Må man overta/dele samboers gjeld når man gifter seg?

[911]

Den ene i et forhold har en del inkasso- og kredittkortgjeld.
Hva skjer med ansvar for gjeld når paret gifter seg? Hvordan kan man sikre seg slik at man ikke overtar, eller må dele ansvaret for denne gjelden når man gifter seg?

[Kala]

Nei, den må ansvarlig stå for selv. 

[AnonymBruker]

Særeie.

Anonymkode: 64a5c...5be

[Dillan]

Du er ikke ansvarlig så lenge dere er gift, men hvis dere skiller dere risikerer du å "få" halve gjelda som er igjen. 

Men uansett er du med på å betale ned gjelda hvis dere ikke har særeie, da alt som opptjenes under ekteskapet er felles i utgangspunktet.

 

[TBergh]

Hei.

Nei. Det er kun den som har skrevet under på gjeldsbrevet eller har undertegnet på lånet som er ansvarlig.

For at du skal bli ansvarlig for din fremtidige ektefelles, allerede eksiterende gjeld, må du undertegne skriftlig på ett eller annet dokument som tydelig tilkjennegir at du aksepterer gjelden.

Det eneste ektefeller kan bli ansvarlig for når det gjelder økonomi er ved bruk av penger til livsopphold.

Livsopphold vil regnes som mat, kostnader ved å bo, husleie, men ikke renter og avdrag på et boliglån, og innkjøp av andre livsnødvendigheter.

Dette følger av ekteskapsloven §§

 § 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld.

       En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.

§ 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar.

       En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene.

       Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet.

Her er lenken til ekteskapsloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1991-07-04-47

Håper dette avklarer ditt spørsmål

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[911]

Supert TBergh. Tusen takk for svært utfyllende svar. 🙏

Takk til dere andre også selvsagt ☺️

Endret 4. september 2020 av 911

[AnonymBruker]

Eier dere bolig, og den blir tvangssolgt, får dere ikke bare lavere pris, men salgssummen vil først og fremst bli brukt til å betale samboers gjeld. Så deler dere det som er igjen. 

Anonymkode: 64a5c...5be

[AnonymBruker]

Den som har mye gjeld kan få fradrag for dette hvis man skiller seg og boet skal deles. Altså risikerer man å tape mye hvis det ender i skilsmisse.

Anonymkode: 8fd8e...e1a

[TBergh]

 

Hei

Det blir av en innskriver hevdet at, og jeg oppfatter at det trengs noen avklaringer rudnt det som blir skrevet.

«Du er ikke ansvarlig så lenge dere er gift, men hvis dere skiller dere risikerer du å "få" halve gjelda som er igjen. 

Men uansett er du med på å betale ned gjelda hvis dere ikke har særeie, da alt som opptjenes under ekteskapet er felles i utgangspunktet.»

 

Dette innlegget tar for seg hva som vil skje ved et eventuelt samlivsbrudd.

Det er mulig at innskriver har misforstått, men du kan ikke bli ansvarlig for ektefelles gjeld, ved et samlivsbrudd, hvis du ikke er det under samlivet.

Ved samlivsbrudd fordeles gjelden mellom hvem som hadde hva med seg inn i ekteskapet.

Har ektefelle særeie på boligen, vil ektefelle beholde hele boligen, med tilhørende gjeld, og gjeldsforpliktelser.

 

Nedbetaling av ektefelles gjeld.

Det innskriver er feil. Du vil kun være med på å nedbetale på ektefelles gjelden, hvis du frivillige bidrar til nedbetalingen. Ektefelles gjeld er ektefelles gjeld, uansett.

Hvis du skal være med på å nedbetale på fremtidig ektefelles gjeld, så få dette skriftlig under hvilke betingelser dette skal skje på. Bruk standard gjeldsbrev du får kjøpt i en bokhandel.

Få med hva som skjer etter som du ned/innbetaler på gjelden. Ikke glem å få med hva som skjer ved en eventuelle endringer i markedsverdien.

 

Tap ved skilsmisse.

En annen innskriver uttaler at:

«Den som har mye gjeld kan få fradrag for dette hvis man skiller seg og boet skal deles. Altså risikerer man å tape mye hvis det ender i skilsmisse.»

 

Du vil ikke kunne tape noe ved et samlivsbrudd, da ektefelle fremdeles ikke kan på noen måte få «dyttet» sin gjeld over på den andre ektefelle.

 

Hvis du kjøper deg inn i boligen med et beløp, f.eks. kr 500 000,00, boligen verdi er kr 2 000 000,00

vil din andel av boligens verdi beløpe seg til 25%

Ved salg, samlivsbrudd, eller eventuelt en tvangsauksjon, vil salgsbeløpet fordeles slik.

Boligens verdi ved salgstidspunktet er fremdeles kr 2 000 000,00

Dere har begge betalt ned gjelden slik avtalene er inngått.

 

Samlet restgjeld på boligen er kr 1 000 000,00.

Da er det en verdi igjen på boligen på kr 1 000 000,00

Av dette beløpet skal du ha 25% – tjuefem prosent.

 

Håper dette rydder opp i noe.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[AnonymBruker]

TS, dette er kanskje interessant lesning. Mange (skremmende) eksempler.

http://www.webjuristene.no/files/ektefelle med gjeld_styr unna.pdf

Ett lite utdrag: 

Sitat

Eksempler
Dybedahl illustrerer reglene med to eksempler:
1) Din ektefelle har konkursgjeld på 500 000 kr fra tiden før ekteskapet. Dere kjøpte felles bolig rett etter dere giftet dere, som er nedbetalt ved skilsmissen. Boligen er nå verd 1 million. Selges boligen ved skilsmisse, skal din ektefelle motta 750 000 kr og du kun 250 000 kr!
2) Din ektefelle har 300 000 kr i studielån og 200 000 kr i forbruksgjeld, ved skilsmissen. Boligen er kjøpt i felleskap og er nå verd 2 millioner kr. Selges boligen skal din ektefelle motta 1 250 000 kr mens du mottar kun 750 000 kr .
Favoriserer den ufornuftige
-Hvordan kan dette skje?
-Gjeldsfradragsreglene bestemmer at hver av ektefellene kun skal dele sin nettoformue med den annen. Ektefelle med gjeld deler altså formue minus gjeld med den annen. Jo høyere gjeld en ektefelle har, dess mindre nettoformue kommer til deling fra denne.
- Reglene favoriserer den økonomisk ufornuftige parten?
-Ja, faktisk. Men begrunnelsen for reglene er hensynet til kreditorene. En person med gjeld skal ikke dele noe med sin ektefelle før det er gjort avsetning for gjelden. Men ”gjeldsektefellen” får i pose og sekk: både gjeldsavsetning og overføring fra den annen ektefelle. Ergo får en ektefelle med særgjeld beholde mer av sine aktiva enn en ektefelle uten slik gjeld.

 

Anonymkode: 64a5c...5be

[AnonymBruker]

Sitat

Løsning: lovendring eller ektepakt
-Men man gifter seg til gjeld?
-Nei, så lenge ekteskapet består er din ektefelles særgjeld hans sak. Men du kan kanskje si at man i praksis skiller seg til gjeld. Dog ikke formelt, du blir ikke ansvarlig ovenfor hans kreditorer. Men for hver 100 000 kr din ektefelle har i særgjeld, taper du 50 000 kr ved skilsmissen.
-Hvordan styre unna slikt?
-Inntil vi eventuelt får en lovendring, er eneste løsning å skrive ektepakt. Dersom du tar særeie på et beløp tilsvarende din ektefelles særgjeld, har du løst problemet, forklarer Dybedahl.
_______________________________________________

 

Anonymkode: 64a5c...5be

[AnonymBruker]

Mer lesestoff

https://sorlandsavisen.no/2018/10/19/gjeldsfradrag-ved-skilsmisse/

Anonymkode: 64a5c...5be

[AnonymBruker]

14 timer siden, TBergh skrev:

 

 

Hei

 

Det blir av en innskriver hevdet at, og jeg oppfatter at det trengs noen avklaringer rudnt det som blir skrevet.

 

«Du er ikke ansvarlig så lenge dere er gift, men hvis dere skiller dere risikerer du å "få" halve gjelda som er igjen. 

 

Men uansett er du med på å betale ned gjelda hvis dere ikke har særeie, da alt som opptjenes under ekteskapet er felles i utgangspunktet.»

 

 

 

Dette innlegget tar for seg hva som vil skje ved et eventuelt samlivsbrudd.

 

Det er mulig at innskriver har misforstått, men du kan ikke bli ansvarlig for ektefelles gjeld, ved et samlivsbrudd, hvis du ikke er det under samlivet.

 

Ved samlivsbrudd fordeles gjelden mellom hvem som hadde hva med seg inn i ekteskapet.

 

Har ektefelle særeie på boligen, vil ektefelle beholde hele boligen, med tilhørende gjeld, og gjeldsforpliktelser.

 

 

 

Nedbetaling av ektefelles gjeld.

 

Det innskriver er feil. Du vil kun være med på å nedbetale på ektefelles gjelden, hvis du frivillige bidrar til nedbetalingen. Ektefelles gjeld er ektefelles gjeld, uansett.

 

Hvis du skal være med på å nedbetale på fremtidig ektefelles gjeld, så få dette skriftlig under hvilke betingelser dette skal skje på. Bruk standard gjeldsbrev du får kjøpt i en bokhandel.

 

Få med hva som skjer etter som du ned/innbetaler på gjelden. Ikke glem å få med hva som skjer ved en eventuelle endringer i markedsverdien.

 

 

 

Tap ved skilsmisse.

 

En annen innskriver uttaler at:

 

«Den som har mye gjeld kan få fradrag for dette hvis man skiller seg og boet skal deles. Altså risikerer man å tape mye hvis det ender i skilsmisse.»

 

 

 

Du vil ikke kunne tape noe ved et samlivsbrudd, da ektefelle fremdeles ikke kan på noen måte få «dyttet» sin gjeld over på den andre ektefelle.

 

 

 

Hvis du kjøper deg inn i boligen med et beløp, f.eks. kr 500 000,00, boligen verdi er kr 2 000 000,00

 

vil din andel av boligens verdi beløpe seg til 25%

 

Ved salg, samlivsbrudd, eller eventuelt en tvangsauksjon, vil salgsbeløpet fordeles slik.

 

Boligens verdi ved salgstidspunktet er fremdeles kr 2 000 000,00

 

Dere har begge betalt ned gjelden slik avtalene er inngått.

 

 

 

Samlet restgjeld på boligen er kr 1 000 000,00.

 

Da er det en verdi igjen på boligen på kr 1 000 000,00

 

Av dette beløpet skal du ha 25% – tjuefem prosent.

 

 

 

Håper dette rydder opp i noe.

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

Ekteskapsloven paragraf 58: "Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie)."

Man får f eks 1 000 000 til overs etter salg av bolig ved skilsmisse. En part har studielån på 500 000 og den andre har ingen gjeld. Det blir gjort fradrag på 500 000 fra overskuddet, og man deler resterende. Begge sitter igjen med 250 000. At parten uten gjeld ikke taper på denne bestemmelsen er helt feil.

Anonymkode: 8fd8e...e1a

[AnonymBruker]

Ikke gift deg med en med «endel inkasso- og kredittkortgjeld». 
Sett som forutsetning at økonomien er i orden før du gifter deg. Du vil ikke ha felles økonomi med et menneske som ikke har orden på dette.

Anonymkode: 066a7...161

[AnonymBruker]

TBergh tar feil og anonym ...5be og ...e1a har rett. Man deler overskuddet sitt med den andre ved skilsmisse.

Anonymkode: 6ec3e...7ae

[Apis]

Hvorfor gifte seg med en som har endel inkasso og kreditt gjeld? 

[TBergh]

Hei.

Det blir påstått at jeg tar feil, i mitt innlegg til 911, TS.

911 sitt spørsmål er:

«Hva skjer med ansvar for gjeld når paret gifter seg? Hvordan kan man sikre seg slik at man ikke overtar, eller må dele ansvaret for denne gjelden når man gifter seg?»

 

Det er spørsmålet til 911 jeg har besvart. Ikke hva som vil kunne skje hvis 911 ikke inngår ektepakt eller noen annen type avtale, ved inngåelse av ekteskap.

 

Når det gjelder de andre innleggene, så er disse delvis riktige.

«Grunnmuren» i ektefellers økonomiske situasjon er at det er felleseie, hvis annet ikke blir avtalt, enten ved ektepakt eller annen type avtale. I midlertid heter det også at: Det man tar med inn i ekteskapet, tar man med seg ut. Dette omtale i el. som skjevdeling.

Det heter i Kort om loven:

«Ektefellenes normale formuesordning, som gjelder hvis ikke noe annet er avtalt, kalles for «felleseie», og innebærer at nettoverdier skapt under ekteskapet deles likt ved skilsmissen, se § 56 og § 58. I dette oppgjøret får hver av ektefellene beholde pensjonsrettigheter mv. udelt, se § 61, samt verdier som stammer fra det de eide da de giftet seg eller senere fikk i arv eller gave, se § 59 om skjevdeling.»

(Min utheving)

 

Det blir av den ene innskriveren hevdet at:

«Man får f eks 1 000 000 til overs etter salg av bolig ved skilsmisse. En part har studielån på 500 000 og den andre har ingen gjeld. Det blir gjort fradrag på 500 000 fra overskuddet, og man deler resterende. Begge sitter igjen med 250 000. At parten uten gjeld ikke taper på denne bestemmelsen er helt feil. »

 

Mitt spørsmål til denne innskriveren er: Når blir, studielån, som er særgjeld omgjort til fellesgjeld?

 

Det blir hevdet at: «Man deler overskuddet sitt med den andre ved skilsmisse.»

Basert på denne uttalelsen så vil dette si at hvis 911 kjøper seg inn med 25% i sin fremtidige ektefelles eiendom, så vil eier av denne eiendommen, måtte dele 50/50 med 911, ved en eventuell skilsmisse. Dette betyr at den som allerede er av eiendommen vil tape 25%.

Det er slik jeg forstår de «korrigeringer» jeg har fått til mitt svar.

 

Det blir vist til el. § 58, hvor det heter: «Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie).»

(Min utheving)

Det heter i § 58 «… skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie)."

Dette er utgangspunktet. Det er ingen automatikk i denne fordelingen.

Denne fordelingen skal skje hvis det er felleseie, i ekteskapet. Hvis det ikke er felleseie, skal fordelingen skje etter de individuelle avtaler som eventuelt foreligger ektefellene imellom.

 

Slik jeg oppfatter, mine meddebattanter, som hevder at mitt innlegg er feil, så vil jeg fremdeles påstå at mitt innlegg er kun basert på 911 sitt spørsmål, som er: Vil 911 på noen måte bli ansvarlig for sin fremtidige ektefelles allerede eksisterende gjeld. Til det er svaret et klart og et rungende nei, 911 vil ikke bli ansvarlig, eller som det heter på fint jusspråk, solidarisk ansvarlig.

 

Når det kommer til hva som vil skje ved et eventuelt samlivsbrudd, vil dette bli regulert, enten av el. § 58 eller de/n individuelle avtale/r som vil foreligge mellom ektefellene.

 

Når det kommer til mitt eksempel om fordeling ved et eventuelt samlivsbrudd og/eller et frivillig salg av eiendommen, så vil denne avtalen, som selvfølgelig vil baserer seg på fordelingsnøkkelen, overstyre el. § 58, hvilket kommer klart til uttrykk i samme paragraf «…skal som utgangspunkt…»

 

Jeg håper at jeg har brakt litt avklaring.

 

Mer enn villig til å lære, og tar derfor mer enn gjerne imot korrigeringer, men da med argumentasjon samt lovhjemmel.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[AnonymBruker]

4 timer siden, TBergh skrev:

Hei.

 

Det blir påstått at jeg tar feil, i mitt innlegg til 911, TS.

 

911 sitt spørsmål er:

 

«Hva skjer med ansvar for gjeld når paret gifter seg? Hvordan kan man sikre seg slik at man ikke overtar, eller må dele ansvaret for denne gjelden når man gifter seg?»

 

 

 

Det er spørsmålet til 911 jeg har besvart. Ikke hva som vil kunne skje hvis 911 ikke inngår ektepakt eller noen annen type avtale, ved inngåelse av ekteskap.

 

 

 

Når det gjelder de andre innleggene, så er disse delvis riktige.

 

«Grunnmuren» i ektefellers økonomiske situasjon er at det er felleseie, hvis annet ikke blir avtalt, enten ved ektepakt eller annen type avtale. I midlertid heter det også at: Det man tar med inn i ekteskapet, tar man med seg ut. Dette omtale i el. som skjevdeling.

 

Det heter i Kort om loven:

 

«Ektefellenes normale formuesordning, som gjelder hvis ikke noe annet er avtalt, kalles for «felleseie», og innebærer at nettoverdier skapt under ekteskapet deles likt ved skilsmissen, se § 56 og § 58. I dette oppgjøret får hver av ektefellene beholde pensjonsrettigheter mv. udelt, se § 61, samt verdier som stammer fra det de eide da de giftet seg eller senere fikk i arv eller gave, se § 59 om skjevdeling.»

 

(Min utheving)

 

 

 

Det blir av den ene innskriveren hevdet at:

 

«Man får f eks 1 000 000 til overs etter salg av bolig ved skilsmisse. En part har studielån på 500 000 og den andre har ingen gjeld. Det blir gjort fradrag på 500 000 fra overskuddet, og man deler resterende. Begge sitter igjen med 250 000. At parten uten gjeld ikke taper på denne bestemmelsen er helt feil. »

 

 

 

Mitt spørsmål til denne innskriveren er: Når blir, studielån, som er særgjeld omgjort til fellesgjeld?

 

 

 

Det blir hevdet at: «Man deler overskuddet sitt med den andre ved skilsmisse.»

 

Basert på denne uttalelsen så vil dette si at hvis 911 kjøper seg inn med 25% i sin fremtidige ektefelles eiendom, så vil eier av denne eiendommen, måtte dele 50/50 med 911, ved en eventuell skilsmisse. Dette betyr at den som allerede er av eiendommen vil tape 25%.

 

Det er slik jeg forstår de «korrigeringer» jeg har fått til mitt svar.

 

 

 

Det blir vist til el. § 58, hvor det heter: «Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie).»

 

(Min utheving)

 

Det heter i § 58 «… skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie)."

 

Dette er utgangspunktet. Det er ingen automatikk i denne fordelingen.

 

Denne fordelingen skal skje hvis det er felleseie, i ekteskapet. Hvis det ikke er felleseie, skal fordelingen skje etter de individuelle avtaler som eventuelt foreligger ektefellene imellom.

 

 

 

Slik jeg oppfatter, mine meddebattanter, som hevder at mitt innlegg er feil, så vil jeg fremdeles påstå at mitt innlegg er kun basert på 911 sitt spørsmål, som er: Vil 911 på noen måte bli ansvarlig for sin fremtidige ektefelles allerede eksisterende gjeld. Til det er svaret et klart og et rungende nei, 911 vil ikke bli ansvarlig, eller som det heter på fint jusspråk, solidarisk ansvarlig.

 

 

 

Når det kommer til hva som vil skje ved et eventuelt samlivsbrudd, vil dette bli regulert, enten av el. § 58 eller de/n individuelle avtale/r som vil foreligge mellom ektefellene.

 

 

 

Når det kommer til mitt eksempel om fordeling ved et eventuelt samlivsbrudd og/eller et frivillig salg av eiendommen, så vil denne avtalen, som selvfølgelig vil baserer seg på fordelingsnøkkelen, overstyre el. § 58, hvilket kommer klart til uttrykk i samme paragraf «…skal som utgangspunkt…»

 

 

 

Jeg håper at jeg har brakt litt avklaring.

 

 

 

Mer enn villig til å lære, og tar derfor mer enn gjerne imot korrigeringer, men da med argumentasjon samt lovhjemmel.

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

Selvsagt er det valgfritt, men den som tjener på dette vil jo selvsagt velge å få fradrag for gjelda. Jeg er jurist selv, og vært gjennom skilsmisse med denne problemstillingen, med advokater på begge sider. Det var ikke gøy å få mindre overskudd av leiligheten vår fordi han hadde sosa bort mange år på skole og fått mye studielån mens jeg ikke hadde det.

Anonymkode: 8fd8e...e1a

[Dillan]

Rettspraksis er at den som krever fradrag for særgjeld får det.

Det er også viktig å huske på at selv om du i prinsippet får med deg ut det du tok med deg inn i ekteskapet, er det ikke alltid så enkelt. Det er veldig strenge krav til bevis for at verdiene er i behold (det vil si at hvis du har med deg en konto med 100.000kr inn i ekteskapet må disse stå urørt for å kunne kreve de med ut igjen f.eks).

Når det gjelder eiendom er det viktig å tinglyse hvordan eierforholdet er, for om en part har skutt inn dobbelt så mye som den andre vil dette ikke automatisk gi høyere eierandel. Den som har skutt inn mest kan selvfølgelig kreve dette kompensert ved brudd, men gir ikke kreditorvern utover tinglyst eierbrøk.

Har dessverre lært mye av egen erfaring, og det er helt skummelt hvordan økonomiske rotehoder premieres av ekteskapsloven. 

[TBergh]

Hei.

Det blir i innlegg hevdet at:

«Selvsagt er det valgfritt, men den som tjener på dette vil jo selvsagt velge å få fradrag for gjelda. Jeg er jurist selv, og vært gjennom skilsmisse med denne problemstillingen, med advokater på begge sider. Det var ikke gøy å få mindre overskudd av leiligheten vår fordi han hadde sosa bort mange år på skole og fått mye studielån mens jeg ikke hadde det.»

 

Ja, jeg er vel innforstått med at det alltid er snakk om den enkelte sak, og den saken skal behandles individuelt.

 

Men jeg har ennå ikke fått svar på hvordan særgjeld plutselig blir omgjort til felles / solidarisk ansvar, ved et eventuelt samlivsbrudd.

 

Uansett finner jeg det ganske vanskelig å se at den som har en særgjeld kan velge om særgjelden skal tas med eller ikke. Særgjeld er særgjeld. I hvilken lov står det at den som har særgjeld kan velge om den andre ektefelle skal være solidarisk ansvarlig.

Påstander er lett å fremsette. Men som jurist vet du vel også at den som fremsetter påstanden også har bevisbyrden.

Jeg etterlyser beviser, og lovhjemler, kjennelser og ikke kun fremsatte påstander.

 

Det blir av en annen fremsatt følgende:

«Rettspraksis er at den som krever fradrag for særgjeld får det.

Det er også viktig å huske på at selv om du i prinsippet får med deg ut det du tok med deg inn i ekteskapet, er det ikke alltid så enkelt. Det er veldig strenge krav til bevis for at verdiene er i behold (det vil si at hvis du har med deg en konto med 100.000kr inn i ekteskapet må disse stå urørt for å kunne kreve de med ut igjen f.eks).

Når det gjelder eiendom er det viktig å tinglyse hvordan eierforholdet er, for om en part har skutt inn dobbelt så mye som den andre vil dette ikke automatisk gi høyere eierandel. Den som har skutt inn mest kan selvfølgelig kreve dette kompensert ved brudd, men gir ikke kreditorvern utover tinglyst eierbrøk.

Har dessverre lært mye av egen erfaring, og det er helt skummelt hvordan økonomiske rotehoder premieres av ekteskapsloven. »

 

Nok en påstand som hverken er bevist eller dokumentert ved lovhjemmel, eller ref. til kjennelsesnr. eller kjennelsessted.

Jf. uthevet tekst.

 

Ikke til noen forkleinelse for noen av dere siste innskrivere, men jeg vet også at man kan tape en «opplagt sak» ved å ikke kunne føre god nok argumentasjon for saken. Det er ikke nok å vise til en lovparagraf. Man må argumentere for egen sak, samt kunne imøtegå motpartens argumenter, logisk og fornuftig sak, bl.a. ved henvisning til kjennelser i tilsvarende saker, og selvfølgelig med lovhenvisninger, og i noen saker analoge lovhenvisninger.

 

Men som sagt i mitt forrige svar, jeg svarte på 911 sitt spørsmål. Jeg oppfatter at den som hevder at jeg tar feil er fordi jeg ikke har svart på noe 911 ikke har spurt om.

 

Men som jeg ettertrykkelig ba om og sa: «Mer enn villig til å lære, og tar derfor mer enn gjerne imot korrigeringer, men da med argumentasjon samt lovhjemmel». De «korrigeringer» som nå har kommet glimrer nettopp med sitt fravær av bevis/dokumentasjon.

 

Alle kan fremsette påstander om at noen tar feil. Det er lett. Men jeg ser nå at de som fremsetter påstander om at jeg «tar feil» ikke klarer å underbygge sine påstander om at jeg «tar feil», hverken med lovhenvisning eller noen relevante kjennelser. Det overrasker meg særlig når en av disse hevder å vær utdannet jurist. Dette er noe man lærer, nesten før man går inn dørene på juridikum.

Jeg finner juristens «argumentasjon» som særdeles påfallende og merkelig, til en som hevder at vedkommende har juridisk utdannelse.

 

Frem til nå så er det fremsatt løse påstander. Inntil det foreligger lovhjemmel, eller henvisning til konkret sak, står jeg ved min uttalelse.

Dokumenter ved kjennelse, og lovhjemmel, som er etterkontrollerbar, på nettet, ikke innen sperret Lovdata Pro, så er jeg mer enn villig til å endre mitt ståsted.

 

Nok en gang og fremdeles

Med vennlig hilsen

TBergh