34 år, singel og gravid

[AnonymBruker]

Den siste tiden har jeg tenkt mer og mer på å bli mor, men ønsket har vært å bli gravid med en jeg kan være sammen med. 

Nå har det skjedd, og tankene endrer seg fra dag til dag. Vil jeg klare meg som alenemor? Vil jeg komme over en abort? Blir jeg gravid igjen senere? Hva hvis ikke det skjer naturlig? Og jeg ville jo bli gravid med noen jeg er glad i og vil være sammen. Begynner det å haste hvis jeg vil oppleve å bli mor?

Gjort er gjort. Unødvendig å diskutere hvordan jeg ble gravid. 

Anonymkode: 1470d...1e8

[sirenas]

Hvis du ønsker deg barn ville jeg aldri tatt abort i en alder av 34.

Dette fikser du hvis du vil!

Lykke til

[AnonymBruker]

Hadde beholdt. Så lenge barnefar ikke vil lage trøbbel for deg.

Du kan fint finne en partner etter hvert, som du kan utvide familien med, og som kan være "pappa" for ditt barn. Kjenner flere som har fått kjæreste både som gravid og i småbarnstiden.

Anonymkode: 85749...cd8

[Kvalitet]

Eier du bolig og har ellers grei økonomi ville jeg beholdt

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke er en totalt idiot, ville jeg beholdt. Den biologiske klokken begynner jo å tikke litt når man er 34 år. Dette greier du fint!  

Anonymkode: e9bd3...610

[AnonymBruker]

Ikke ta abort hvis du ønsker deg barn. Du kommer nok til å angre hardt på det, særlig hvis du ikke finner en mann og blir gravid igjen. Du er jo 34 år. Det går nok helt fint å være alenemor, man klarer det man må (om man er normalt oppegående). Tenk så hyggelig det blir med en baby! 😄

Anonymkode: b2bb6...f60

[Hr. Aktiv]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde beholdt. Så lenge barnefar ikke vil lage trøbbel for deg.

Du kan fint finne en partner etter hvert, som du kan utvide familien med, og som kan være "pappa" for ditt barn. Kjenner flere som har fått kjæreste både som gravid og i småbarnstiden.

Anonymkode: 85749...cd8

De fleste fedre lager ikke trøbbel hvis de blir innvolvert i sitt barn. Fedre har også like stor rett og behov for tid sammen med sine barn som det mødrene har, men mødrene bruker ofte sin lovfestede rett til å overkjøre far og fjerne ham fra den rollen. Dette er bare damenes behov, ikke fars eller barnets behov.

Mange mødre ser kun seg selv og sitt beste og det er ganske logisk da at det blir bråk rundt det. For i det øyeblikket far faktisk har like mye samvær som dere så er det et fryktelig leven på den greina deres. Savner barna, barna "har" det ikke bra osv. og konspirerer historier rundt det. Når det skjer burde jo logikken tilsi at det blir uro for dere reagerer likedan dere også når det ikke går helt deres vei. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hr. Aktiv skrev:

De fleste fedre lager ikke trøbbel hvis de blir innvolvert i sitt barn. Fedre har også like stor rett og behov for tid sammen med sine barn som det mødrene har, men mødrene bruker ofte sin lovfestede rett til å overkjøre far og fjerne ham fra den rollen. Dette er bare damenes behov, ikke fars eller barnets behov.

Mange mødre ser kun seg selv og sitt beste og det er ganske logisk da at det blir bråk rundt det. For i det øyeblikket far faktisk har like mye samvær som dere så er det et fryktelig leven på den greina deres. Savner barna, barna "har" det ikke bra osv. og konspirerer historier rundt det. Når det skjer burde jo logikken tilsi at det blir uro for dere reagerer likedan dere også når det ikke går helt deres vei. 

Hvilken lovfestet rett er det du mener mødre har som ikle fedre har?

Anonymkode: 08802...e31

[Hr. Aktiv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken lovfestet rett er det du mener mødre har som ikle fedre har?

Anonymkode: 08802...e31

Barneloven er utformet slik at mor favoriseres. Når dømmende organ ikke klarer å skille dette og myndigheten er såpass tafatte i å ta tak blir det heller ingen endring og barna får lide. Desverre.

[AnonymBruker]

Finn deg en ny mann, behold barnet og start familie. DNA betyr lite, 90 % av barnets atferd formes gjennom miljø. Han nye mannen kan være pappaen. 

Anonymkode: a08cc...a7b

[AnonymBruker]

1 time siden, Hr. Aktiv skrev:

Barneloven er utformet slik at mor favoriseres. Når dømmende organ ikke klarer å skille dette og myndigheten er såpass tafatte i å ta tak blir det heller ingen endring og barna får lide. Desverre.

Jeg har vært i en situasjon som går helt imot alt du påstår.

Anonymkode: 55fed...419

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finn deg en ny mann, behold barnet og start familie. DNA betyr lite, 90 % av barnets atferd formes gjennom miljø. Han nye mannen kan være pappaen. 

Anonymkode: a08cc...a7b

Dette er det mest lettvinte og idiotiske jeg har lest på KG på ti år. DNA betyr faktisk veldig mye!  En ting er dette med arvelige sykdommer, det er ille nok, men du hopper glatt over alt som har med identitet og tilhørighet å gjøre. Nei, «han nye mannen» kan selvsagt ikke være pappaen, i aller beste fall kan han være til stede som en voksenperson i barnets liv. 

Anonymkode: c691c...343

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er det mest lettvinte og idiotiske jeg har lest på KG på ti år. DNA betyr faktisk veldig mye!  En ting er dette med arvelige sykdommer, det er ille nok, men du hopper glatt over alt som har med identitet og tilhørighet å gjøre. Nei, «han nye mannen» kan selvsagt ikke være pappaen, i aller beste fall kan han være til stede som en voksenperson i barnets liv. 

Anonymkode: c691c...343

Har du noen egne erfaringer her?

Mammas nye mann ble raskt min pappa, som nå har adoptert meg. Har aldri følt noe behov for å vite noe eller bli kjent med min biologiske far og/eller hans familie. 

Anonymkode: 250ad...a16

[RoH]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finn deg en ny mann, behold barnet og start familie. DNA betyr lite, 90 % av barnets atferd formes gjennom miljø. Han nye mannen kan være pappaen. 

Anonymkode: a08cc...a7b

Dette er holdningen til en rekke kvinner i dagens Norge. De tenker at biologisk opphav har mindre å si, at de har et slags eierskap til barnet som går ut over fars eierskap, så kan mannen bare byttes ut. 

Så får barnet gjerne 2-3 pappaer og mammaer i oppveksten. 

At DNA betyr 10% kan du bare glemme. DNA betyr alt for hvem du blir, hva slags egenskaper du får osv. Miljø har vist seg at har langt mindre betydning enn det vi tror.  

Lurt.  

Endret 4. september 2020 av RoH