Kan det være spisevegring eller er hun bare kresen/sær i matveien?

[AnonymBruker]

Min sønn på 12 år spiser minimalt lite variere. Liker kun noen få ting. Sier selv han ofte ikke er sulten. Livredd for å prøve nye ting/mat. Ser han sliter veldig da. Maten vokser i munnen og han brekker seg. Han kan gå lenge uten mat og ikke kjenne på sult. Spiser også lite. Men han er litt overvektig da, så har tenkt at det ikke er spisevegring. Dessverre det få han liker ikke av det sunneste. Men kan jo ikke presse i han mat til han spyr. Han drikker ekstremt mye vann, men blir vel ikke så mett av det? 

Noen råd? Mulig å vokse slik av seg? Tenker han ikke får i seg nok viktige vitaminer og næring. Jeg synes det er vondt. Og vanskelig å si til venner, foreldres til venner, familie og bekjente. Får ofte høre han bare er bortskjemt og sær og vanskelig. Men han har egentlig alltid vært slik. 
 

Hva bør vi gjøre? Bare la han styre det selv og finne ut av det etterhvert? 
 

Anonymkode: 9f458...4f5

[AnonymBruker]

TS. Feil i overskrift. Han skulle det stå. 

Anonymkode: 9f458...4f5

[AnonymBruker]

Henger ikke på greip at han er overvektig og aldri sulten. Da spiser han vel mengder av usunn mat da og godteri.

Anonymkode: 64f5b...c03

[AnonymBruker]

Drikker ekstremt mye vann? Diabetes? Bør sjekkes! Ta han til legen.
Liker han vitaminbjørner? La han få det hver dag.

La det gå litt tid før dere foretar dere noe, men skriv gjerne matdagbok. 
Om han har et par matfavoritter lar dere han få ubegrenset av det.

Anonymkode: ec771...492

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Drikker ekstremt mye vann? Diabetes? Bør sjekkes! Ta han til legen.
Liker han vitaminbjørner? La han få det hver dag.

La det gå litt tid før dere foretar dere noe, men skriv gjerne matdagbok. 
Om han har et par matfavoritter lar dere han få ubegrenset av det.

Anonymkode: ec771...492

Ubegrenset av matretter han liker når han er overvektig? Feks å spise masse chips og pølse er jo ikke bra!

Anonymkode: 64f5b...c03

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ubegrenset av matretter han liker når han er overvektig? Feks å spise masse chips og pølse er jo ikke bra!

Anonymkode: 64f5b...c03

Matretter. Ikke godteri og snop

Anonymkode: ec771...492

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Matretter. Ikke godteri og snop

Anonymkode: ec771...492

Chips (pommes frites) og pølse (som jeg nevnte som eksempel) er vel ikke godteri og snop.

Anonymkode: 64f5b...c03

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er spisevegring, fordi det handler vel mer om å unngå mat med mye calorier, fordi de er engstelige får å legge på seg etc. Og du nevner at matan han spiser, ikke er av det sunneste, altså mat med en del fetter og sukker. Utelukker da spisevegring.

Det er veldig viktig med et variert og balansert kost, pga vitaminer og mineraler spesielt. Men forstår at dette er vanskelig. Et alternativ er å jobbe med ethvert matrett, bli kjent med den og kanskje like det til slutt. Ev i mellomtiden eller på langsikt få i gutten vitaminer og mineraler og tran i allefall. 

 

Anonymkode: 6d45a...54a

[AnonymBruker]

I og med at han er 12 år, så hadde jeg faktisk tatt en prat med legen. Du skriver at han brekker seg og vegrer seg for å prøve ny mat. Har dere tidligere arbeidet med å få han til å smake? Hvordan gikk det?

Jeg vurderte sterkt å ta konto med helsetjenesten da datteren min var 4, og matrepetoaret var svært begrenset. Da var hun i tillegg veldig tynn og mye trøtt. Hos oss løste det seg da vi arbeidet med det, og pratet om hvorfor det var viktig. Hun er noe kresen enda, men tør å smake. 

Anonymkode: aff88...4e8

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn på 12 år spiser minimalt lite variere. Liker kun noen få ting. Sier selv han ofte ikke er sulten. Livredd for å prøve nye ting/mat. Ser han sliter veldig da. Maten vokser i munnen og han brekker seg. Han kan gå lenge uten mat og ikke kjenne på sult. Spiser også lite. Men han er litt overvektig da, så har tenkt at det ikke er spisevegring. Dessverre det få han liker ikke av det sunneste. Men kan jo ikke presse i han mat til han spyr. Han drikker ekstremt mye vann, men blir vel ikke så mett av det? 

Noen råd? Mulig å vokse slik av seg? Tenker han ikke får i seg nok viktige vitaminer og næring. Jeg synes det er vondt. Og vanskelig å si til venner, foreldres til venner, familie og bekjente. Får ofte høre han bare er bortskjemt og sær og vanskelig. Men han har egentlig alltid vært slik. 
 

Hva bør vi gjøre? Bare la han styre det selv og finne ut av det etterhvert? 
 

Anonymkode: 9f458...4f5

1. Hva slags mat er det han liker? Om det i all hovedsak er hamburger, pizza osv, , samtidig som han er litt overvektig, bør dere motivere til sunnere matvalg.

2. Fordi om han har overvekt, kan han utvikle spiseforstyrrelser. Jeg gjorde det selv sa jeg var 12 år.

3. Hvorfor sier du "Og vanskelig å si til venner, foreldres til venner, familie og bekjente."? Om det er slik at han hører deg til stadighet snakke om hans vekt, kropp og matvaner til gud og enhver, så vil dette helt naturlig gi han store komplekser ifh til kropp og mat - og dermed legge grunnlaget for et vanskelig forhold til mat.

4. Det AB...54a om at usunn mat utelukker spiseforstyrrelser, er ikke riktig. Om man tenker på den klassiske anorexia nevrosa som jeg utviklet da jeg var 12 år, så hadde jeg den gang ingen formening om sunt eller usunt, kun en tanke om å gå ned i vekt. Ergo spiste jeg også usunt, f eks pølser, men etterhvert mindre og mindre. Etterhvert som interessen for mat og kalorier vokste, ble fokuset rettet mer mot kalorier, og til og med agurk ble vanskelig. Så sønnen din kan ha tendenser, uansett hva han spiser nå.

5. Ta han til lege. Og la han prate. Ikke legg ordene i munnen på han. Kanskje dere kunne snakke med legen sammen en stund, og så kan han selv få snakke med legen alene? 

6. Slutt å fokuser så mye på kroppen hans og hva/hvor mye han spiser. Snakk om hyggelige ting, ha et avslappet forhold til måltidene. Kanskje maset øker vegringen?

Anonymkode: 0e727...899

[AnonymBruker]

Jeg var også svært kresen i den alderen. Jeg vokste det av meg i løpet av VGs  Så det er håp for det enda. For meg nyttet det ikke å smake på mat hjemme, det løsnet i andre sosiale settinger. Som hjemme hos venner, feks. Det hadde nok også mye med at jeg ble såpass gammel at jeg kunne handle og lage mat selv, bestemme helt selv hva jeg ville prøve og hvordan et skulle lages.. Og at jeg fikk en kjæreste som introduserte meg for mye mat. Hans familie hadde helt andre «mattradisjoner» enn vår familie. Norske råvarer med lite krydder opplevdes «tryggere» for meg. 

Anonymkode: e0901...3a8