Baby og TV

[AnonymBruker]

Først vil jeg avklare at dette ikke er et forsøk på å være mammapoliti, og at jeg spør fordi jeg lurer. Jeg er gravid og har ganske lite kunnskap om babyer.

To bekjente av meg har fått baby i det siste (2 og 7 mnd), og jeg ser begge babyene ligger foran tv-en og ser på barne-tv. Får så små babyer noe ut av å se på barnetv? Forstår de det som skjer på skjermen?

Jeg googlet litt, og jeg ser det ikke er anbefalt at barn ser på tv før de er 3, men de fleste barn på 1-3 som jeg kjenner ser jo litt på TV, så hvor skadelig er det? Jeg har ikke reagert på 1- og 2-åringer som ser TV, men jeg har stusset litt når jeg har sett bittesmå babyer ligge og glo på skjermen. Hva pleier dere som har barn i alderen 0-3 å gjøre? Jeg vil tro det er litt fristende å skru på tv-en for å få litt pause innimellom.

Bare så dette er sagt: Det er klart at jeg ikke ser babyene hele dagen, kun de sekundene de deler på snapchat eller facebook, så for alt jeg vet er det bare snakk om noen minutter om dagen for videoens skyld. Derfor kommer jeg ikke til å blande meg inn i hva de velger å gjøre med sine babyer. Dette er ikke mine nærmeste og det er ikke min jobb å blande meg inn med mindre jeg observerer noe som faktisk er livsfarlig (å filme ungen i baksetet med mobilen mens man kjører bil f.eks.).

Anonymkode: e6d82...590

[AnonymBruker]

Altså, dette er jo et litt betent tema. Men jeg tenker at små barn bør unngå skjermtid så mye som mulig, og foreldrene deres med dem. En baby lærer ved å utforske, dvs se på, ta på, lukte,smake og erfare hva som skjer når de gjør dette. For å tørre dette er det sentralt at de føler en trygghet i foreldrene slik at de kan våge seg litt vekk fra dem. Det fordrer kontakt, og da gjerne blikkontakt. Om den voksne sitter og ser tv/er på mobil/pad/pc så vil mange av babyens forsøk på øyekontakt (og med det forsøk på forsikring om at man er der og ser dem) bli "avvist". Så for kontakten mellom barnet er det viktig at foreldrene faktisk fokuserer på barnet. 

I tillegg har skjermer en evne til å dra øyet vårt mot dem. De er superstimulerende med flakkende bilder og mye som skjer. Barn kan ganske lett utvikle en dopaminrespons som likner på avhengighet til ting som er så stimulerende, i tillegg til at de tidlig vennes til overstimuli. Med pader og mobiler går de også ofte glipp av opplevelses og læringssituasjoner. F.eks om de får sitte med dem på toget, bussen, ved middagsbordet, i vogna. Tiden de skulle brukt til å observere verden, observere hvordan de voksne oppfører seg og gjør ting, og ved det lære hvordan verden fungerer, blir betydelig redusert om pad/mobil er hyppig i bruk. 

Derfor, vi prøver å begrense vår egen bruk av mobil, pad og tv når barnet er der. Mobil har en fast plass den ligger hjemme og brukes kun når man må gjøre noe viktig. Og da sier vi gjerne hva vi skal gjøre på den, ikke bare tar opp og går inn i den. Og det er ingenting sånt når vi er i en annen aktivitet. Fokus skal være i det vi gjør, ikke i en annen verden. Når det er sagt så har vi jo ikke totalforbud mot skjerm, men prøver å bruke det bevisst og forsiktig. Har en svigerinne som er spesial pedagog og sier at de i barnehagene i byen hun jobber opplever at det er en sterk økning i barn med tilknytningsproblematikk, så jeg prøver å være bevisst å se barnet og være med det i det hun er i. Så for meg handler dette med skjermtid kanskje mest om å kutte det drastisk ned for foreldrene like mye som for barna. 

Anonymkode: 491d2...aeb

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Altså, dette er jo et litt betent tema. Men jeg tenker at små barn bør unngå skjermtid så mye som mulig, og foreldrene deres med dem. En baby lærer ved å utforske, dvs se på, ta på, lukte,smake og erfare hva som skjer når de gjør dette. For å tørre dette er det sentralt at de føler en trygghet i foreldrene slik at de kan våge seg litt vekk fra dem. Det fordrer kontakt, og da gjerne blikkontakt. Om den voksne sitter og ser tv/er på mobil/pad/pc så vil mange av babyens forsøk på øyekontakt (og med det forsøk på forsikring om at man er der og ser dem) bli "avvist". Så for kontakten mellom barnet er det viktig at foreldrene faktisk fokuserer på barnet. 

I tillegg har skjermer en evne til å dra øyet vårt mot dem. De er superstimulerende med flakkende bilder og mye som skjer. Barn kan ganske lett utvikle en dopaminrespons som likner på avhengighet til ting som er så stimulerende, i tillegg til at de tidlig vennes til overstimuli. Med pader og mobiler går de også ofte glipp av opplevelses og læringssituasjoner. F.eks om de får sitte med dem på toget, bussen, ved middagsbordet, i vogna. Tiden de skulle brukt til å observere verden, observere hvordan de voksne oppfører seg og gjør ting, og ved det lære hvordan verden fungerer, blir betydelig redusert om pad/mobil er hyppig i bruk. 

Derfor, vi prøver å begrense vår egen bruk av mobil, pad og tv når barnet er der. Mobil har en fast plass den ligger hjemme og brukes kun når man må gjøre noe viktig. Og da sier vi gjerne hva vi skal gjøre på den, ikke bare tar opp og går inn i den. Og det er ingenting sånt når vi er i en annen aktivitet. Fokus skal være i det vi gjør, ikke i en annen verden. Når det er sagt så har vi jo ikke totalforbud mot skjerm, men prøver å bruke det bevisst og forsiktig. Har en svigerinne som er spesial pedagog og sier at de i barnehagene i byen hun jobber opplever at det er en sterk økning i barn med tilknytningsproblematikk, så jeg prøver å være bevisst å se barnet og være med det i det hun er i. Så for meg handler dette med skjermtid kanskje mest om å kutte det drastisk ned for foreldrene like mye som for barna. 

Anonymkode: 491d2...aeb

Takk for et godt svar! Veldig interessant. Jeg skal prøve å være veldig bevisst på dette. Jeg skal innrømme at jeg har en stor jobb å gjøre med å kutte ned på skjermbruk selv, men antar at jeg ikke har like mye bruk for noe å fylle tiden med når jeg får en baby å ta meg av.

Anonymkode: e6d82...590

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for et godt svar! Veldig interessant. Jeg skal prøve å være veldig bevisst på dette. Jeg skal innrømme at jeg har en stor jobb å gjøre med å kutte ned på skjermbruk selv, men antar at jeg ikke har like mye bruk for noe å fylle tiden med når jeg får en baby å ta meg av.

Anonymkode: e6d82...590

Så bra du fikk noe ut av det! Vanskelig å skrive om dette uten å høres belærende ut. 😅 Du kan jo lese litt om WHO sine anbefalinger for skjermtid, og ha skjermbruk for både de voksne og barn i bakhodet når du leser om barns utvikling og tilknytning. Foreldremagi bøkene og podcasten Foreldrepoden er skikkelig gode om du leter etter litt mer info. Om skjermtid tenker jeg det viktigste er å være bevisst bruken og legge seg på et nivå man føler er fornuftig. Så går det bra! 

Og gratulerer med den lille som er på vei! 😊

Anonymkode: 491d2...aeb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Så bra du fikk noe ut av det! Vanskelig å skrive om dette uten å høres belærende ut. 😅 Du kan jo lese litt om WHO sine anbefalinger for skjermtid, og ha skjermbruk for både de voksne og barn i bakhodet når du leser om barns utvikling og tilknytning. Foreldremagi bøkene og podcasten Foreldrepoden er skikkelig gode om du leter etter litt mer info. Om skjermtid tenker jeg det viktigste er å være bevisst bruken og legge seg på et nivå man føler er fornuftig. Så går det bra! 

Og gratulerer med den lille som er på vei! 😊

Anonymkode: 491d2...aeb

Jeg synes ikke du virket belærende, men så har jeg jo ikke barn og føler meg ikke truffet (hvis vi ser bort fra voksne og skjermbruk da, men jeg har jo selvinnsikt 😂). Tusen takk for gode tips!

Takk! Det er fortsatt tidlig (uke 7), så gratulasjoner føles litt skumle, men takk likevel. Skal begynne å lese og lytte mer til podcasts når jeg er over uke 12.

Anonymkode: e6d82...590