Barn og det å bli sittende ved bordet

[AnonymBruker]

Litt inspirert av en annen tråd her, som handler om hvordan barn oppfører seg nå til dags.

Jeg har to barn, en på 6 og en på 8. Da de var yngre var jeg streng på at de ikke fikk gå fra bordet før begge barna hadde spist opp maten sin, men det har vi nå sluttet med. Seksåringen spiser ekstremt tregt, og spiser ofte også veldig mye mer til middag enn hva åtteåringen gjør. (Seksåringen er veldig glad i middag, men ikke fullt så glad i brødmat, så hun spiser MASSE til middag, men mindre alle de andre måltidene).

Resultatet ble at åtteåringen ofte ble sittende veldig lenge (fort 15-20 min etter at har var ferdig med å spise) for å vente på at lillesøster skulle bli ferdig. Det skapte lite hyggelige situasjoner, han kjedet seg og maste fordi han hadde lyst til å gå og leke (på hverdager har ikke barna så fryktelig mye leietid mellom middag og legging, siden de også skal gjøre lekser, dra på fritidsaktiviteter osv). Ofte endte det da med at også lillesøster ble sur- «jada, jeg ER ferdig snart!!!» osv. Så nå lar vi storebror gå fra bordet når han er ferdig, så sitter jeg og/eller mannen sammen med lillesøster ved bordet til hun også er ferdigspist.

Men så ser jeg at mange er opptatt av dette med at barna skal bli sittende ved bordet til alle barna er ferdige- og det tenkte jo i utgangspunktet jeg også... det blir bare så slitsomt og ukoselig med krangelen som da oppstår. Hvordan løser dere andre det når barna har ulik spisehastighet?

Anonymkode: 74e7f...2ed

[AnonymBruker]

Jeg syns de kan venne seg til å vente litt på andre, men enig i at 15-20 minutter blir lenge til hverdags. Kan sere ikke heller si at hun må sitte 5 minutter etter hun er ferdig med å spise selv? Så blir det heller ikke noen grunn til å bli sur på søsteren?

Anonymkode: a9006...74d

[AnonymBruker]

Du gjør akkurat som du tenker fungerer best for dere. Hva er problemet? Hos oss ser barna på tegneserier når de spiser. På den måten sitter de ved bordet til alle er ferdige. 

Anonymkode: d46a9...244

[AnonymBruker]

Barna sitter til de fleste (inkl voksne) er ferdig med 1 porsjon. Tar måltidet lengre tid enn 15-20 minutter, får de gå fra bordet. De har noen søskenbarn som er UFATTELIG treige til å spise, og de må spise opp på tallerken før de får gå ifra. Måltid i feks familieselskap tar opp mot 45-60 minutter og er en lidelse for de andre barna som har som regel at de skal vente til barna er ferdige...vi lar våre gå når de er mette, til stor forargelse for min bror og hans kone 😄

Anonymkode: 52d30...5dd

[GammelKaktus]

Vi har ofte beøk av dattera til en venninne og hun spiser treigt, hun gjør alt annet enn å spise den jenta 😄 Så når hun er her så får alle gå når de er ferdige innenfor en rimelig tid, så for hun heller sitte med oss voksne. Det er hun vandt til hjemme med sine søsken og.

Det er nå helst på kg "alle" gjør ditt og datt. I virkeligheten innretter de fleste av oss etter omstendighetene.

[Arkana]

Jeg synes at barn skal lære seg å ikke gafle i seg maten for å kunne forsvinne fra bordet fortest mulig. Våre må i utgangspunktet vente på hverandre (+ evt andre barn), men om den ene er spesielt treg kan de andre få gå etter å ha ventet litt. Unntaket er hvis de har venner på besøk, da synes jeg ikke vennen skal måtte sitte igjen alene med oss voksne fordi de andre har gått fra bordet så da må den som har venner på besøk vente til vennen også er ferdig. Det er nå sånn det er hos oss, andre har andre regler. Jeg er enig med deg i at 15-20 min etter at man er ferdig er for lenge for barn i den alderen. 

[AnonymBruker]

Jeg måtte alltid sitte ved middagsbordet til alle var ferdige som barn, og lenger enn det også. Ved middagsbordet skulle vi sitte og prate og snakke om dagen. 

Jeg ser nå som voksen at jeg hadde det som kan kategoriseres som "streng" oppdragelse. Kjæresten har barn fra før, og det er kaos både i heimen og ute på restaurant ved spisetider.

Familier er nok forskjellige. Og så har ting endret seg med tiden. Det var ikke engang noen iPad å dra frem ved bordet da jeg var barn (men det hadde vært forbudt om det eksisterte).

Anonymkode: 2b566...4bb

[AnonymBruker]

De trenger bare si: «Takk for maten, jeg er forsynt, kan jeg gå fra bordet?» så vurderer vi det der og da. Som regel får de/han gå. Dette gjelder også for oss voksne. 

Anonymkode: 083d0...1c6

[Gjest Alexz]

Hvorfor skal de på død og liv sitte der, egentlig?

Sålenge de har gode manerer og oppfører seg ved bordet så er vel det det viktigste ?

[Aristoteles]

Alle barna, både de som er voksne nå og de to som er i barneskolealder, sitter ved bordet til alle er ferdig. Ofte blir vi sittende en stund til også. Vi ser på det som både normal høflighet og en mulighet til at alle får snakket sammen og hatt litt familietid i løpet av dagen. Hvis noen, voksne eller barn, skal noe innen et visst klokkeslett, så kan man selvfølgelig gå tidligere.

[AnonymBruker]

Hos oss så vurderer vi dette fra gang til gang. Men barna får aldri lov til å spise to biter og løpe fra bordet etter fem minutter. De må ikke sitte til alle er ferdige, men som regel til alle barna er ferdige. De må også spørre om å få gå fra bordet. 
Barn har ikke vondt av å lære seg å vente litt, og å øve på å sitte litt i ro. 
 

Anonymkode: 23478...219

[AnonymBruker]

Ingen grunn til å sitte ved bordet til alle er ferdig 

Anonymkode: 5cce6...ea1

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Åtteåringen spiser også mye til middag, ofte to porsjoner, og han gafler aldri i seg i hui og hast for å bli fort ferdig. Han sitter vanligvis og spiser i 15-20 minutter (og han blir selvsagt alltid sittende ved bordet dersom han har en gjest på besøk som bruker lenge tid på å spise enn han selv), og i løpet av den tiden har vi hyggelig familietid med litt prat om dagen som har vært osv. Men så er han altså etter hvert mett, sier takk for maten og ønsker å gå fra bordet. Det er da lillesøster ofte blir sittende i ytterligere 15-20 minutter og spise - og storebror blir etter hvert veldig utålmodig.

Men ja, jeg tror vi bare fortsetter sånn vi har gjort, og lar ham gå ifra når han er ferdig. Måltidene våre er stort sett en hyggestund, barna er veldig altetende og koser seg nesten alltid med middagen. Da tror jeg ikke jeg gidder å ta den kampen mot slutten av måltidet hver dag (og ikke minst også da å frarøve storebror noe av den allerede begrensede leketiden han har etter middag). Bedre å ha hyggelige måltider uten krangel, og la ham gå når han er ferdig.

ts

Anonymkode: 74e7f...2ed

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt inspirert av en annen tråd her, som handler om hvordan barn oppfører seg nå til dags.

Jeg har to barn, en på 6 og en på 8. Da de var yngre var jeg streng på at de ikke fikk gå fra bordet før begge barna hadde spist opp maten sin, men det har vi nå sluttet med. Seksåringen spiser ekstremt tregt, og spiser ofte også veldig mye mer til middag enn hva åtteåringen gjør. (Seksåringen er veldig glad i middag, men ikke fullt så glad i brødmat, så hun spiser MASSE til middag, men mindre alle de andre måltidene).

Resultatet ble at åtteåringen ofte ble sittende veldig lenge (fort 15-20 min etter at har var ferdig med å spise) for å vente på at lillesøster skulle bli ferdig. Det skapte lite hyggelige situasjoner, han kjedet seg og maste fordi han hadde lyst til å gå og leke (på hverdager har ikke barna så fryktelig mye leietid mellom middag og legging, siden de også skal gjøre lekser, dra på fritidsaktiviteter osv). Ofte endte det da med at også lillesøster ble sur- «jada, jeg ER ferdig snart!!!» osv. Så nå lar vi storebror gå fra bordet når han er ferdig, så sitter jeg og/eller mannen sammen med lillesøster ved bordet til hun også er ferdigspist.

Men så ser jeg at mange er opptatt av dette med at barna skal bli sittende ved bordet til alle barna er ferdige- og det tenkte jo i utgangspunktet jeg også... det blir bare så slitsomt og ukoselig med krangelen som da oppstår. Hvordan løser dere andre det når barna har ulik spisehastighet?

Anonymkode: 74e7f...2ed

Jeg har en som alltid er ferdig tidlig, som jeg må mase tilbake til bordet og som glir ned fra stolen sakte men sikkert, til han er forsvunnet. Han er også virrende og urolig.

Jeg trekker han tilbake et par ganger. Men jeg maser ikke og lager dårlig stemning eller kjefter når han vil gå, men presser på at han kan sitte litt til. Etterhvert får han gå..Han er 8 år og jeg forventer ikke at han skal sitte like lenge som andre og ja, han går først av alle. Men sånn er gutten.

Jeg trengte selv ikke å sitte ved bordet for å være høflig, men jeg gjør da det nå som voksen så klart og jeg sier takk og er høflig. 

Noen i familien er opptatt av å oppdra barna så strengt at de ikke er seg selv lengre og ligger å er triste på julaften feks fordi de ikke skal hoppe og juble og være et barn. Jeg synes ikke det er helt bra. Jeg synes at barn skal få være som barn.

Anonymkode: b2ca7...30a

[AnonymBruker]

Her sitter vi til alle er ferdig, det tar omtrent 30.min. Vist noen er ferdig fort så snakker vi sammen. Alle legger mobiltelefonen i ei korg på kjøkkenet. Vi er ikkje kjempe strenge på mange andre ting da, f.eks kan vi godt ete is på ein onsdag om det er masse sol og varmt. Tenkje folk bestemme det som passe deira familie og rytme, alle må ikkje gjera alt likt.

Anonymkode: a10a9...9e7

[AnonymBruker]

Her måtte vi til slutt la yngste få gå ifra. Hun spiser gode porsjoner, er mett og sier takk for mat. Hvis hun må sitte særlig mer enn fem minutter da så starter hun å kjedespise. 

Anonymkode: 0d770...ba1

[AnonymBruker]

Man gjør jo det som passer. En vanlig utfordring er jo at om en er ferdig og vil gå og leke slutter de andre å spise uavhengig av om de er mette og vil leke også. Da er det bedre om man venter på hverandre. Men det problemet har jo ikke dere - da lager dere andre regler.

Anonymkode: 50266...f87

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man gjør jo det som passer. En vanlig utfordring er jo at om en er ferdig og vil gå og leke slutter de andre å spise uavhengig av om de er mette og vil leke også. Da er det bedre om man venter på hverandre. Men det problemet har jo ikke dere - da lager dere andre regler.

Anonymkode: 50266...f87

Hvis de går ifra bordet og ikke er mette så lærer de nok fort at det er veldig dumt . Særlig hvis de da må vente til neste måltid for mer mat. 

Anonymkode: 0d770...ba1

[AnonymBruker]

Hos oss må de takke for maten og spørre om de kan gå fra bordet. Ingen problem , da de nesten er ferdig samtidig. Men I det siste har de blitt sittende fordi det er koselig å prate dvs de kan ha takket for maten og gått fra bordet men kommer tilbake å holder oss med selskap . I hverdagen der alle har sitt av trening og møter så må noen forlate tidligere. 

Anonymkode: 03ffb...b9b

[AnonymBruker]

Ser det an her. Middag med storfamilien, da tar det så lang tid at barnet kan forlate bordet etter en stund. 

Hjemme er det kun oss to, og da tar det ikke så lang tid før begge er ferdig og da sitter vi til begge er ferdige. 

Anonymkode: 11cef...e6f