Venninner som sammenligner baby og valp

[AnonymBruker]

Har ei venninne som fikk valp samtidig som jeg ble gravid, og som mener vi er i helt samme situasjon. «Tenk at vi skulle bli mamma samtidig» 😂 Og hun styrer og holder på, det er våken-netter og skift-arbeid med kjæresten, og jeg kan bare komme på besøk innenfor visse klokkeslett fordi hunden skal sove etter måltider osv. Hun er dermed også ganske erfaren på babytiden. «Bare å glede seg til slitsomme netter» osv. Og hunden omtales såkalte som babyen, og vi venninner er tanter. 

Jeg er IKKE sånn at jeg tenker at jeg er verdens midtpunkt som er gravid, og at alt i verden handler om min kommende baby. Jeg har vært borti noen sånne også, og føler ikke jeg kan kvalifisere meg som ei sånn. Men kjenner på at det er litt...irriterende..? Det er ikke sammenlignbart, og hunden er en hund, ikke en baby. Gravide setter livet på vent i 9 måneder for å lage et menneske, og er mamma resten av livet. Jeg elsker dyr, og har hatt mange dyr selv, og nei - det kan ikke sammenlignes. Hva tenker dere? 😂 

 

Anonymkode: 0b86e...398

[Gjest Lama_Drama]

Hun er sprø som en kjeks.

[Cleopatra.]

Valp er for all del slitsomt og en valp må jo oppdras.

Men nei, en baby og valp er langt fra det samme og merker det vrei seg litt av "tenk at vi skulle bli mamma samtidig"- delen 😂

Endret 4. september 2020 av Cleopatra.
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Det finnes mange som synes det er mer slitsomt med valp enn med en baby. Du kan jo ikke ha med valpen over alt, de fleste valper må ut flere gang om natten, da blir det jo nattevåk med en baby og en valp. Forskjellen er at med en valp må du faktisk helt ut, og da er det ikke alltid så enkelt å sovne igjen. Ei heller veldig gøy å måtte stå opp om natten, kle på seg og så gå ut. Hun går også glipp av mange ting en stund, for en valper kan ikke være lenge alene på måneder. Venninnen din prøver nok bare å relatere til det du opplever, hun vet nok utmerket godt at det er forskjell på en baby og en valp. At hun omtaler hunden som en baby er jo heller ikke så rart, for den er jo det. Og jeg hadde bare syntes det hadde vært koselig å bli omtalt som tante. 

Anonymkode: 1e932...a93

[Gjest EmKay]

Nei, det kan selvsagt ikke sammenlignes i det lange løp, og det virker som hun tar sin nye "mamma-rolle" litt i overkant seriøst. Og selv om vi kan finne på å si "gå til mamma/pappa" til våre hunder, drar vi den ikke så langt at vi kaller andre for tanter/onkler, eller tror at jeg kan sammenligne det å ha hund med det å ha barn.

Men jeg har flere venninner som har opplevd både valp og baby, og som selv har sagt at de første ukene/månedene med valp kan være vel så slitsom mtp våkennetter, osv. som en baby. I tillegg må den ut av huset på do, noe som ikke er gøy når den ikke vil tisse ute pga dårlig vær, og dette skjer 3 ganger hver natt.
Men, valpetiden går jo fort over, så den lille perioden i starten som potensielt kan sammenlignes litt, er jo over på en blunk i forhold til når man har baby.

[Gjest Dævendøtte]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kjenner på at det er litt...irriterende..? Det er ikke sammenlignbart, og hunden er en hund, ikke en baby.

Jeg hadde i hvert fall ikke latt meg irritere. Og jo, det er faktisk sammenlignbart med tanke på jobben og slitet det er med en valp. 

Og akkurat som med babyer, så blir alt så mye bedre når de blir større   

[AnonymBruker]

Hun høres litt smågal ut 😳 og jeg er et hundemenneske. Har ingenting i mot å si «gå til han far» eller slikt til hunden, men det er IKKE det samme som at jeg anser meg og samboer som «foreldre» til hunden. Valp er ikke sammenliknbart med baby engang. Valpetiden er litt stress, men det varer ikke så lenge + at man ikke er i elendig form etter å ha produsert både den og mat til den, slik man er etter graviditet og fødsel 😅

Anonymkode: e7e44...795

[AnonymBruker]

Herregud, hvorfor bry seg? Jeg har både hund og barn og driter langt i om folk ser på hundene sine som om de er barna deres. La folk leve, det går da ikke utover noen andre.

Anonymkode: 9ccee...ae8

[Anjatapinjata]

Jeg har to hunder og baby, eller unge nå han er blitt ett år. 

Jeg mener at mye er sammenliknbart de første mnd. Det er mye av de samme tingene som gjøres med både valp og baby. 

Men ja hunde mamma osv, var vel kanskje litt der selv når jeg fikk første valpen min da jeg var 20år. Ikke såå vi skal bli mor på likt opplegg men😅 

Uansett, mye jobb, omsorg, nattevåk og oppdragelse som skal til med begge deler. Jeg synes bikkjene er mer slit enn barn, enn så lenge 😅

[AnonymBruker]

Ser dere kun sammenligner hvor slitsomt det er baby vs hund.
 

Men føler dere at det er like stort å få hund som å bli mamma til en baby? Føler dere like stor tilknytning? Samme ansvarsfølelse? At det er like stor forpliktelse?

Anonymkode: 0b86e...398

[AnonymBruker]

i min vennegjeng så er vi tre par som av ulike grunner ikke kan få barn. 

 

Våre kjæledyr omtales som barn, og vi er alle tanter/onkler til respektive hunder/katter. 

 

Når det er sagt, så er en valp sinnsykt slitsomt, og det er sikkert en baby også. Spiller det noen rolle for deg om hun omtaler hunden som barn, og at hun passer på å ikke overstimulere valpen tidlig, å gjør alt hun kan for å være en god hundeeier ? 

 

Om du ikke vil bli omtalt som tante så kan du vel bare si i fra.. 

Anonymkode: 2d0cb...2af

[AnonymBruker]

Hun tuller ikke da? Jeg har hund og alle mine venninner har barn. Når de snakker om utfordringer knyttet til barn eller baby kan jeg si "skjønner hva du mener, er sånn med "hundens navn". Men jeg sier det i en spøkefull tone og mener overhodet ikke at det kan sammenlignes.. men håper og tror de skjønner at det er spøk😂

Anonymkode: 6ac64...9a3

[AnonymBruker]

Å herlighet,må du bare ødelegge og komplisere hennes glede? 

Vet du det fødes er flust av unger hvert eneste minutt. Det er ikke noe spes å få barn, faktisk er kloden overbefolket. Vi er for mange her. Kloden opplever barna våre som parasitter. Så på tide å jekke oss ned.

Det er bra hvis folk ser på dyr som babyer. Det er bra hvis mennesker slutter å tro at de har så jævla mye mer verdi enn andre.

Det er bra at noen fronter at dyr bør behandles med samme kjærlighet og respekt, som mennesker får.

Vi mennesker tror vi er mer verdt. Men en liten pandemi kan sette oss ut av spill. Neste gang er kanskje naturen litt hardere med oss. Da er det kanskje langt mer dødelig.

Nei du burde oppmuntre venninnen din. Folk kaller hun gal. Jeg synes mennesker er gale, som tror de er viktigere og mer verdifulle enn alle andre. Mens sannheten er at hver unge som fødes blir nok et bidrag til stadig mer misbruk og forurensning av kloden. Det er sannheten.

 

 

 

 

Anonymkode: 9efb8...71f

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser dere kun sammenligner hvor slitsomt det er baby vs hund.
 

Men føler dere at det er like stort å få hund som å bli mamma til en baby? Føler dere like stor tilknytning? Samme ansvarsfølelse? At det er like stor forpliktelse?

Anonymkode: 0b86e...398

Ja. Liker bedre å være hunde og katte mamma enn menneskemamma. Menneskebabyer er gørrkjedelige.

Anonymkode: 9efb8...71f

[Gjest EmKay]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser dere kun sammenligner hvor slitsomt det er baby vs hund.
 

Men føler dere at det er like stort å få hund som å bli mamma til en baby? Føler dere like stor tilknytning? Samme ansvarsfølelse? At det er like stor forpliktelse?

Anonymkode: 0b86e...398

Altså, nå har ikke jeg barn enda, så hundene er mine "barn". Og siden de kom først, blir de nok ikke mindre "barn" fordi en baby kommer etterhvert. 
Men ja, jeg tar mitt ansvar svært seriøst, og ser på det som en stor forpliktelse å ha hund. Det er nok mange som tar ganske lett på det, men for min del er det viktig at hunden er lykkelig, at den føler på mestring og glede i hverdagen, at det får mosjon og får brukt instinktene sine, og at den får føle på trygghet og kjærlighet. Jeg elsker dyrene mine svært høyt, og bare tanken på å ikke skulle ha dem lenger kan få meg til å gråte.

Jeg skjønner jo at jeg vil føle på en helt annen, og sannsynligvis sterkere kjærlighet når jeg en gang får barn, men foreløpig er dette det nærmeste jeg kommer "morskjærlighet" - og for meg er den sterk, selv om det "bare" er hunder.

Samtidig forsøker jeg å ikke sammenligne det å ha hund med det å ha barn, selv om jeg mener enkelte epoker eller episoder kan være sammenlignbare. Om jeg sammenligner, så gjør jeg det i en litt "tøysete" tone, for jeg aner jo ikke hvordan det er å ha barn enda.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser dere kun sammenligner hvor slitsomt det er baby vs hund.
 

Men føler dere at det er like stort å få hund som å bli mamma til en baby? Føler dere like stor tilknytning? Samme ansvarsfølelse? At det er like stor forpliktelse?

Anonymkode: 0b86e...398

Har ikke fått barn enda så har ikke førstehåndserfaring med det, men å ha en valp kan virkelig være rimelig slitsomt en liten stund. De blir fortere voksne da, heldigvis. Og den krevende "småbarnsperioden" varer mye, mye kortere. Ene valpen vår var et mareritt i en måned eller to og så var det som å skru på en bryter og han ble mye roligere og greiere å ha.
Det er selvsagt ikke like stor forpliktelse som et barn, men en hund kan jo fort leve 12-15 år. Den skal oppdras til å ikke være til plage eller fare for folk og dyr i omgivelsene. Det er kanskje det som veier tyngst for meg, at jeg skal ha kontroll over hunden hele tiden og vite at den ikke er til sjenanse for noen. Men hunden skal jo aldri vokse opp, bli selvstendig og klare seg på egen hånd, så det er jo et helt annet arbeid som ligger i å oppdra et barn.

Er veldig glad i hundene mine, men tror jo at tilknytningen til et barn blir helt annerledes

Anonymkode: 6e3db...021

[Gjest Achelois]

Baby og valp kan sammenliknes på mange måter; ansvar og forpliktelse, kjærlighet og omsorg.

Men der stopper det, tenker jeg.

[AnonymBruker]

Hvis hun er deilig ser jeg ikke problemet. Bare spill med.

Anonymkode: f9f3c...7a7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, EmKay skrev:

Altså, nå har ikke jeg barn enda, så hundene er mine "barn". Og siden de kom først, blir de nok ikke mindre "barn" fordi en baby kommer etterhvert. 
Men ja, jeg tar mitt ansvar svært seriøst, og ser på det som en stor forpliktelse å ha hund. Det er nok mange som tar ganske lett på det, men for min del er det viktig at hunden er lykkelig, at den føler på mestring og glede i hverdagen, at det får mosjon og får brukt instinktene sine, og at den får føle på trygghet og kjærlighet. Jeg elsker dyrene mine svært høyt, og bare tanken på å ikke skulle ha dem lenger kan få meg til å gråte.

Jeg skjønner jo at jeg vil føle på en helt annen, og sannsynligvis sterkere kjærlighet når jeg en gang får barn, men foreløpig er dette det nærmeste jeg kommer "morskjærlighet" - og for meg er den sterk, selv om det "bare" er hunder.

Samtidig forsøker jeg å ikke sammenligne det å ha hund med det å ha barn, selv om jeg mener enkelte epoker eller episoder kan være sammenlignbare. Om jeg sammenligner, så gjør jeg det i en litt "tøysete" tone, for jeg aner jo ikke hvordan det er å ha barn enda.

Absolutt mulig du føler samme kjærlighet for begge. Men tabuet rundt å si noe sånt gjør at du vil svare at du elsker ungen mest, bare fordi du må.

Sannheten er at noen er mer glad i bikkja enn ungen sin. Bikkja er trofast, stabil og til å regne med. Barn er bare needy og vanskelige 80% av tiden.

Men av plikt må du seff si at du er mest begeistra for ungen . Vi er jo hjernevasket på at hele meningen med livet er reproduksjon. Som om det var noe mirakuløst i en overbefolket verden. Pøh..

Anonymkode: 9efb8...71f

[AnonymBruker]

Hvorfor bryr du deg sånn? Kan godt hende hu elsker valpen mer enn du elsker babyen din, sånn er individuelt. SLutt å sammenligne og ikke prøv å "vinn" på hvem som har det værst etc.

 

Jeg føler det likens å få hundebaby og menneskebaby. Om man kun har den kjærligheten for eget avkom - har man mindre kjærlighet i seg enn de som kan elske flere på likt nivå. Ikke noe å skyte av at man kun kan elske seg selv - et biprodukt av seg selv - som noen i tråden her gjør. Ikke noe "Magisk" eller hokuspokus med å resprodusere seg liksom

Anonymkode: 62cf9...a45