Noen som nylig har gått gjennom skilsmisse/samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

De siste årene, året, eller sommeren? Hvordan går det med deg nå, hvor langt er dere kommet i prosessen? Med barn... Står midt i det, og klarer ikke se en ende. Krangling, diskusjoner og disputter hele tiden nå... Ser dere håp i framtiden? At du klarer å stå selvstendig? Noen som vil fortelle sin historie? 
 

Anonymkode: a507b...1c2

[AnonymBruker]

Ingen? Trenger historier som får motet mitt opp... eller bare høre hvordan det gikk

Anonymkode: a507b...1c2

[AnonymBruker]

Separerte meg i juni. Ny kjæreste i juni. Lykkelig nå. Men hadde ingen felles barn da.

Anonymkode: 21617...41b

[AnonymBruker]

Samlivsbrudd i fjor sommer. Fikk landet en samværsavtale nå i sommer etter 1 år med krangling. 
Begynner å bli rolig nå. Tar en stund å venne seg til en ny situasjon. Og lære oss å samarbeide istedenfor å være bitter. 
Forsatt litt vanskelig, men betraktelig bedre. Klarer å se hverandre i øynene nå 🤭

Anonymkode: e0c81...806

[AnonymBruker]

Seperasjon i 2019. Feiret nylig barnet vårt med barnebursdsg og familien hans. Det gikk greit, noen ting er vondt men hovedsakelig bra. 

Bolig er vanskelig. Når ikke kjopt stort her vi bor, bare lite litt lengre unna. 

 

Anonymkode: 07049...f52

[Hippogriff]

Det går veldig fint. Trives veldig godt som singel, og har gjort det fra første stund. Samarbeider bra om barn. Ingen av oss ser poenget med å krangle. Når vi forhandlet så ga jeg etter på det jeg visste var viktig for ham, og han gjorde det samme for meg.

Brudd er kjipt, men ikke i nærheten av den energityven et forhold på kraftig overtid er.

Har fått høre fra så mange at det er vanskelig å finne en ny partner i mer voksen alder. Det ser ikke ut til å stemme i det hele tatt så langt i alle fall. Men jeg trives så godt som singel at den tilværelsen skal det en godt over gjennomsnittlig bra mann til å lokke meg ut av. 

Jeg er lykkelig. 

[FrkZ]

Det blir bedre. Bare hold ut. Det første året som var verst. Det var jeg som gikk. Og x’n vart vanskelig å ha med å gjøre til tider. Jeg måtte svelge mange kameler. Etter hvert skjønte han også, at vi hadde det bedre hver for oss. Og klarte å samarbeide bra om ungene. Og hjalp hverandre titt og ofte. Ser på han som en god venn i dag. Det er nå syv år siden det vart slutt. Og han har ikke vært i noe forhold. Bare noen korte romanser her og der, som ikke har blitt introdusert for barna. Samme her for inntil to år siden. Da møtte jeg en mann med barn. Vi er i dag samboere. Og x’n min og samboeren min kommer godt overens  Det kan se litt håpløst ut en stund. Men om man møter hverandre med forståelse og respekt, og tenker på ungene først og fremst, kommer man langt🤗

Endret 8. september 2020 av FrkZ

[Siri_H]

3 timer siden, Hippogriff skrev:

Brudd er kjipt, men ikke i nærheten av den energityven et forhold på kraftig overtid er.

Jeg er lykkelig. 

Ikke for å kuppe tråden til TS, men disse to setningene var akkurat det jeg trengte å høre nå. Står midt i et brudd selv også og synes alt er kaotisk, vanskelig og klarer ikke å se en ende på det nå. 

[AnonymBruker]

Brudd er tøft. Men noen ganger nødvendig. 

Var igjennom et stygt brudd for et par år siden. Det første året var tøft. For meg, for han, for barn. Men det var riktig. Og det har gått seg til. Sånn i løpet av et års tid. Og alle har det mye bedre nå. 

 

Hold ut. Gjør små, positive ting for deg selv. Det blir bedre! 

Anonymkode: 47284...24d