Kan ikke tro hun er borte

[AnonymBruker]

et nært og kjært familiemedlem gikk bort forje uke. Det hele er så uvirkelig. Det var ikke mye tegn i forveien, jeg beholdt trua hele tiden at dette ville gå bra. Var jo såklart litt bekymra, men jeg personlig så ikke tegn til at hun kunne gå bort selvom mamma og pappa sa det kan skje. Likevel beholdt jeg trua og tenkte ikke så mye tanken at hun kunne gå bort så fort. Men det skjedde altså. Hun gikk bort. Bestemor gikk bort så alt for fort. Alt kom som et sjokk på meg. Jeg har egentlig ikke reagert noe særlig enda. Har felt litt tårer her og der, men hadde forventa mer. Jeg vil liksom bare knekke sammen istede for å vente på disse følelsene. 

Jeg sliter derimot med angst etter henne gikk bort. Kjempe redd for mørket, må blandt annet sove med lyset på. I natt rett før jeg sovna, så fikk jeg mareritt og bråvåkna. Turte ikke lukke øya igjen. Jeg tenker kjempe mye og kan nesten ikke forstå at jeg aldri får se henne igjen. Alt er liksom så uvirkelig. Når jeg er en tur i byen, så føles det ut som jeg ser henne om jeg ser noen som kan ligne. Alt er så rart. 

Jeg har så lyst til å få en reaksjon der jeg gråter og gråter fordi det føles mye bedre etterpå. Men nå er jeg bare et stor spørsmålstegn som går rundt. Det føles ut som jeg ikke helt klarer å ta dette innover meg eller at jeg ikke forstår at jeg aldri får henne igjen, selvom jeg vet hun er død. 

Jeg har aldri kjent på sorg på denne måten før. Jeg bare håper jeg får en mer grine reaksjon snart. Alt er så spesielt nå. Føles ut som jeg lever i et vakuum 

Anonymkode: 81641...9a2

[AnonymBruker]

Dette er sorg, og du er enda i en sjokkfase der du ikke helt skjønner at bestemoren din er borte. Tror du burde prate med noen om dette, familie eller venner du stoler på. Det vil ta litt tid, men du kommer deg gjennom det. ❤️

Anonymkode: bfb8f...e8f