Er dere åpen for vennskap i alle aldre? Jeg kjenner jeg ikke er det og vil ikke ta til takke

[AnonymBruker]

Tittelen sier sitt.  Er dere åpen for vennskap med alle folk i alle aldre og åpen for hvem som helst uansett utseende/interesser?  Når jeg snakker med folk sier de fleste at de er åpen for vennskap i alle aldre, men jeg er ikke det.   Jeg er 32 år og vil ha venninner rundt min egen alder. Jeg kan ha en kjempetrivelig samtale med en dame på 50+ f.eks, men jeg er ikke interessert i et vennskap med dem.  Høres kanskje frekt ut, men føles rart ut for meg.  Noen som føler det samme eller er jeg rar? 😛    

Anonymkode: 1fa60...c03

[AnonymBruker]

Du er rar! Jeg er 36, mine beste venninner er over 50. Barnløse og supermorsomme å henge med. Vi shopper, drikker vin, prater om fjas og bare morer oss. 

Anonymkode: 009e4...b7b

[AnonymBruker]

Er åpen for vennskap uansett utseende ( 😮 ), ja! Interesser må jo i alle fall til en viss grad matche mine. Velger å tro jeg er åpen for andre aldersgrupper enn min egen (i alle fall oppover i alder, er ikke interessert i vennskap med tenåringer  ).

Anonymkode: 8e7c0...501

[GammelKaktus]

Jeg er åpen for det meste jeg på det vennskapelige viset.  

 

[Daria]

Min erfaring er at etter en viss alder har lik livssituasjon og interesser vel så mye å si som nærhet i alder. En av mine nærmeste venninner er 15 år eldre enn meg, men vi har mye mer felles enn jeg har med de fleste av mine jevnaldrende venner.

[AnonymBruker]

litt rart ja

Anonymkode: 6aca7...964

[AnonymBruker]

Selvfølgelig! Er dog ikke åpen uansett interesser. Vi må nesten ha noe til felles for at det skal bli interessant. Er 23, men har hatt veldig gode samtaler med folk i 40 åra. Har aldri hatt noe problem med alder ift vennskap 🙂

Anonymkode: 0e61f...b81

[AnonymBruker]

er 42 og har en venninne som er 32, tre over 50, og en fyller 60 i tillegg til de på egen alder. Kjenner litt at midt i 30 åra en gang ble folk folk. 

Anonymkode: 0b7b2...811

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du "ta til takke med" i overskriften, TS?

Anonymkode: 3cb7d...c32

[Heisenberg]

Jeg er 41 og har venner som er yngre, eldre og jevngamle. Alder spiller ingen rolle for meg når det er snakk om vennskap. 

[Trolltunge]

Jeg er 45 år og har gode venner i alder like over 30 til like over 60 år. 

Har absolutt ikke tatt til takke med noen av dem. Dette er kremen av mennesker, som var 100% verdt å holde fast ved, samt være takknemlig for at de synes jeg er verdt å ha som venn også. 

 

[AnonymBruker]

Heller venneløs enn å ta til takke. Det er ingen menneskerett å ha venner.

Anonymkode: 9e2ff...c4a

[AnonymBruker]

Felles interesser, personlighet og slike ting er det som skaper vennskap - ikke alder.  

Sånn litt uti 30-åra især, når en er ferdig med ‘pliktløpet’ i livet (utdanning, etablere seg) så endrer ting seg. I den perioden dannes vennskap mer fordi en går på samme skole, samme fester - og naturlig nok er mer like i alder.

Nå er det så mye lettere å skape gode vennskap med mennesker jeg faktisk har interesse av å være sammen med. Ikke bare fordi vi havna i samme studiegruppe liksom. For å sette det litt på spissen 😉

Anonymkode: bfad6...959

[Lisa Rowe]

Utseendet betyr ikke noe for meg i et vennskap, men alder og interesser spiller en stor rolle. Jeg er 20 år gammel og livet mitt består for det meste av skole og festing, så et vennskap med en trebarnsmor i 40-åra hadde nok ikke fungert særlig bra. Alder har nok mer å bety når man er ung og stadig i utvikling. En i 20-åra og en i 30-åra vil mest sannsynligvis være på to ulike stadier i livet, mens en i 40-åra og en i 50-åra kan fint ligge ganske likt på den fronten. 

[AnonymBruker]

Er 42. Har venner fra 30 og opp til 65. Folk er folk. 

Anonymkode: 3e9ff...9e7

[AnonymBruker]

Da jeg var student tidlig i 20-årene gikk jeg rundt i parken på jakt etter eldre mennesker å bli kjent med. Å bare henge med folk på egen alder var kjedelig i lengden. I dag er jeg i midten av 40-årene, har venner som er 10 år yngre og opp til i 80-årene. Har kuttet ut noen i tidlig 20-årene som ville ha meg med i gjengen, skal jeg innrømme. Ikke tale om jeg gidder å kjøre ungdomstiden på repeat.

Hvis jeg skal være helt ærlig tenker jeg at dette med vennskap og alder handler mye om hva slags intellektuelle utfordringer man søker. Har man nok med seg og sitt, typisk festing og småbarn, så er vennskap med jevnaldrende perfekt. Har man litt andre ting man ønsker å snakke om, så foretrekker man gjerne litt eldre folk. Hadde gjerne blitt venn med yngre også, av samme sort, men det ender gjerne med at de vil ha meg med i livsstilen sin eller de forelsker seg etc. Det gidder jeg ikke.

Anonymkode: f62eb...f27

[Tabris]

Jeg har venner som er mye yngre enn meg og venner som er mye eldre enn meg. For meg handler det om hvem jeg "klikker" med. Finner jeg tonen med noen som venn, så er alder irrelevant for meg.

[Maestro]

Jeg trodde at jeg ikke kom til å komme overens med de yngre, jeg er 28. 

Etter jeg startet i en aktivitetsgruppe et par ganger i uken, så er de fleste 19-25, å de er hyggelige! Vi finner på ting utenom også

[Zienna]

Jeg er 67, og mine nærmeste venninner er i alder 55-75 år.  Har også en venninner i alder 40+.  Vi deler en interesse og er blitt godt kjent, også personlig.  Men vi omgår ikke hverandres venner.  Tross alt er vi to forskjellige generasjoner.  

Har aldri brydd meg om folks utseende. Jeg tiltrekkes folk som har en historie, som har erfaringer ulik mine egne.  Folk som kan utfordre og gi meg innspill som gjør at jeg må tenke.  Så har jeg også stor sans for folk med humor og selvironi.  

[Arktis]

Man går virkelig glipp av mye bra folk om man siler på ubetydeligheter som alder og utseende. Det har jo ingenting å si for de kvalitetene som i hvert fall jeg ser etter i et vennskap. Men smaken er som .