Jeg har kronisk dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Tror ikke det er normalt for en bra nok mor å gå rundt med konstant dårlig samvittighet?

Ting jeg kan få dårlig samvittighet av:

- Jobbe kveldsvakter (føler jeg svikter barns når jeg ikke er hjemme, selv om de har en god pappa)

-Levere ungene tidlig i bhg, eller hente sent 

- Hvis jeg ikke orker å lage middag en dag og bare lager f.eks ostesmørbrød 

-Hvis jeg ser på telefonen eller gjør husarbeid mens barna er våkne

- Hvis jeg sier nei til å leke fordi jeg er sliten etter jobb

- Hvis vi sitter inne en hel søndag fordi det er uvær 

- Hvis jeg går på vaskerommet for å vaske og henge opp klær mens ungene egentlig vil leke med meg.

- Hvis jeg går ut for å treffe venninner eller ta en joggetur mens ungene er våkne. 

.... og listen bare fortsetter. 
 

I 99% de fleste dager spiser vi middag etter jobb/bhg/skole, går ut og leker eller sykler og har det fint sammen. Men etter ungene har lagt seg sitter jeg alikavel igjen med følelsen at jeg ikke har gjort mitt beste den dagen. Er så utrolig slitsomt og jeg føler meg trist og utilstrekkelig selv om barna mine har det bra. 
 

Er der flere som meg? Hva kan jeg gjøre eller tenke for å få det bedre i morsrollen? 

Anonymkode: 3a033...21a

[AnonymBruker]

Det må være veldig tungt for deg å ha det sånn. Er det noen andre enn KG du kan snakke med? Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å være et menneske. Du er ikke BAAARE mamma, du har også dine behov, det er fullt lov det. Jeg tror barna blir bedre selvstendige voksne, med å se at de ikke ALLTID blir satt først. Det er bra å se at mamma også er en person.

Du er en god mamma, vær god med deg selv også.

Anonymkode: 4bfa7...de2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det må være veldig tungt for deg å ha det sånn. Er det noen andre enn KG du kan snakke med? Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å være et menneske. Du er ikke BAAARE mamma, du har også dine behov, det er fullt lov det. Jeg tror barna blir bedre selvstendige voksne, med å se at de ikke ALLTID blir satt først. Det er bra å se at mamma også er en person.

Du er en god mamma, vær god med deg selv også.

Anonymkode: 4bfa7...de2

Dette trengte jeg å lese, takk❤️ Snakker med mannen min om disse følelsene, han er jo «typisk mann» og skjønner ikke hvorfor jeg har så ofte dårlig samvittighet..😅
 

Ts.

Anonymkode: 3a033...21a

[AnonymBruker]

Hvordan husker du egen barndom da? Savnet du å leke med de voksne?

Jeg kan bare snakke for meg selv, men allerede fra jeg var 6-år elsket jeg frihet. Min mor jobbet 100% dagtid, samme med far. Jeg kan aldri huske at jeg savnet å leke med mine foreldre. Jeg kan heller ikke huske at jeg gikk rundt med savn etter mamma fordi hun var på jobb, satte på en vaskemaskin mens jeg var våken osv.

Men det jeg husker er at jeg elsket å kunne være ute, med venner, uten voksne i nærheten😁😁 barn trenger frihet fra voksne er min mening, så ikke ha dårlig samvittighet.

Anonymkode: 49782...f2f

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan husker du egen barndom da? Savnet du å leke med de voksne?

Jeg kan bare snakke for meg selv, men allerede fra jeg var 6-år elsket jeg frihet. Min mor jobbet 100% dagtid, samme med far. Jeg kan aldri huske at jeg savnet å leke med mine foreldre. Jeg kan heller ikke huske at jeg gikk rundt med savn etter mamma fordi hun var på jobb, satte på en vaskemaskin mens jeg var våken osv.

Men det jeg husker er at jeg elsket å kunne være ute, med venner, uten voksne i nærheten😁😁 barn trenger frihet fra voksne er min mening, så ikke ha dårlig samvittighet.

Anonymkode: 49782...f2f

God poeng det med at de trenger frihet. Men hver gang jeg går vekk for å gjøre noe i huset hører jeg etter kort tid «mammaaaaa? Mamma? Mammmmmaaaaaaa???» 😂 så føler jeg må stresse for å gjøre det jeg skal. Føler jeg må være tilgjengelig hele tiden, hvis ikke så.. ja, jeg vet ikke egentlig?
 
i barndommen lekte jeg ikke med de voksne, jeg var masse ut og lekte med venner. Men det er vel andre tider nå, når vi går på lekeplassen ser jeg hver gang foreldre som er med å leker med barna. Jeg gjør det av og til jeg og, men får dårlig samvittighet av når jeg setter meg ned for å se på eller slappe av. For da er jeg jo ikke en engasjert og tilstedeværende mamma? Det høres jo helt urimelig ut, jeg vet det...

Ts. 

Anonymkode: 3a033...21a

[AnonymBruker]

Drar opp denne igjen. 
Flere som har det sånn i hverdagen? Jeg lurer på om jeg burde snakke med noen profesjonelle?😅 barna har blitt større og ting har blitt bedre, men kjenner stadig den konstante samvittigheten ligger å gnager. 

Anonymkode: 3a033...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2020 den 11.29):

God poeng det med at de trenger frihet. Men hver gang jeg går vekk for å gjøre noe i huset hører jeg etter kort tid «mammaaaaa? Mamma? Mammmmmaaaaaaa???» 😂 så føler jeg må stresse for å gjøre det jeg skal. Føler jeg må være tilgjengelig hele tiden, hvis ikke så.. ja, jeg vet ikke egentlig?

Det er helt vanlig at de roper mamma? Får litt dårlig samvittighet når jeg avviser 3-åringen, men så går han igang med full lek. Og da tenker jeg at det var det verdt. For leken er det viktigste barn har.

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Drar opp denne igjen. 
Flere som har det sånn i hverdagen? Jeg lurer på om jeg burde snakke med noen profesjonelle?😅 barna har blitt større og ting har blitt bedre, men kjenner stadig den konstante samvittigheten ligger å gnager. 

Anonymkode: 3a033...21a

Tror du bør snakke med noen ja. Denne dårlige samvittigheten gjør at foreldre strekker seg for langt for barna sine.

Anonymkode: e169d...ac7

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2020 den 9.51):

Tror ikke det er normalt for en bra nok mor å gå rundt med konstant dårlig samvittighet?

Ting jeg kan få dårlig samvittighet av:

- Jobbe kveldsvakter (føler jeg svikter barns når jeg ikke er hjemme, selv om de har en god pappa)

-Levere ungene tidlig i bhg, eller hente sent 

- Hvis jeg ikke orker å lage middag en dag og bare lager f.eks ostesmørbrød 

-Hvis jeg ser på telefonen eller gjør husarbeid mens barna er våkne

- Hvis jeg sier nei til å leke fordi jeg er sliten etter jobb

- Hvis vi sitter inne en hel søndag fordi det er uvær 

- Hvis jeg går på vaskerommet for å vaske og henge opp klær mens ungene egentlig vil leke med meg.

- Hvis jeg går ut for å treffe venninner eller ta en joggetur mens ungene er våkne. 

.... og listen bare fortsetter. 
 

I 99% de fleste dager spiser vi middag etter jobb/bhg/skole, går ut og leker eller sykler og har det fint sammen. Men etter ungene har lagt seg sitter jeg alikavel igjen med følelsen at jeg ikke har gjort mitt beste den dagen. Er så utrolig slitsomt og jeg føler meg trist og utilstrekkelig selv om barna mine har det bra. 
 

Er der flere som meg? Hva kan jeg gjøre eller tenke for å få det bedre i morsrollen? 

Anonymkode: 3a033...21a

Om du gjør det du kan når du kan, og så godt du kan, så kan du ikke gjøre det bedre. Det finnes en grense for hva vi mennesker er kapable til. Vi er ikke roboter. Det hjelper ikke hverken barna dine, eller familien din eller deg selv om du lar dette spise deg opp innvendig. 

Har du vurdert samtaleterapi? 

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Drar opp denne igjen. 
Flere som har det sånn i hverdagen? Jeg lurer på om jeg burde snakke med noen profesjonelle?😅 barna har blitt større og ting har blitt bedre, men kjenner stadig den konstante samvittigheten ligger å gnager. 

Anonymkode: 3a033...21a

Om du lurer på om du trenger å snakke med noen, så gjør du det. Det er viktig å ta tak i seg selv om man evner og klarer det. For din og barna dines skyld.

[AnonymBruker]

Tror du kan ha nytte av terapi, TS. Det er jo trist at du ikke har gjort det før og heller valgt å gå slik i flere år.

Anonymkode: 9f122...9a4

[Duraton]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Drar opp denne igjen. 
Flere som har det sånn i hverdagen? Jeg lurer på om jeg burde snakke med noen profesjonelle?😅 barna har blitt større og ting har blitt bedre, men kjenner stadig den konstante samvittigheten ligger å gnager. 

Anonymkode: 3a033...21a

Det er vanlig for gode foreldre å tenke slikt. 
Man ønsker jo at ungene skal ha det fint, og man tenker jo gjerne på hva som kunne ha blitt gjort bedre. 
Men du har fasiten rett med deg, spør ungene om dem føler seg fornøyd. Hvis dem gjør det, så burde du også føle deg fornøyd.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2020 den 9.51):

Tror ikke det er normalt for en bra nok mor å gå rundt med konstant dårlig samvittighet?

Ting jeg kan få dårlig samvittighet av:

- Jobbe kveldsvakter (føler jeg svikter barns når jeg ikke er hjemme, selv om de har en god pappa)

-Levere ungene tidlig i bhg, eller hente sent 

- Hvis jeg ikke orker å lage middag en dag og bare lager f.eks ostesmørbrød 

-Hvis jeg ser på telefonen eller gjør husarbeid mens barna er våkne

- Hvis jeg sier nei til å leke fordi jeg er sliten etter jobb

- Hvis vi sitter inne en hel søndag fordi det er uvær 

- Hvis jeg går på vaskerommet for å vaske og henge opp klær mens ungene egentlig vil leke med meg.

- Hvis jeg går ut for å treffe venninner eller ta en joggetur mens ungene er våkne. 

.... og listen bare fortsetter. 
 

I 99% de fleste dager spiser vi middag etter jobb/bhg/skole, går ut og leker eller sykler og har det fint sammen. Men etter ungene har lagt seg sitter jeg alikavel igjen med følelsen at jeg ikke har gjort mitt beste den dagen. Er så utrolig slitsomt og jeg føler meg trist og utilstrekkelig selv om barna mine har det bra. 
 

Er der flere som meg? Hva kan jeg gjøre eller tenke for å få det bedre i morsrollen? 

Anonymkode: 3a033...21a

Det er mange som har det slik. De gjør alt for barna sine, men har likevel dårlig samvittighet. Du gjør alt for barna dine, selv om du fortsatt føler at det ikke er nok. Du trenger å innse at barn trenger ekte foreldre, og at du er et forbilde når du tar vare på deg selv og egne behov. Du vet jo innerst inne at barna har det de trenger. Kanskje du har følt på det i egen oppvekst, at du trengte noen som ikke var der? Da må du jobbe med dine ting, slik at du ikke overkompenserer gjennom egne barn
 

Du trenger å utfordre de tankene som skaper de følelsene. Du må ta tak i det fordi det kan skape en dynamikk mellom barna og deg som er uheldig. For eksempel så kanskje det er fint at du ikke alltid er tilgjengelig. Ofte vil barna da prøve selv, oppdage at de klarer, og så få en mestringsfølelse. Hvis du alltid er der og hjelper dem, så får de jo ikke denne. Det gjelder i konkrete situasjoner som påkledning men også følelsesmessig. De klarer å håndtere vanskeligheter dersom de har den trygge havnen å komme tilbake til. Du kan se barn avreagere når de er hentet i barnehagen for eksempel. Kanskje «klarer de ikke» ta på skoene lenger, eller kanskje de overreagerer på ting følelsesmessig. Deter fordi de henter omsorg i etterkant. De har kanskje håndtert noe i løpet av barnehagedagen, og nå er du der og de kan etterfylle omsorgsbehovet. Nå ser du at du trenger ikke være der for barns til enhver tid, så lenge du ser dem og viser kjærlighet og omsorg og kvalitetstid. 

Anonymkode: e4906...242

[AnonymBruker]

Takk for fine refleksjoner og tilbakemeldinger❤️ jeg innser at jeg har mye å jobbe med. 
 

ts

Anonymkode: 3a033...21a

[fru Alving]

Det er fem år siden du opprettet tråden, har det ikke skjedd noe på de årene? 

Det er ikke sånn at voksne mennesker ønsker å leke med barn. Jeg har tilrettelagt og tatt med barna på ting men leking får de gjøre selv. 

Jeg tror du skal forsøke å skape et eget liv uten at alt involverer barna dine du er vel noe mer enn mamma?

Endret 9 timer siden av fru Alving

[Snublefot62]

Hvilke grep/endringer har du gjort de siste fem årene siden du opprettet tråden TS?