Hvilket forhold har du som mor, til stemor?

[AnonymBruker]

Altså kjæreste/samboer til barnefar. Ønsker historier gode som vonde, da barnefar nylig har fått seg samboer og tenker å finne en vei å samarbeide 😊 kun for nyskjerrighet. 

Anonymkode: b40bc...b72

[AnonymBruker]

Så lenge barna har det bra og hun ikke vil at de skal kalle henne mamma (eller gjør ting som er mammas soleklare oppgave som å kjøpe første bh) er alt ok. 

Hyggelig for barna, jeg har ikke et behov for noe forhold til henne annet enn det rent praktiske. 

Anonymkode: 33ce6...62c

[AnonymBruker]

Hater henne ! Behandlet barna mine dårlig til et punkt der de nektet å dra til samvær. Far valgte henne over sine egne barn. 

Anonymkode: e68e1...b0d

[AnonymBruker]

Stemor til barnet mitt er fantastisk! Han er bare 3 år, og hun har vært i livet i 1 og et halvt år nå.. Har et kjempeflott samarbeid med de og føler nesten at vi er 3 likestilte foreldre😊 Hun er glad i han, vet hva hun holder på med og setter grenser slik som jeg gjør. Hvis har barnet 50/50, noe som fungerer veldig godt for oss. Eneste jeg har å utsette er at hun snakker en annen dialekt som gutten har blitt litt påvirket av😂

Anonymkode: 6be4d...69c

[AnonymBruker]

Jeg snakker med henne når vi møtes og er hyggelig, men hun er et fælt menneske. Ser på barnet mitt som en byrde og barnet mitt liker henne ikke spesielt godt.

Mor til mine stebarn hilser jeg på når vi møtes, men ved arrangement ol så sier hun ikke stort. Kan sitte ved samme bord som oss, men er aldri deltakende i samtaler slik som samboeren hennes og familien hennes. Men hun kan ikke fordra min samboer(sin eks). 

Anonymkode: c090e...2f2

[AnonymBruker]

Hun ser på barnet mitt som er byrde, stor forskjellsbehandling mellom bf og stemors barn og vårt felles barn. Så ikke noe stort fan nei. 

Anonymkode: e8fb4...285

[AnonymBruker]

Hun er fantastisk 😊 Hun stiller og for barna på lik linje som meg og far. Her har stemor frie tøyler til å gjøre det hun vil. Om det er å kjøpe den første BH eller ta henne med på annet. Jeg veit at eldste jenta mi syns stemor er enklere å prate med om ting som kan være pinlige fordi stemor har en annen tilnærming enn meg. Minste jenta kaller henne noen gang for mamma eller mammi fordi hun var med fra starten.

Skal sies jeg følte meg truet og sjalu en periode, men det skal da virkelig ikke gå utover barna. Måtte svelge noen kameler. Men når jeg ser hvor godt barna mine har det sammen med henne så er det som betyr noe. 

Anonymkode: b225f...6d6

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge barna har det bra og hun ikke vil at de skal kalle henne mamma (eller gjør ting som er mammas soleklare oppgave som å kjøpe første bh) er alt ok. 

Hyggelig for barna, jeg har ikke et behov for noe forhold til henne annet enn det rent praktiske. 

Anonymkode: 33ce6...62c

Du høres bitter ut

Anonymkode: 277d9...137

[AnonymBruker]

De har vært sammen i 7-8 år men jeg har aldri møtt henne utrolig nok. Jeg har derfor ikke noe forhold til henne eller noen oppfatning av henne. Hun har vært i livet til mitt barn siden barnet var 3 år. Barnet nevner henne knapt men snakker mye om hva hen gjør sammen med far. Far og jeg samarbeider greit. Vi har ikke 50-50 for jeg lar far styre samværet så det er ca 70 til meg og 30 til han. Tror muligens stemor ikke er kjempefan av barnet for nylig så måtte samvær endres da far skulle jobbe kveld og stemor ville ikke ha barnet alene. Jeg synes det er flaut å aldri ha møtt henne men nå har det gått så mange år at jeg blir mer nysgjerrig på hvor lenge det er mulig å ikke møtes. 

Anonymkode: c2922...d3c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du høres bitter ut

Anonymkode: 277d9...137

Ikke meg du svarer, men jeg tenker at det er en veldig naturlig ting å bli bitter for. 

Anonymkode: 45506...c06

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke meg du svarer, men jeg tenker at det er en veldig naturlig ting å bli bitter for. 

Anonymkode: 45506...c06

At far finner seg ny partner? 

Anonymkode: 277d9...137

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De har vært sammen i 7-8 år men jeg har aldri møtt henne utrolig nok. Jeg har derfor ikke noe forhold til henne eller noen oppfatning av henne. Hun har vært i livet til mitt barn siden barnet var 3 år. Barnet nevner henne knapt men snakker mye om hva hen gjør sammen med far. Far og jeg samarbeider greit. Vi har ikke 50-50 for jeg lar far styre samværet så det er ca 70 til meg og 30 til han. Tror muligens stemor ikke er kjempefan av barnet for nylig så måtte samvær endres da far skulle jobbe kveld og stemor ville ikke ha barnet alene. Jeg synes det er flaut å aldri ha møtt henne men nå har det gått så mange år at jeg blir mer nysgjerrig på hvor lenge det er mulig å ikke møtes. 

Anonymkode: c2922...d3c

Er det du som ikke vil møte henne? Har dere aldri vært i sammenkomster sammen? Det virker jo veldig merkelig.  

Anonymkode: 277d9...137

[AnonymBruker]

Veldig godt forhold  Far er et surrehode av dimmensjoner, alt av samarbeid har blitt såå mye lettere etter hun kom inn i bildet for 5 år siden. Kommuniserer merkelig nok mest med henne når det gjelder ungene 😄

Anonymkode: caf89...16a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

At far finner seg ny partner? 

Anonymkode: 277d9...137

Ja? De fleste som får barn sammen ser vel for seg å være sammen og oppdra barnet sammen. 

Nå tror jeg ikke bitterhet er noe godt for noen, så anbefaler alle å jobbe meg seg selv og slippe det. Men jeg forstår følelsen kjempegodt. 

Anonymkode: 45506...c06

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du høres bitter ut

Anonymkode: 277d9...137

WHAT?

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge barna har det bra og hun ikke vil at de skal kalle henne mamma (eller gjør ting som er mammas soleklare oppgave som å kjøpe første bh) er alt ok. 

Hyggelig for barna, jeg har ikke et behov for noe forhold til henne annet enn det rent praktiske. 

Anonymkode: 33ce6...62c

Jeg synes denne kommentaren var en fin kommentar, og som fremmet at det viktigste er at ungene skal ha det bra! Jeg trakk til og med på smilebåndet av den, fordi jeg synes den viser at ikke alt trenger å være så ille mellom stemor og mor. 

Anonymkode: 3a2a8...30f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det du som ikke vil møte henne? Har dere aldri vært i sammenkomster sammen? Det virker jo veldig merkelig.  

Anonymkode: 277d9...137

Veldig merkelig. Tror det kan ha noe med at han var sammen med oss begge samtidig i 1 år før jeg oppdaget det og satte stopp. Vi prøvde oss som særboere for å berge forholdet. Hun tror nok det var han som gjorde det slutt og at jeg var sjalu og bitter. Han var kanskje redd for at jeg skulle røpe noe og så har årene gått og alt blitt en vane.

Anonymkode: c2922...d3c

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge barna har det bra og hun ikke vil at de skal kalle henne mamma (eller gjør ting som er mammas soleklare oppgave som å kjøpe første bh) er alt ok. 

Hyggelig for barna, jeg har ikke et behov for noe forhold til henne annet enn det rent praktiske. 

Anonymkode: 33ce6...62c

Å kjøpe den første bh-en er da absolutt ingen soleklar oppgave kun tilegnet mor! 

Anonymkode: b27a5...4a1

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge barna har det bra og hun ikke vil at de skal kalle henne mamma (eller gjør ting som er mammas soleklare oppgave som å kjøpe første bh) er alt ok. 

Hyggelig for barna, jeg har ikke et behov for noe forhold til henne annet enn det rent praktiske. 

Anonymkode: 33ce6...62c

Det er vel strengt tatt opp til datter hvem hun vil kjøpe sin første BH med. Er det mor bør det være greit, er det stemor bør det være greit.

Slike ting handler jo om barna, ikke foreldres ego.

Anonymkode: f1529...497

[Gjest kruspersilletaco]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel strengt tatt opp til datter hvem hun vil kjøpe sin første BH med. Er det mor bør det være greit, er det stemor bør det være greit.

Slike ting handler jo om barna, ikke foreldres ego.

Anonymkode: f1529...497

Ja, ærlig talt. Hadde vel aldri gått med moren min å kjøpt min første bh, gikk med venninnene mine.. Hadde jeg hatt en stemor, ville jeg sikkert fremdeles gått med venninnene mine - valgte helt selv faktisk 

[Gjest kruspersilletaco]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

De har vært sammen i 7-8 år men jeg har aldri møtt henne utrolig nok. Jeg har derfor ikke noe forhold til henne eller noen oppfatning av henne. Hun har vært i livet til mitt barn siden barnet var 3 år. Barnet nevner henne knapt men snakker mye om hva hen gjør sammen med far. Far og jeg samarbeider greit. Vi har ikke 50-50 for jeg lar far styre samværet så det er ca 70 til meg og 30 til han. Tror muligens stemor ikke er kjempefan av barnet for nylig så måtte samvær endres da far skulle jobbe kveld og stemor ville ikke ha barnet alene. Jeg synes det er flaut å aldri ha møtt henne men nå har det gått så mange år at jeg blir mer nysgjerrig på hvor lenge det er mulig å ikke møtes. 

Anonymkode: c2922...d3c

Jeg har det på samme måte, bare at jeg er stemoren, og stebarna bor her ca 70 %. Mor vil ikke ha noe med meg å gjøre, og det er rart, etter sååå mange år (hadde ikke skyld i bruddet heller)