Må være deilig å klare å stole på de fleste og få kjemi

[AnonymBruker]

Jeg stoler bare på familien min! Men tenk å ha det slik blandt folk ellers! Jeg har Asperger og i tillegg opplevd mobbing. Jeg har hatt venner, men har nå få nære. Jeg stoler på disse. Men stort sett føler jeg at jeg må være en annen enn den jeg er sammen med folk og det er ensomt. Jeg hater å bli med fremmede til fremmede steder eller hvis de kjenner et område men ikke jeg. Jeg er utrygg hvis jeg har fått ei venninne og skal møte flere av hennes venner på fest fordi jeg alltid føler at noen vil meg vondt. Jeg føler meg som offeret. Men jeg vil jo være «kul» også å bli med dem. Man blir ikke kjent dersom man ikke treffer folk men jeg ser mordere og kidnappere over alt! 
 

Anonymkode: 293ff...ffa

[AnonymBruker]

Jeg har ingen kunnskap om Asperger, men på generelt grunnlag så skal man ikke stole blindt på fremmede. Det smarteste man gjør er å ta tiden til hjelp for å evaluere om man kan stole på folk.

Jeg får derimot en følelse av at det er deg selv du ikke stoler på. Stemmer det?

Det er viktig å ta kunnskap selv og planlegge hvor og hva. Jeg reiser gjerne på ferier til utlandet alene og jeg er gjerne spontan der, men da har jeg tatt info på forhånd og forberedt meg på løsninger hvis noe uforutsett skulle skje.

Anonymkode: 9a720...0af

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen kunnskap om Asperger, men på generelt grunnlag så skal man ikke stole blindt på fremmede. Det smarteste man gjør er å ta tiden til hjelp for å evaluere om man kan stole på folk.

Jeg får derimot en følelse av at det er deg selv du ikke stoler på. Stemmer det?

Det er viktig å ta kunnskap selv og planlegge hvor og hva. Jeg reiser gjerne på ferier til utlandet alene og jeg er gjerne spontan der, men da har jeg tatt info på forhånd og forberedt meg på løsninger hvis noe uforutsett skulle skje.

Anonymkode: 9a720...0af

Mulig det er meg selv ja. 

Anonymkode: 293ff...ffa

[AnonymBruker]

I utgangspunktet så gjør jeg det enkelt: stoler ikke på noen. Lever også etter ordtaket "hold dine venner nær, og dine fiender enda nærmere". (Så jeg har kontroll på dem.)

Beste tanken er egentlig den at hvorfor skal noen kaste bort masse tid på å gjøre meg noe. Tror jeg virkelig noen gidder å bruke så mye tid på meg? 

Anonymkode: 09759...c93

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mulig det er meg selv ja. 

Anonymkode: 293ff...ffa

Jeg ble også mobbet på skolen, fra barneskolen og ut vgs. Var i et mange årig psykisk voldelig forhold og har havnet i andre mer eller mindre giftige miljøer i tillegg. I alle år lurte jeg på om det var meg det var noe galt med. Derfor kan jeg til en viss grad kjenne meg igjen i det du beskriver. Jeg ønsket å føle meg fri til å være meg selv og stole på meg selv. Gjennom mye arbeid med meg selv oppdaget jeg at usikkerheten osv som jeg følte overfor meg selv naturligvis var et resultat av alt det negative jeg opplevde i alle år, men det var jeg selv som opprettholdt holdningen. Jeg tok tak i dette. Til syvende og sist er det bare oss selv vi kan stole på. Den tanken kan føles litt ensom ut til å begynne med, men etterhvert begynte jeg å se på det som en frihet, som en styrke. Det er faktisk oss selv som kan skaffe oss det vi ønsker med de tilpasninger som må til.

Anonymkode: 9a720...0af

[Jentadi]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg stoler bare på familien min! Men tenk å ha det slik blandt folk ellers! Jeg har Asperger og i tillegg opplevd mobbing. Jeg har hatt venner, men har nå få nære. Jeg stoler på disse. Men stort sett føler jeg at jeg må være en annen enn den jeg er sammen med folk og det er ensomt. Jeg hater å bli med fremmede til fremmede steder eller hvis de kjenner et område men ikke jeg. Jeg er utrygg hvis jeg har fått ei venninne og skal møte flere av hennes venner på fest fordi jeg alltid føler at noen vil meg vondt. Jeg føler meg som offeret. Men jeg vil jo være «kul» også å bli med dem. Man blir ikke kjent dersom man ikke treffer folk men jeg ser mordere og kidnappere over alt! 
 

Anonymkode: 293ff...ffa

Jeg stoler på folk flest. Noen vil tenke jeg er naiv, for meg er det et bevisst valg. Stort sett er jo folk vennlige og vil en vel. Det virker slitsomt å gå rundt å være så skeptisk til andre. Har du et ønske om å ikke være så skeptisk?

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Jentadi skrev:

Jeg stoler på folk flest. Noen vil tenke jeg er naiv, for meg er det et bevisst valg. Stort sett er jo folk vennlige og vil en vel. Det virker slitsomt å gå rundt å være så skeptisk til andre. Har du et ønske om å ikke være så skeptisk?

Enig i at de fleste er hyggelige, men jeg tenker at siden ts ikke stoler helt på seg selv så kan det bli vondt verre å fokusere på å ikke være skeptisk mot andre. Det blir motsigende å stole mer på andre enn seg selv. Ts sin erfaring med andre var negativ. Det er ikke bare et valg man kan ta å sette en strek over det. Man lærer jo naturligvis av omgivelsene. Man kan ikke bare omgå den lærdom når man ikke har annen erfaring. Derfor tror jeg at det i første omgang er best om ts lærer å kjenne seg selv og blir trygg på seg selv. Neste steg blir automatisk at skepsisen overfor andre blir mindre fremtredende. Når man stoler på seg selv, senker man skuldrene overfor andre også.

Anonymkode: 9a720...0af