Dere som er populære og slipper å lure på hva dere skal gjøre for å finne på noe og bli kontaktet.hvem er dere?

[AnonymBruker]

Merker at jeg opplever de som har et spennende liv og at de som er populære klarer å "komme seg unna" det at de liksom later som at alt er så sykt tilfeldig,selv om det er tydelig at det er viktig å ha alt på stell.

Skjønner bare ikke hvordan du skal klare å finne venner gjennom en venninnegjeng.. Du må på en måte være frekk nok til at de ikke tør tråkke på deg, men hyggelig nok til at de tar kontakt.

De guttene jeg liker har tendenser til å være glad i damer,men likevel litt tøffe typer(testosteron og typisk litt selvgod for enkelte) Hører de vil ha jenter som er seg selv,men da opplever jeg ofte at jeg kunne vært mer "styla" enn hva jeg er,likevel. 

Merker at jeg sliter med å finne en gyllen middelvei, for føler at for noen jenter,kan jeg kansje være litt for lite feminin,ettersom de dyreste klærne koster også penger,men det handler også om å ha rett instilling og det å finne de som er ute etter opplevelser, er gjerne de som har endel penger, og der blir jeg utelukket,siden stilen min ikke er så "stylet" som deres,og dermed ikke akseptabel. Da blir også guttene jeg ikke vil ha utelukka. Vurderer nå å skifte livsstil, og betyr at jeg må dra til frisør, kjøpe inn dyrere klær. sitter og føler på at jeg har vært her før i livet.kjøpte for noen år tilbake dyrere klær, og sminket meg mer, og endte ikke opp med flere venninner av den grunn. Men du kan jo ikke gi opp,så da er det bare å gå tilbake da eller? Blir så forvirra fordi jeg føler litt på at jeg bare når opp til et visst nivå,mulig kun sex for de guttene jeg faller for, og det er så slitsomt å hele tiden føle at jeg er på audition, når det skjer en gang hver halvfulle måne at jeg faktisk blir sjekka opp av en jeg liker!

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette, kansje bare få litt tilbakemelding på at jeg ikke er alene om å føle på at det er vansklig å "nå opp" i "eliten" elelr hvanåenn man opplever som eliten. for meg er dette folk som er i en gjeng og som har folk rundt seg. Synes det er så vanskelig å bli kjent,ettersom de vennen jeg har ikke er interessert i å oppleve nye ting. kan være jeg har bedre økonomi enn dem, og dermed mer overskudd, og føler at jeg faller midt i mellom to stoler, ettersom ejg ikke er "styla" nok for de som har litt mer overskudd også. Hva skal man gjøre,liksom?

Hva er det dere gjør, dere som ahr mange venner og er populære? De som ikke trenger å lure på hva de skal gjøre fordi de blir kontaktet av noen,og har aldri sluppet å være alene på nyttårsaften(er), 17 mai osv? Føles ut som dette er kun ment for noen enkelte,eller at denne" klubben" blir holdt for å være såpass eksklusiv, at du ikke kommer inn uansett? men det å være pøpulær burde jo hande om å være godt likt? jeg bare skjønner ikke...

Noen som har mange venner,som kan bidra med litt innspill her? Hvordan knakk du koden?

 

 

Anonymkode: 1b33e...72e

[AnonymBruker]

Første delen kan jeg ikke relatere til..Jeg har alltid hatt venner fordi jeg støtter og oppmuntrer om noen trenger det, er loyal, holder avtaler, legger dårlig humør igjen hjemme, og generelt prøver å være en god venn. Legg bort statustenkningen og finn noen du trives med. 

Anonymkode: 316ed...012

[Jentepånett]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Første delen kan jeg ikke relatere til..Jeg har alltid hatt venner fordi jeg støtter og oppmuntrer om noen trenger det, er loyal, holder avtaler, legger dårlig humør igjen hjemme, og generelt prøver å være en god venn. Legg bort statustenkningen og finn noen du trives med. 

Anonymkode: 316ed...012

Ja, enig dette. Det er avgjørende at du tar et tak i deg selv og at du jobber med holdninger.

Men opplever at folk ofte lett kan være der hvor du kan få et nikk, en samtale og være på hils. men hvis du snakker om å komme dit hvor mitt liv påvirker ditt liv, og ditt liv påvirker mitt liv,som jo må være nødvendig for å bygge en relasjon og få venninner-Så snakker vi ofte om "et høyere" nivå av aksept, som gjør at du enten knekker denne koden-Eller at du rett og slett ikke bli akseptert. Og da mener jeg at for å kunne være en som regnes med i gjengen ofte virker til å måtte være om seg på alle måter. Opplever at f.eks. gutter som jeg liker, kan si rett ut at de liker jenter som er seg selv. i stor grad er ejg det. bruker kun mascara, og trener jo mye,så naturlig at jeg er fornøyd med kroppen min. Er ikke type insta babe, men liker å trene og fremmer trening. Føler på at det skurrer fordi det blir litt,men ikke mer-Type hit men ikke lenger,og er så lei av å måtte være alene. rett og slett.

Helt ærlig,så har jeg ikke hatt en nyttårsaften, en 17 mai hvor jeg er invitert noe sted. Og er jo ikke rart du kommer i en identitetskrise, når du opplever å bli skyvd frem og tilbake, for du du selv ikke klarer å definere. så hvem er dere,dere som er populære og har aldri sluppet å tenke på hva dere skal gjøre og heller ikke trengt å anstrenge deg for at andre skal ta kontakt? Hører hele tiden at det handler om å være seg selv, men misstenker kansje at dette ikke er stedet hvor det er respektert å kunne ha holdninger som går lenger ut over enn hva som er politisk korrekt da?

Beklager om jeg tråkker noen på tærne med siste kommentar, men jeg begynner å bli lei,og går på veggen med dette! Tydeligvis er det noe som skurrer på planet med hvordan man velger å prioritere pengene,for du må vel ha selvtillitten til å kunne bære den du er som person også,hvis ikke merkes det jo at det bare ikke er "din greie". Men hva gjør dere, som alltid har andre rundt dere?

 

[AnonymBruker]

Etter min erfaring, så har alle sitt å stri med. Også de som tilsynelatende flyter gjennom livet og får alt opp i hendene. 

Jeg leste innlegget ditt er par ganger for å skjønne hva du tenker på. Jeg har også slike tanker innimellom, men det tror jeg alle har. Hvis jeg får lov til å komme med et råd til deg, så er det at du bør forsøke å trives med deg selv. Du virker å være veldig søkende & litt forvirret over egne plass i livet. Kanskje det kan være er positivt innslag for deg å ha fokus på dine interesser, ting som gjør deg glad og mennesker du blir glad av å være sammen med? 

Anonymkode: 18598...b68

[Jentepånett]

På 5.9.2020 den 2.14, AnonymBruker skrev:

Etter min erfaring, så har alle sitt å stri med. Også de som tilsynelatende flyter gjennom livet og får alt opp i hendene. 

Jeg leste innlegget ditt er par ganger for å skjønne hva du tenker på. Jeg har også slike tanker innimellom, men det tror jeg alle har. Hvis jeg får lov til å komme med et råd til deg, så er det at du bør forsøke å trives med deg selv. Du virker å være veldig søkende & litt forvirret over egne plass i livet. Kanskje det kan være er positivt innslag for deg å ha fokus på dine interesser, ting som gjør deg glad og mennesker du blir glad av å være sammen med? 

Anonymkode: 18598...b68

Vet at dette ble rotete.strukturen på innholdet ble rart ettersom jeg måtte skrive alle føleser ned uten å sensurere meg selv, for å kunne sette ord på hva jeg mente. Så ble tidsklemma reel-og der har du oppskriften på hvorfor dette ble uoversiktlig.

Tilbake til saken:

Alle har sitt å stri med, men syns det er vanskelig å bli kjent med andre-Og opplever det dreier seg om å være best, mest styla og ha et godt og bra liv. Faller for gutter som er i gjenger og har selvsikkerhet i sjekkesituasjoner. Og blir helt satt ut av at gutter jeg liker, aldri liker meg!

Har fått nok tilbakemeldinger på at det dreier seg om jobb med selvitllitt,og er jo ikke så rart, når du opplever at statusjaget ikke bare er tankespinn,men en realitet-Hersketeknikker er brukt som et mål og middel for å kunne se hvor du står hen sosialt.og jeg trenger å jobbe gjennom dette. Har bestemt meg for å gå til psykolog, for å finne ut hvor det trykker og hvordan jeg kan jobbe gjennom dette,og er så redd for å havne i en dårlig loop hvor jeg føler at livet går forbi jeg og jeg går glipp av opplevelser. For helt ærlig,så er dette akkurat hva jeg føler på.

Hverdagsensomheten er ikke noe særlig, og jeg føler ikke at jeg får kontakt med de mennesneke som jeg selv merker god kjemi med. Liker at noe skjer, og merker at disse ofte er flinke til å si ting som passer seg, til å ordlegge seg for å matche forskjellige mennesker,og sånnsett kun er der i faser hvor de har behovet-Og ikke som en reel person som blir værende for å dele av det å gjøre ting sammen. 

Du har veldig rett i hva du sier når det gjelder å ikke helt vite hvor du står,men føler også at det er vnasklig å finne de som ønsker det samme,for de har somregel nok med seg selv. Så da blir jeg værende i midten alene. Jeg har middelklasse resursser,og mine venninner opplever jeg ofte er OK med å ha et roligere liv. De som har mer overskudd, opplever jeg ofte ikke ønsker å være med meg, paga tankekjør og spørsmål som oppleves som intense. 

I bunn og grunn, så opplever jeg meg som en jente som flopper ut på dårlig selvtillitt, og derfor blir plassert som uaktuell å være kjent med paga at andre fort tenker at du blir et proskjekt. Da føler jeg at det er bedre å ta på seg en rolle,og merker at jeg ikke egentlig har verken resurrser til å ha en såpass  "stylet " stil,eller kjøpekraft nok til å leve et "bærekraftig" liv i lengden. Men igjen; jeg er en jente som deler mye av meg selv, og blir derfor heller oppfattet som desperat heller enn spennende. Hvordan kan du da gjøre deg mer interessant, i positiv forstand?

Tror dette er ting jeg trenger tips råd og hjelp med. Noen som har gode innspill?

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en misoppfatning at de som alltid er med på ting bare sitter stille og blir invitert. De mest sosiale menneskene jeg kjenner tar selv initiativ til ting, hyppig. De blir ikke snurt om noen ikke kan eller blir forsinket, og fortsetter å dra gang. De er også utadvendte nok til at de er hyggelige å ha med på ting, og da blir de invitert i retur.

Jeg har en venninne som er slik, og hun er ikke min nærmeste/beste venninne, men det er mye liv i henne og hun er veldig sosial.  Jeg vet at hun alltid rydder tid i timeplanen hvis hun blir bedt med på ting, og hun lager alltid liv når hun er med. Hun er et godt "kort" å ha i en gjeng. 

Jo eldre jeg blir desto mer ser jeg viktigheten av å si ja når man blir bedt, dra igang ting selv og være proaktiv. Jeg er litt typen som kan være sliten etter jobb og ofte føle at det er mer fristende å bli hjemme, men da kan man ikke forvente at det står en gjeng der 17. mai eller nyttårsaften. Det er litt jobb i å beholde vennskap.

Anonymkode: a9cb5...252

[Jentepånett]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er en misoppfatning at de som alltid er med på ting bare sitter stille og blir invitert. De mest sosiale menneskene jeg kjenner tar selv initiativ til ting, hyppig. De blir ikke snurt om noen ikke kan eller blir forsinket, og fortsetter å dra gang. De er også utadvendte nok til at de er hyggelige å ha med på ting, og da blir de invitert i retur.

Jeg har en venninne som er slik, og hun er ikke min nærmeste/beste venninne, men det er mye liv i henne og hun er veldig sosial.  Jeg vet at hun alltid rydder tid i timeplanen hvis hun blir bedt med på ting, og hun lager alltid liv når hun er med. Hun er et godt "kort" å ha i en gjeng. 

Jo eldre jeg blir desto mer ser jeg viktigheten av å si ja når man blir bedt, dra igang ting selv og være proaktiv. Jeg er litt typen som kan være sliten etter jobb og ofte føle at det er mer fristende å bli hjemme, men da kan man ikke forvente at det står en gjeng der 17. mai eller nyttårsaften. Det er litt jobb i å beholde vennskap.

Anonymkode: a9cb5...252

Nettopp!

Takk for godt innspill!

Dettte er hva jeg oppfatter også, og hva du beskriver her, høres ut som den mannlige versionen av hvem jeg kunne ha falt for!

Hva jeg opplever, er at jeg ofte prøver å bli kjent, å dra igang noe-Men at folk er der hvor de med en gang, ut av første kontakt virker til å "lukte" min til tider ydmyke(=derfor kansje også litt enkel å "leke" med) oppførsel,som jeg egentlig legger frem som spørrende, og undrende-I forhold til det å vøre kjent. Virker som at det heller gjelder å være litt mer bitchy og være lett på relasjonen er et bedre kort,ettersom hva jeg oppfatter at folk føler vel på at du selger seg selv billig?

Vet ikke..

Jeg er ofte muntlig og jeg spør og oppfattes mer som desperat enn interessant noe jeg føler blir litt som å stappe foten inn i egen munn,altså at jeg snubler i egne føtter. Dette er hva jeg mener med at jenter jeg kan tenke å bli kejnt med virker til å sette opp en slags sperre et slags glasstak-hvor de lukter dårlig selvtillitt ,også vil de liksom ikke la meg få lov til å komme inn med gode peonger fine kommentarer eller få respekt, at de på en måte utnytter hva de ser,som en mulighet til å hevde seg selv. 

Kansje litt dramatisk,men det er ofte fakta, at jeg da opplever at de velger andre å være kjent med, og at jeg faller utenfor. ikke på grunn av lite insj,men mer på grunn av selve insjet. Dette blir derfor vansklig å få inn under radaren og opparbeide en god og naturlig måte å vise insj videre på,ettersom det blir en slags ignoranse av et helt tydelig signal om at du ikke er godtatt inn for videre snakk.

Dermed virker du derfor helt sosialt tilbakestående,hvis du undertvil skulle velge å gå videre. Akkurat som at det går visst ann å være en person som er naturlig midtpunkt, bare at det ikke skal være deg, fordi du typ er lett å tråkke på.

Kansje bedre kjent under sitatet: Godhet tolkes som svakhet?

Hvordan kan du snu for å jobbe deg oppover fra det? FØler litt på at om du blir aggrassiv her, så vil de på en måte bare  dramatisere oppp situasjonen, for å så gi deg en kald skulder og legge på deg at du er sur og irritert. Prøver å jobbe videre med å være flinkere til å si ifra om at en sånn oppførsel ikke er godtatt, og pleier å late som at det ikke "sveiper meg av pinnen" Men opplever sånn indirekte "stikk" som en hersketeknikk som ofte vinner frem,hvor det å være mer kald enn varm,blir ofte en taktikk for å heve egen verdi. Og at det da ofte handler om kjøpekraft, og image.

DIsse folka er somregel de som ejg også synes er interessante, tro det eller ei-Men er glad i å finne på ting somsagt, og virker som at de som jeg føler jeg har god kjemi med her,velger bort meg! Derfor jeg ofte føler på at jeg ikke er "stylet" nok som jente, og at dette med at det  å være populær handler om å være likt av mange,virker til å være et flåsete formell måte, og mer politisk korrekt måte-Enn å si sannheten som ville ha vært: Det handler egentlig kun om å vise deg bedre enn andre gjennom at du MÅ være styla og ha veske med dyre klær.pluss å like å gå i kjoler og å pynte deg. Ikke noe galt i at andre jenter velger å gjøre dette,men reagere på at jeg som ofte går ibukser og har en basic stil og ikke egentlig styler meg så ofre(bruker mascara som det mest type "jålete"(i mangel av andre ord)Ingen foundation osv.

Ellers snakker jeg med alle, er muntlig i undervisninger og forelesninger prater med gutter og jenter og ser ikke hva annet jeg kan gjøre! Har prøvd å vise interesse, og møter på at det ofte ikke er noe særlig ønske om å virkelig knytte og etablere et bekjentskap. Blir så overrasket over å ikke bli valgt som hun som faktisk kan ha noe å gi og tilføre andre!

Blir lei meg og følerm eg ofte rotløs,motløs og lite respekter-rett og slett.. Vondt å gi så mye av seg selv, for å så oppleve at andre ikke legger noe i det,og likevel har sine liv og ting som skjer..Bare ikke med meg.

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet mange ganger i mitt liv, både innenfor Norge og i flere land på andre kontinenter og felles for alle «populære» folk jeg har truffet, er én ting; de er fullstendig komfortable med seg selv. Jeg er overbevis om at det er dét som er stikkordet. De bryr seg ikke om hva andre tenker om dem, de lever sitt liv for seg selv og de har en selvtillit som er helt fantastisk. De er ikke alltid «styla» eller rike, de kan være mindre attraktive også, men de elsker seg selv - ikke på en arrogant og selvgod måte, selv om også dét er tilfellet noen ganger, men de er rett og slett seg selv på godt og vondt, og aksepterer seg selv.

Det er helt tydelig at du har en lang jobb foran deg for å nå dit, men jeg er veldig glad for å lese at du har bestemt deg for å gå til psykolog. Du har enormt med tankekjør og overanalysering, samt til tider en offermentalitet som ikke vil føre deg videre, men heller holde deg fast i bitter fortid. Du sier at du tror det er bedre å spille en rolle eller ta på en maske, men dette tror jeg vil føre deg lengre unna ditt mål enn noe annet. 

Liker du deg selv og den personen du er? 
Er du komfortabel med dine verdier og hva slags valg du tar i livet? 
Hvilke ting ønsker du å endre? 
Hvis du traff en person som var identisk med deg selv i væremåte og personlighet, ville du ha ønsket å være venn med henne? 

Anonymkode: f2f27...4e5

[Jentepånett]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har flyttet mange ganger i mitt liv, både innenfor Norge og i flere land på andre kontinenter og felles for alle «populære» folk jeg har truffet, er én ting; de er fullstendig komfortable med seg selv. Jeg er overbevis om at det er dét som er stikkordet. De bryr seg ikke om hva andre tenker om dem, de lever sitt liv for seg selv og de har en selvtillit som er helt fantastisk. De er ikke alltid «styla» eller rike, de kan være mindre attraktive også, men de elsker seg selv - ikke på en arrogant og selvgod måte, selv om også dét er tilfellet noen ganger, men de er rett og slett seg selv på godt og vondt, og aksepterer seg selv.

Det er helt tydelig at du har en lang jobb foran deg for å nå dit, men jeg er veldig glad for å lese at du har bestemt deg for å gå til psykolog. Du har enormt med tankekjør og overanalysering, samt til tider en offermentalitet som ikke vil føre deg videre, men heller holde deg fast i bitter fortid. Du sier at du tror det er bedre å spille en rolle eller ta på en maske, men dette tror jeg vil føre deg lengre unna ditt mål enn noe annet. 

Liker du deg selv og den personen du er? 
Er du komfortabel med dine verdier og hva slags valg du tar i livet? 
Hvilke ting ønsker du å endre? 
Hvis du traff en person som var identisk med deg selv i væremåte og personlighet, ville du ha ønsket å være venn med henne? 

Anonymkode: f2f27...4e5

SLETT svarte feil

Endret 6. september 2020 av Jentepånett

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har flyttet mange ganger i mitt liv, både innenfor Norge og i flere land på andre kontinenter og felles for alle «populære» folk jeg har truffet, er én ting; de er fullstendig komfortable med seg selv. Jeg er overbevis om at det er dét som er stikkordet. De bryr seg ikke om hva andre tenker om dem, de lever sitt liv for seg selv og de har en selvtillit som er helt fantastisk. De er ikke alltid «styla» eller rike, de kan være mindre attraktive også, men de elsker seg selv - ikke på en arrogant og selvgod måte, selv om også dét er tilfellet noen ganger, men de er rett og slett seg selv på godt og vondt, og aksepterer seg selv.

Det er helt tydelig at du har en lang jobb foran deg for å nå dit, men jeg er veldig glad for å lese at du har bestemt deg for å gå til psykolog. Du har enormt med tankekjør og overanalysering, samt til tider en offermentalitet som ikke vil føre deg videre, men heller holde deg fast i bitter fortid. Du sier at du tror det er bedre å spille en rolle eller ta på en maske, men dette tror jeg vil føre deg lengre unna ditt mål enn noe annet. 

Liker du deg selv og den personen du er? 
Er du komfortabel med dine verdier og hva slags valg du tar i livet? 
Hvilke ting ønsker du å endre? 
Hvis du traff en person som var identisk med deg selv i væremåte og personlighet, ville du ha ønsket å være venn med henne? 

Anonymkode: f2f27...4e5

Dette var vel ikke akkurat oppløftende-Men kansje jeg toler deg litt feil?

når det komemr til å ta på en maske og innta en rolle: jeg snakker om det kjente statusjaget og kjøper kraft mentaliteten som finnes hos de som virker til å være der hvor fokus og oppmerksomheten går. Sorry, men føler virkelig det er sånn at dette er en greie som faktisk funker,ellers ville vi vel ikke ha hatt folk som ser ut til å kunne impondere på den måten som de gjør! Ellers så er vel kansje bare jeg som opplever det sånn? Faller for sånne gutter med en gang!! 

Har skjønt at jeg trenger å endre ting ved livet mitt,oppfattelser og væremåter. Jeg vet offermentalitet er ett av dem. Somregel fordi du lever så tett på egne følelser-I det at jeg ofte ER følelsen istedenfor å bare ha følelsen, og ikke gå inn i den. Har ikke akkurat blitt sett i oppveksten og min mor er en jeg nå har kuttet kontakten med og valgt å bort fra, siden hun totalt ikke respekterer meg. Dette er nok hva som ligger til grunn for hva som kan oppfattes som dårlig selvtillit, det er heller det at jeg rett og slett ikke vet identideten. Men jeg er en jente som liker å være sosial og liker mennesker som er med på ting som skjer. Dette er ikke paga det kjente statusjaget,men fordi jeg ofte blir fascinert og betatt av mennesker(spessielt gutter) som er flinke sosialt og vet hvordan de skal oppføre seg. Type din klasseske version av den kuleste gutten i klassen!

Det å like seg selv på godt og vondt-Det tror jeg nok at jeg kan klare:) jeg vet jeg har gode egenskaper og jeg vet at får god kjemi og treffer enkelte poenger hos veldig sosiale mennesker. Det er ofte kun små skurringer,ihvertfall slik ejg oppfatter det. Er redd dette kan være den typiske der hvor det kun er JEG som oppfatter god kjemi da, den er vel en klassiker..

Men virkelig, tror jeg også har en lei tendens til å skape min egen verden,og mye fint ligger i det når det kommer til krav og verdier-Tror bare at jeg er såpass basic at gutter i f.eks millitære politiet osv er mer tiltrekkende, og at jeg også ikke vil ha en typisk "kontorrotte" når det kommer til gutter. Dette er jo kriterier alle jenter vil da!

Er det kun meg, eller er gutter i millitæret osv ganske klar over sånne tyipske jente kriterier for valg av yrke?

Anonymkode: 1b33e...72e

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har flyttet mange ganger i mitt liv, både innenfor Norge og i flere land på andre kontinenter og felles for alle «populære» folk jeg har truffet, er én ting; de er fullstendig komfortable med seg selv. Jeg er overbevis om at det er dét som er stikkordet. De bryr seg ikke om hva andre tenker om dem, de lever sitt liv for seg selv og de har en selvtillit som er helt fantastisk. De er ikke alltid «styla» eller rike, de kan være mindre attraktive også, men de elsker seg selv - ikke på en arrogant og selvgod måte, selv om også dét er tilfellet noen ganger, men de er rett og slett seg selv på godt og vondt, og aksepterer seg selv.

Det er helt tydelig at du har en lang jobb foran deg for å nå dit, men jeg er veldig glad for å lese at du har bestemt deg for å gå til psykolog. Du har enormt med tankekjør og overanalysering, samt til tider en offermentalitet som ikke vil føre deg videre, men heller holde deg fast i bitter fortid. Du sier at du tror det er bedre å spille en rolle eller ta på en maske, men dette tror jeg vil føre deg lengre unna ditt mål enn noe annet. 

Liker du deg selv og den personen du er? 
Er du komfortabel med dine verdier og hva slags valg du tar i livet? 
Hvilke ting ønsker du å endre? 
Hvis du traff en person som var identisk med deg selv i væremåte og personlighet, ville du ha ønsket å være venn med henne? 

Anonymkode: f2f27...4e5

Når du sier offer mentalitet-Kan du være mer spesifikk?

Fordi hva jeg etnlgi prøver, er å sette ord på hvorfor jeg sitter med følelsen av en vondt type smerte som er hverdagsensomhet. Så offer mentalitet går vel da slik jeg ser det, ut på at du mener at jeg ikke tar ansvar for å reise meg selv oppp,men venter på at andre skal gjøre det?

 Og ja, jeg skal kontakte psykolog og ta en dobbelt time, er veeldig dyrt ,men vi ha andre folk inn i livet og få disse gutta som jeg faller for, til å like meg:) Gruer meg til psykolog,men klarer ikke å se meg ojbjektivt selv TS

Anonymkode: 1b33e...72e

[AnonymBruker]

På 4.9.2020 den 14.55, AnonymBruker skrev:

Merker at jeg opplever de som har et spennende liv og at de som er populære klarer å "komme seg unna" det at de liksom later som at alt er så sykt tilfeldig,selv om det er tydelig at det er viktig å ha alt på stell.

Skjønner bare ikke hvordan du skal klare å finne venner gjennom en venninnegjeng.. Du må på en måte være frekk nok til at de ikke tør tråkke på deg, men hyggelig nok til at de tar kontakt.

De guttene jeg liker har tendenser til å være glad i damer,men likevel litt tøffe typer(testosteron og typisk litt selvgod for enkelte) Hører de vil ha jenter som er seg selv,men da opplever jeg ofte at jeg kunne vært mer "styla" enn hva jeg er,likevel. 

Merker at jeg sliter med å finne en gyllen middelvei, for føler at for noen jenter,kan jeg kansje være litt for lite feminin,ettersom de dyreste klærne koster også penger,men det handler også om å ha rett instilling og det å finne de som er ute etter opplevelser, er gjerne de som har endel penger, og der blir jeg utelukket,siden stilen min ikke er så "stylet" som deres,og dermed ikke akseptabel. Da blir også guttene jeg ikke vil ha utelukka. Vurderer nå å skifte livsstil, og betyr at jeg må dra til frisør, kjøpe inn dyrere klær. sitter og føler på at jeg har vært her før i livet.kjøpte for noen år tilbake dyrere klær, og sminket meg mer, og endte ikke opp med flere venninner av den grunn. Men du kan jo ikke gi opp,så da er det bare å gå tilbake da eller? Blir så forvirra fordi jeg føler litt på at jeg bare når opp til et visst nivå,mulig kun sex for de guttene jeg faller for, og det er så slitsomt å hele tiden føle at jeg er på audition, når det skjer en gang hver halvfulle måne at jeg faktisk blir sjekka opp av en jeg liker!

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette, kansje bare få litt tilbakemelding på at jeg ikke er alene om å føle på at det er vansklig å "nå opp" i "eliten" elelr hvanåenn man opplever som eliten. for meg er dette folk som er i en gjeng og som har folk rundt seg. Synes det er så vanskelig å bli kjent,ettersom de vennen jeg har ikke er interessert i å oppleve nye ting. kan være jeg har bedre økonomi enn dem, og dermed mer overskudd, og føler at jeg faller midt i mellom to stoler, ettersom ejg ikke er "styla" nok for de som har litt mer overskudd også. Hva skal man gjøre,liksom?

Hva er det dere gjør, dere som ahr mange venner og er populære? De som ikke trenger å lure på hva de skal gjøre fordi de blir kontaktet av noen,og har aldri sluppet å være alene på nyttårsaften(er), 17 mai osv? Føles ut som dette er kun ment for noen enkelte,eller at denne" klubben" blir holdt for å være såpass eksklusiv, at du ikke kommer inn uansett? men det å være pøpulær burde jo hande om å være godt likt? jeg bare skjønner ikke...

Noen som har mange venner,som kan bidra med litt innspill her? Hvordan knakk du koden?

 

 

Anonymkode: 1b33e...72e

Jeg har mange venner og vennskapene er gjensidig. Det er ikke slik at det alltid er de som spør om å finne på noe. Det går begge veier. Jeg inviterer, arrangerer og holder kontakten jeg også.

Anonymkode: a9973...a25

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke å lese hele tråden, men av det jeg har lest virker du forferdelig usikker, opptatt av helt overfladiske ting og needy. Ikke rart at folk skygger unna. Beklager. Men å være seg selv har ingen ting med sminke å gjøre. Eller trent kropp. Eller penger. Eller å være kul på insta. 

Du må lære deg å like deg selv og ha troen på at du er bra som du er. Og det er ikke de styla folka som er de beste folka å henge med. Selv om man ikke er styla og henger i gjenger kan de matche deg godt som venn for det. Og det er gode venner du bør se etter. Ikke overfladiske folk som ditcher deg når de ikke har bruk for deg lenger. 

Anonymkode: 53385...ca6

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at du må finne ut av hvem du er, hva du liker, hva du trives med å gjøre og ha dine egne meninger. Husk at du har egenverdi i deg selv, helt uavhengig av status, materielle ting og hva «andre» mener.
Jeg tror det å vite hvem du er legger grunnlaget for at du på en enklere måte enn nå kan få varige relasjoner og vennskap. Men som det er skrevet tidligere her i tråden - det handler om å gi og få for at relasjoner skal fungere. 

Anonymkode: 18598...b68