du egentlig lei deg), uten å bruke det for å dømme venninnen din, så har du en mulighet til å ta en dialog om det. Vær ærlig, men ydmyk, og si at du ble irritert/lei deg/såret, men at du er klar over at det er din oppgave å bearbeide det. Spør om hun kan fortelle sin versjon. Kanskje vil hun fortelle, kanskje ikke. Hvis hun ønsker å bygge videre på vennskapet med hun andre, så må du akseptere det. Det kan bety at ditt og hennes vennskap endrer seg på grunn av det, men da blir det sånn. Kontrollen sitter vi uansett ikke med, vi kan bare ta hånd om egne handlinger og reaksjoner på ting som skjer.

Så ja, vi har rett til å ha alle følelsene vi har, men vi kan ikke legge ansvaret for å "fikse"dem over på andre. Vi kan be om støtte, men ikke en løsning.

Anonymkode: 319e4...4b2

[Pia Sofia]

Hvis hun ikke sier noe om det du sa, skjønner jeg ikke problemet. Hun har ikke gjort noe galt. Selv om hun støtter deg kan du ikke regne med at dine uvenner er hennes uvenner!