Gjest Gjesta Skrevet 20. juli 2005 #1 Skrevet 20. juli 2005 hei jenter! går du til alkoholen med dine gleder eller med dine sorger?og har du noengang funnet trøst i alkoholen når alt annet går deg imot?
Gjest Gjest_guest_* Skrevet 20. juli 2005 #2 Skrevet 20. juli 2005 Alt gikk på tvers, mannen min bedro meg, og jeg drakk for å få sove. Hjalp imidlertid ikke så mye og ble i tillegg fyllsyk dagen etter...
Gjest Devil's Spawn Skrevet 20. juli 2005 #3 Skrevet 20. juli 2005 Jepp, har nok drukket mine sorger et par ganger. Var ikke planlagt noen av gangene, tror jeg bare drikker fortere og tettere når jeg er forbannet og såret
LilleMy Skrevet 20. juli 2005 #5 Skrevet 20. juli 2005 Drikker ofte vin, også når jeg er alene - men jeg tror enda ikke jeg har brukt alkohol fordi jeg er såret eller lei meg eller noe i den duren... Da vil jeg bare legge meg og trekke dynen over hodet eller gå meg en lang tur med hunden - helst i øs, pøs, regnvær.
Gjest Melk Skrevet 20. juli 2005 #6 Skrevet 20. juli 2005 Aldri. Har ikke lyst til å drikke når jeg er lei meg.
Gjest gotthard Skrevet 20. juli 2005 #7 Skrevet 20. juli 2005 brukte 2 år med alkohol og andre "sins bedøvende" saker til og glemme ei dame, hu er fremdeles ikke glemt og jeg har ikke rørt alkohol på 3 år...det var vel når jeg var 20 år...den dama trur jeg blir det siste jeg tenker på før jeg dør faktisk, enten jeg vil eller ei:-)
Gjest Ananas Skrevet 20. juli 2005 #9 Skrevet 20. juli 2005 Slik jeg har erfart det, kan alkohol gjøre det lettere å være tilstede i seg selv, med de følelsene man måtte ha. Jeg erfarer at alkohol kan forsterke følelser - hvis de forsterker de negative følelsene går de kansje fortere over.
Gjest Violetta Skrevet 20. juli 2005 #10 Skrevet 20. juli 2005 Nei faktisk tyr jeg heller til sjokolade. Blir bare mer deppa av å drikke alkohol.
Marissa Skrevet 20. juli 2005 #11 Skrevet 20. juli 2005 Jepp, det har jeg gjort. Drakk så mye at jeg ble skikkelig fyllesyk dagen etterpå, og fant ut at ingenting var verdt å være så fyllesyk for!! Men det hender jeg tar meg et glass rødvin eller to for å få sove hvis det har skjedd noe virkelig kjipt. Ellers pleier jeg heller å gå en lang og tøff fjelltur eller spise junkfood og sjokolade.
Gjest Gjesta Skrevet 20. juli 2005 #12 Skrevet 20. juli 2005 Jeg har "blitt sjenket" av min bestevenninde et par ganger i løpet av voksenlivet, for å døyve store sorger. Men alkohol som trøst har jeg liten tro på.
Gjest usaklig Skrevet 20. juli 2005 #13 Skrevet 20. juli 2005 Nei, det har jeg aldri gjort. Jeg skriver bare kvalme innlegg på KG som får folkvtil å sukke oppgitt, og så står jeg der med hagla og tvinger de til å lese.
Pleier Skrevet 20. juli 2005 #14 Skrevet 20. juli 2005 Har gjort det, men jeg ble mer lei meg og sippet mye mer etter jeg drakk. Så den metoden fungerte ikke så bra for meg.
Gjest Gjesta Skrevet 20. juli 2005 #15 Skrevet 20. juli 2005 Nei, det har jeg ikke gjort. Men vet om flere tilfeller som gjør det.
Gjest gjest1 Skrevet 20. juli 2005 #16 Skrevet 20. juli 2005 Jeg kan av og til like å dyrke melankolien, og da er rødvin og Johnny Cash gode å ha. Og er enig i at alkohol kan forsterke følelser på godt og vondt, og selv får jeg noen ganger økt selvinnsikt med litt alkohol i blodet.
Lestat Skrevet 20. juli 2005 #17 Skrevet 20. juli 2005 går du til alkoholen med dine gleder eller med dine sorger? Jeg synes egentlig alkohol passer best i sosiale settinger, og jeg er som regel mer sosial hvis jeg er glad enn når jeg er trist. og har du noengang funnet trøst i alkoholen når alt annet går deg imot? ← Nope. Når verden virkelig er urettferdig låser jeg meg heller litt inne, og venter til den har bestemt seg for å oppføre seg igjen (eller jeg blir lei av å være asosial, noe som sjelden tar mange ukene .)
Gjest Violetta Skrevet 20. juli 2005 #18 Skrevet 20. juli 2005 Når verden virkelig er urettferdig låser jeg meg heller litt inne, og venter til den har bestemt seg for å oppføre seg igjen ← Det der var bare så utrolig godt sagt...
Gjest seroxata Skrevet 21. juli 2005 #20 Skrevet 21. juli 2005 jepp, det har jeg... hadde en periode da jeg drakk så tett og ofte at venner begynte å bli ganske bekymra for meg... Nå i ettertid ser jeg at jeg holdt på som en gal. fikk abstinenser om jeg gikk mer enn en dag uten alkohol. Og grunnen til at jeg drakk var fordi jeg ikke orka alt drittet rundt meg. om det funka? til en viss grad.. men jeg drakk jo så tett at jeg rakk nesten ikke bli edru
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå