Andre som føler trygg og god i mammarollen?

[AnonymBruker]

Synes det er utrolig mye fokus på at det er lov å feile, ingen er perfekt, du er bra nok som du er og så videre. For all del, kjempeflott det, men hva med oss som føler oss trygg og god i rollen? Er jo nesten blitt tabu å si at man mestrer alt helt fint. 

Andre som ikke er usikker eller redd som førstegangsmor? Tør du å stå opp og fortelle dette når du snakker med andre mødre som klager over tilværelsen? 

Anonymkode: 9724c...cb7

[AnonymBruker]

Jeg har troen på å være litt ydmyk når det kommer til noe som du faktisk ikke har peiling på eller gjort før, når jeg leser innlegget ditt slår du meg som en bedrevitende førstegangsmor, helt ærlig.

Alle feiler og ingen er faktisk "perfekte" det betyr ikke at du ikke er bra nok.

Skjønner ikke hvorfor det skal ha noe å si om det er fokus på det, de aller fleste førstegangs foreldre vil på et tidspunkt føle seg mislykket og da er det mye bedre å bli møtt med slike holdninger. Det hadde vært mye mer skadelig om fokuset hadde vært motsatt. 

Og ja, hva med dere som føler dere mestrer rollen? Skal du ha ros for det eller hva vil du egentlig? Det er jo helt naturlig at det ikke er normalt å gå rundt å skryte av at ting går fint, de som har utfordringer har naturligvis mer behov for å gi utløp for det og gjerne søke tips. Da kan du heller være den som gir tips da? 

Lurer også på hvor gammel barnet ditt er? Nye utfordringer som mor vil stadig komme med barnets vekst😉

Anonymkode: b32cc...79e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har troen på å være litt ydmyk når det kommer til noe som du faktisk ikke har peiling på eller gjort før, når jeg leser innlegget ditt slår du meg som en bedrevitende førstegangsmor, helt ærlig.

Alle feiler og ingen er faktisk "perfekte" det betyr ikke at du ikke er bra nok.

Skjønner ikke hvorfor det skal ha noe å si om det er fokus på det, de aller fleste førstegangs foreldre vil på et tidspunkt føle seg mislykket og da er det mye bedre å bli møtt med slike holdninger. Det hadde vært mye mer skadelig om fokuset hadde vært motsatt. 

Og ja, hva med dere som føler dere mestrer rollen? Skal du ha ros for det eller hva vil du egentlig? Det er jo helt naturlig at det ikke er normalt å gå rundt å skryte av at ting går fint, de som har utfordringer har naturligvis mer behov for å gi utløp for det og gjerne søke tips. Da kan du heller være den som gir tips da? 

Lurer også på hvor gammel barnet ditt er? Nye utfordringer som mor vil stadig komme med barnets vekst😉

Anonymkode: b32cc...79e

Ja, hvorfor skal vi ikke få ros? Hvorfor skal alle andre roses fordi de gjør så godt de kan? 🤷‍♀️ Synes det må være lov å være stolt av seg selv, det må være lov å ha selvtillit. Det må være mer fokus på at det faktisk er lov å føle seg trygg i mammarollen. Vi "flinke" skal liksom bare holde kjeft og skamme oss fordi vi fikser ting? 

Så nylig en i termingruppen min som nesten ble slaktet fordi hun la ut et bilde av et strøket hjem og skrev at hun alltid måtte ha det ryddig rundt seg. Det skal heller hylles at det flyter med rot, og husarbeid skal man på ingen måte ha tid til. 

Ser ikke at alder på barnet mitt skal være relevant, men du kan jo få tippe. 

Anonymkode: 9724c...cb7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hvorfor skal vi ikke få ros? Hvorfor skal alle andre roses fordi de gjør så godt de kan? 🤷‍♀️ Synes det må være lov å være stolt av seg selv, det må være lov å ha selvtillit. Det må være mer fokus på at det faktisk er lov å føle seg trygg i mammarollen. Vi "flinke" skal liksom bare holde kjeft og skamme oss fordi vi fikser ting? 

Så nylig en i termingruppen min som nesten ble slaktet fordi hun la ut et bilde av et strøket hjem og skrev at hun alltid måtte ha det ryddig rundt seg. Det skal heller hylles at det flyter med rot, og husarbeid skal man på ingen måte ha tid til. 

Ser ikke at alder på barnet mitt skal være relevant, men du kan jo få tippe. 

Anonymkode: 9724c...cb7

Når det er snakk om hvor "fokuset" er så synes jeg det er mye viktigere at det fokuseres på at ting ikke trenger å være perfekt.. Nemlig fordi det er dette flertallet kan relatere seg til.

En person som gjerne sliter og ikke føler de mestrer ting har mer behov for å høre det enn at du har behov for ros. Ros kan du jo få på helsestasjonen evt hos familie 

Du trenger ikke å skamme deg selv om du er "flink" men kan du ikke bare nyte at ting går bra da?

 

Du skjønner vel at når folk møter motgang så har de et større behov for tips, trøst, osv enn at du skal ha behov for å bli roset? Hva er det verste som kan skje hvis du ikke får ros liksom?🤷‍♂️ 

Mtp det bildet du så så tenker jeg det sikkert er mange som "alltid må ha et ryddig hjem" men som gjerne ikke klarer dette fordi de er; alenemødre, tvillingmødre, mødre av kolikk barn osv.. Betyr det at de som ikke har det da ikke føler for å "alltid ha et ryddig hjem"? 

Du kan være så stolt du bare vil, og det er flott du har selvtillit. Tenger du at noen skal fortelle deg at du har lov å være trygg i mamma rollen når du selv sier du er så flink, og har mye selvtillit? Da har du et veldig bekreftelsesbehov. 

Anonymkode: b32cc...79e

[AnonymBruker]

Jeg støtter deg trådstarter🤩 Førstegangsmor her og føler jeg nailer morsrollen! Og ja; når noen spør hvordan det går så svarer jeg som sant er, at jeg føler det går veldig bra  

Anonymkode: 6ea7f...107

[AnonymBruker]

Vi hadde mange utfordringer, men jeg følte meg likevel trygg i morsrollen. Jeg visste inni meg at utfordringene var normale, og ikke gikk på meg og at jeg gjorde noe feil. Jeg hadde likevel ikke noe behov for å fortelle andre om dette. Jeg tenker at trygg i morsrollen ikke er det samme som problemfritt  Vi har hatt trøbbel med både mat og søvn, men jeg følte likevel jeg mestret morsrollen  

Anonymkode: 004c3...586

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hvorfor skal vi ikke få ros? Hvorfor skal alle andre roses fordi de gjør så godt de kan? 🤷‍♀️ Synes det må være lov å være stolt av seg selv, det må være lov å ha selvtillit. Det må være mer fokus på at det faktisk er lov å føle seg trygg i mammarollen. Vi "flinke" skal liksom bare holde kjeft og skamme oss fordi vi fikser ting? 

Så nylig en i termingruppen min som nesten ble slaktet fordi hun la ut et bilde av et strøket hjem og skrev at hun alltid måtte ha det ryddig rundt seg. Det skal heller hylles at det flyter med rot, og husarbeid skal man på ingen måte ha tid til. 

Ser ikke at alder på barnet mitt skal være relevant, men du kan jo få tippe. 

Anonymkode: 9724c...cb7

Hva får deg til å tro at de som gjør så godt de kan gjør det mindre bra enn deg?

Anonymkode: 70bc1...7c7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde mange utfordringer, men jeg følte meg likevel trygg i morsrollen. Jeg visste inni meg at utfordringene var normale, og ikke gikk på meg og at jeg gjorde noe feil. Jeg hadde likevel ikke noe behov for å fortelle andre om dette. Jeg tenker at trygg i morsrollen ikke er det samme som problemfritt  Vi har hatt trøbbel med både mat og søvn, men jeg følte likevel jeg mestret morsrollen  

Anonymkode: 004c3...586

Problemfritt har det ikke vært her heller, men som du sier, føler ting har blitt mestret bra 😊

 

Anonymkode: 9724c...cb7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva får deg til å tro at de som gjør så godt de kan gjør det mindre bra enn deg?

Anonymkode: 70bc1...7c7

Har jeg skrevet det? Jeg dømmer absolutt ingen, og eneste jeg ber om er det samme tilbake. Tror på ingen måte at jeg er en bedre mor enn en som er usikker, det er ikke det dette handler om. 

Anonymkode: 9724c...cb7

[tangent]

Jeg skjønner ikke helt hva du savner og i hvilken sammenheng? Vil du at folk skal si du er flink? Vil du at folk skal vite at du er er god mor i motsetning til de som ikke er like sikre i morsrollen? I hvilken sammenheng skal du utbasunere det? Når noen sier "jeg synes det er skikkelig vanskelig med lille Theodor for tiden"? 

[AnonymBruker]

Jeg gjetter du har fått en enkel baby.

Min første var en usedvanlig enkel baby som sov etter klokka og sov fra 23 til 7 natt etter natt fra 3-4 uker gammel. Gråt lite og roet seg fort om det kom gråt. Var generelt blid og fornøyd så med et sånt enkelt vesen så følte jeg meg som en verdensmestermamma og at jeg virkelig mailet mammarollen for alt gikk på skinner og huset var strøkent og rent og jeg var uthvilt og velstelt og mannen fikk ordentlig middag når han kom fra jobb og det var virkelig en drømmetilværelse som babymamma og meget instavennlig. Jeg var ser jeg i ettertid en uspiselig besserwisser som kom med selvtilfredse råd til de i barselgruppa som hadde en annen type babyer. 

2 år etter kom kom andremann. En skikkelig liten hissig sak som raste og skrek og ikke var interessert i rutiner eller å sove mer enn en time i slengen og så slengte han inn 5 mnd med kolikk for å virkelig få meg på felgen. Min egosentriske mammaselvtillit var det ikke mye igjen av da barselpermisjonen var ferdig for ro og harmoni og striglet hjem hadde det vært lite av men mer et fullkomment kaos for den harmoniske førstemann var sjalu og i trassalderen og kr 2 eide ikke tålmodighet og gå høylydt utrykk hver gang han ikke var fornøyd. 5 år senere var det såpass orden på ting at vi slo til med 3. Mann som var samme type baby som kr 1 men denne gangen var jeg ikke selvtilfreds men heller takknemmelig for å ha fått en enkel baby og tok null ære for det. Var mer forståelsesfull og støttende i barselgruppa for nå hadde jeg opplevd begge ytterpunktene og visste at det ikke nødvendigvis var mammaer som ikke hadde peiling men babyer som var den de var.

Anonymkode: 554ac...878

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjetter du har fått en enkel baby.

Min første var en usedvanlig enkel baby som sov etter klokka og sov fra 23 til 7 natt etter natt fra 3-4 uker gammel. Gråt lite og roet seg fort om det kom gråt. Var generelt blid og fornøyd så med et sånt enkelt vesen så følte jeg meg som en verdensmestermamma og at jeg virkelig mailet mammarollen for alt gikk på skinner og huset var strøkent og rent og jeg var uthvilt og velstelt og mannen fikk ordentlig middag når han kom fra jobb og det var virkelig en drømmetilværelse som babymamma og meget instavennlig. Jeg var ser jeg i ettertid en uspiselig besserwisser som kom med selvtilfredse råd til de i barselgruppa som hadde en annen type babyer. 

2 år etter kom kom andremann. En skikkelig liten hissig sak som raste og skrek og ikke var interessert i rutiner eller å sove mer enn en time i slengen og så slengte han inn 5 mnd med kolikk for å virkelig få meg på felgen. Min egosentriske mammaselvtillit var det ikke mye igjen av da barselpermisjonen var ferdig for ro og harmoni og striglet hjem hadde det vært lite av men mer et fullkomment kaos for den harmoniske førstemann var sjalu og i trassalderen og kr 2 eide ikke tålmodighet og gå høylydt utrykk hver gang han ikke var fornøyd. 5 år senere var det såpass orden på ting at vi slo til med 3. Mann som var samme type baby som kr 1 men denne gangen var jeg ikke selvtilfreds men heller takknemmelig for å ha fått en enkel baby og tok null ære for det. Var mer forståelsesfull og støttende i barselgruppa for nå hadde jeg opplevd begge ytterpunktene og visste at det ikke nødvendigvis var mammaer som ikke hadde peiling men babyer som var den de var.

Anonymkode: 554ac...878

Dette. Jeg var alenemor uten nettverk når jeg fikk min første baby - som var en såkalt enkel baby. Men det falt meg aldri inn å forvente at folk skulle juble eller rose meg i skyene fordi jeg følte at jeg taklet morsrollen.

Anonymkode: 70bc1...7c7

[AnonymBruker]

Så fint at du mestrer mammarollen så godt. Siden du har postet Innlegget i dette underforumet antar jeg at barnet er under et år. Ta det helt med ro, det vil komme dager hvor du ikke mestrer alt, og det går også fint😊

Anonymkode: d00e5...648

[AnonymBruker]

Jeg føler meg veldig trygg i morsrollen, men er tredjegangs så skulle vel bare mangle. 

Viktig å stole på seg selv og ha troen på egne handlinger som mor. Men også viktig at det som er riktig for deg nødvendigvis ikke er riktig for andre. 

Anonymkode: 1c531...f65

[AnonymBruker]

Så bra at du mesteren babyen bra. Du har sikkert fått en enkel baby. Jeg fikk en av hver. Den ene var helt chill, sov overalt, blid og gråt nesten aldri. Den andre sov aldri:)

Anonymkode: 2c032...bfa

[AnonymBruker]

Jeg føler meg trygg, og som en god mor. Huset er ikke strøkent, og alt går ikke på skinner, men alt i alt går ting veldig fint. Vi har hatt to rolige babyer som har sovet relativt godt, en er fortsatt baby, en er en aktiv og blid toåring. For min del så langt er det litt mer slitsomt med toåring enn baby, men det er gøy også. 

Jeg syns det skal være rom for både å synes at det er herlig å ha barn, og at det er tøft. Vi er alle bare oss selv, med våre egne barn i vår egen situasjon. Det er sikkert ting jeg mestrer bra. Men jeg har også hatt flaks i form av rolige barn uten helseplager, en trygg barndom, rolig temperament og ingen spesielle helseplager, i tillegg til mye annet, selv. 

Anonymkode: 4fe4c...291

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hvorfor skal vi ikke få ros? Hvorfor skal alle andre roses fordi de gjør så godt de kan? 🤷‍♀️ Synes det må være lov å være stolt av seg selv, det må være lov å ha selvtillit. Det må være mer fokus på at det faktisk er lov å føle seg trygg i mammarollen. Vi "flinke" skal liksom bare holde kjeft og skamme oss fordi vi fikser ting? 

Så nylig en i termingruppen min som nesten ble slaktet fordi hun la ut et bilde av et strøket hjem og skrev at hun alltid måtte ha det ryddig rundt seg. Det skal heller hylles at det flyter med rot, og husarbeid skal man på ingen måte ha tid til. 

Ser ikke at alder på barnet mitt skal være relevant, men du kan jo få tippe. 

Anonymkode: 9724c...cb7

Noen har selvtillit andre har det ikke. Men hvorfor snakke du om å være flink?

Jeg synes noen ting går veldig greit, eks å være konsekvent. Det fikser jeg bra, og jeg trenger jo ikke skryt på dette. Jeg høster jo frukter av dette daglig med at barnet mitt ofte (ikke alltid:) hører på meg. Men når «Kari» forteller at dette er vanskelig og forteller at hun ofte gir etter, så svarer jeg ikke med «åh? Synes du det? Det er jo superenkelt, bare si nei og la barnet hyle!». For det første tror jeg virkelig ikke hun vil lære noe av det men heller bare føle seg enda mer mislykka. For det andre er ikke det rett situasjon å søke skryt av Kari for at jeg klarer noe hun ikke klarer. Uansett, jeg spør henne heller hvorfor hun synes det er vanskelig, prøver å lytte og forstå henne. Jeg ser på det som interessant; hvorfor er det noe jeg synes er enkelt som hun synes er vanskelig? Hvorfor er vi forskjellige? Å møte mennesker med denne type undring og nysgjerrighet er viktig for meg å bygge meningsfulle relasjoner. 

Anonymkode: 2669a...783

[AnonymBruker]

Enig meg deg TS. Jeg har en liten en på 8 mnd, en såkalt lett baby vil jeg tro, og jeg føler at jeg nailer det her. Men, når jeg snakker med andre mammaer får jeg nesten dårlig samvittighet når de spør hvordan det går. Man skal jo ikke ai at alt er topp og man er i lykkerus, for tenk på alle rundt deg med kolikkbarn, fødselsdepresjon, folk som er utmattet etc etc. Så jeg sier alltid «det går bra, men det er jo tøft...!» selv om jeg ikke synes det er tøft i det hele tatt, sånn at jeg ikke skal virke så bedrevitende eller arrogant.  
 

Hadde vært fint og av og til kunne snakke om hvor kult det her egentlig er, uten å bli betraktet som en slags uempatisk arrogant bedreviter. 

Anonymkode: 10492...222

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har jeg skrevet det? Jeg dømmer absolutt ingen, og eneste jeg ber om er det samme tilbake. Tror på ingen måte at jeg er en bedre mor enn en som er usikker, det er ikke det dette handler om. 

Anonymkode: 9724c...cb7

"Ja, hvorfor skal vi ikke få ros? Hvorfor skal alle andre roses fordi de gjør så godt de kan? "

Du skriver jo på en måte som setter deg selv i en annen kategori enn en som "gjør så godt de kan." Du gjør da egentlig bare så godt du kan også, eller.....?

Foreslår at du bare setter pris på at ting går fint, men også har i bakhodet at ting kan snu, og selv om ting blir vanskeligere og du gjerne ikke føler deg "flink" at du "mestrer morsrollen" eller har så godt selvtillit så er det okei. Men når du står i utfordringene; så må du for all del huske på å rose de som er "flinke" og "gode i rollen" 😉! 

 

Anonymkode: b32cc...79e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

"Ja, hvorfor skal vi ikke få ros? Hvorfor skal alle andre roses fordi de gjør så godt de kan? "

Du skriver jo på en måte som setter deg selv i en annen kategori enn en som "gjør så godt de kan." Du gjør da egentlig bare så godt du kan også, eller.....?

Foreslår at du bare setter pris på at ting går fint, men også har i bakhodet at ting kan snu, og selv om ting blir vanskeligere og du gjerne ikke føler deg "flink" at du "mestrer morsrollen" eller har så godt selvtillit så er det okei. Men når du står i utfordringene; så må du for all del huske på å rose de som er "flinke" og "gode i rollen" 😉! 

 

Anonymkode: b32cc...79e

Ja, for jeg kan jo umulig ha opplevd utfordringer eller noe. Her går nok alt på skinner 🙄 Dumt at du ikke klarer å forstå hva jeg mener. Heldigvis ser jeg at andre ikke har problemer med å forstå 😊

Anonymkode: 9724c...cb7