Hvor ofte får dere barnepass?

[AnonymBruker]

Hvor ofte passer foreldrene deres barnebarna sine?

Her bor jeg i opperste etasje men er (leilighet) å har jenta mi på 2 år. 
Jeg sliter litt når det kommer til barnepass av mine foreldre. Dessuten så bor jenta mi sin pappa i andre kant av landet.. så er ikke noe ressurs der..

Men jeg føler det er så uretferdig når foreldrene mine hjelper søsteren min med 5 og 1 åringen hennes så mye. Hun får masse hjelp med barnevakt og økonomi. De insisterer med og passe på De når hun må noe eller vil være med venninner dette kan være 3 overnattinger på strekk med han eldste eller at de passer på han yngste når han eldste er hos faren sin, så hun kan få litt «fred». De insisterer aldri så mye med mitt barn og passer henne sjeldent 1 gang i måneden. Hun går i barnehage men de tilbyr seg ikke å hente henne en gang for og passe litt.. Kall meg umoden og sånt men jeg sier bare det jeg føler. Uansett om jeg sier dette til de så kommer de bare med kommentarer som hun har ikke penger til det og det og at hun er veldig stressa osv..

Foreldrene mine tar det som og komme i mitt leilighet som at de «passer» og ser henne for meg uansett om jeg er tilstedet i samme rom. Så jeg nesten misunner  at de er så mye der for søsteren min  nesten så jeg vurderer og kutte de litt ut.. om de forsetter og forskjell behandling..

 

Anonymkode: 3724d...8f3

[Blingblingtahei]

Hm.. Min situasjon er litt annerledes enn din da jeg bor med barnefar.. Har en på straks 2 år, tipper han har sovet hos min mamma kanskje 4 ganger? Ikke noe mer enn det hvertfall. Også passer de han noen timer på ettermiddag kanskje en gang annen hver mnd. Det handler nok mer om at vi spør sjeldent enn at hun ikke ønsker, hun spurte faktisk selv om å ha han noen timer i helga. Mine søsken har ikke barn, så det er bare mine å forholde seg til, jeg har derfor ikke noen tanker om forskjellsbehandling, jeg forstår at det er bittert. 

Prøv å prat med de kanskje, om hvordan du føler det? 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt barnevakt for mine 3 barn. Bruker barnehagen og nå skole for å kunne gjøre litt ekstra, som å handle i fred. Hadde tidligere samboer å dele "byrden" med (er jo ingen byrde, men slitsomt noen ganger). Er nå alene, med omsorgsansvar og en sorg som aldri går vekk. Mine foreldre er for travle og syke, hans bor for langt vekke. 

Anonymkode: f44cc...96d

[AnonymBruker]

Vi har aldri hatt barnevakt. Barnet er 3 år. Det nærmeste barnevakt er at et familiemedlem har lekt med barnet mens vi er på besøk eller tar en tlf eller lignende, men de har aldri hatt barnet alene.

Anonymkode: cbebf...40b

[lillehavfruen]

Vi har nesten aldri barnevakt. Mine foreldre bor på andre siden av landet, men mamma har hatt mini mer enn farmor som bor i nærheten. 

Det er litt leit, for jeg vet at hvis mamma eller søsknene mine hadde bodd i nærheten, så hadde de passet mye. 

Svigerfamilien er mest opptatt med sitt.. Og det er jo litt sårt når man ser andre som har barnepass av besteforeldre ukentlig. Men slik er det bare. Jeg er ikke alene om omsorgen, og føler heller ikke det store behovet for barnepass, men jeg tenker jo at det hadde vært fint for lille å ha et nærmere forhold til farmor. (Er sjeldent på besøk, og er stort sett vi som må invitere eller invitere oss selv)

Jeg ville bare prøvd å fortalt de hva du føler jeg. Det er jo ikke sikkert at de ser det selv at de forskjellsbehandler. 

[AnonymBruker]

Aldri. Hadde en sjelden gang før vi fikk minste, som nå er 8 år. Pga diagnose orker ingen (selv om de ikke sier det) å passe barna. Har tre, hvor eldste er 18. 

Så på 8 år har vi vel hatt barnevakt kanskje en natt (da vi giftet oss) og kanskje 10 timer fordelt ut på de 8 årene. 

Utrolig slitsomt, men vi må jo bare holde ut... Har jo spurt en sjelden gang om barnevakt, men har alltid endt med at vi ikke gjør noe ut av det når det hele tiden virker som er stort ork å passe barna våre. Som feks: - Da håper jeg virkelig at barnet sovner tidlig, ellers blir det slitsomt på kvelden. 

- da må dere hente tidlig, ellers kan vi ikke. 

- vi skal bort (viser seg jo at de aldri dro et eneste sted) 

 

Men har jo tenkt vårt, og tenkt at våre foreldre som om en 10-12 år sikkert vil trenge litt hjelp pga alder, kanskje ikke får så mye som de ønsker fra oss heller... Man høster det man sår... 

Anonymkode: b4816...b82

[AnonymBruker]

Vi har aldri hatt barnevakt til 2-åringen. Men vi er to her hjemme og avlaster hverandre ved behov. 

Anonymkode: e6867...312

[Arkana]

Vi har nesten aldri barnevakt. Begges familier bor langt unna. Når Mamma er på besøk sitter hun gjerne barnevakt, men vi velger sjelden å benytte oss av det og vil heller ha tid med henne. På de snart 12 årene vi har vært foreldre har vi vært ute og spist alene kanskje 7-8 ganger og så har vi hatt én helgetur alene (det var i fjor, så det tok over 10 år før vi reiste bort noe sted uten barn). Vi savner ikke mer fri, vi visste hva vi gikk til da vi valgte å bosette oss langt unna familiene våre, men jeg savner at vi og barna får et "hverdagsforhold" til foreldrene våre/besteforeldrene sine framfor at det er mer sporadisk. Nå er vi to, så jeg forstår at det er annerledes for oss enn for deg som er alene. Hva om du bare forklarer foreldrene dine hvordan du føler det? Si rett ut at når du er alene med barnet kunne du trengt litt tid for deg selv av og spør om de kan hjelpe deg med det? Det er ikke sikkert de forstår at de forskjellsbehandler. Kanskje føler de at du klarer deg bra og at søsteren din trenger mer hjelp? Det beste er nok uansett å snakke med dem.  

Endret 3. september 2020 av Arkana

[AnonymBruker]

Aldri. 
alene med ett barn. 
Skulle gjerne hatt litt fri men ingen stiller opp. 

Anonymkode: 01fe5...bd9

[netpuppy]

Vi er nok veldig heldige for vi har to par besteforeldre som gjør det de kan for å sørge for at noen av de kan passe om det er noe vi skal. Så skal det sies at vi også føler et ansvar for å ikke spørre for ofte så vi ikke overbelaster eller utnytter de. Mine foreldre er litt eldre og hans foreldre passer søsterens barn veldig ofte (med god grunn, ingen følelser om forskjellsbehandling der), og vi har to unger på 1 og 3 så det er ikke bare bare å passe de heller. 

Vi har hatt mye overnattingspass i det siste. Hele 5 ganger siden juni for enten ene eller begge to pluss at vi eller bare treåringen spiser middag hos besteforeldrene ca en gang i uken.

Men jeg tenker, kan det være en grunn til at de hjelper til med din søsters barn så mye som du ikke vet om? Barsel depresjon eller noe annet? Tror du bør prate litt med foreldrene dine om hvordan du føler det.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ofte passer foreldrene deres barnebarna sine?

Her bor jeg i opperste etasje men er (leilighet) å har jenta mi på 2 år. 
Jeg sliter litt når det kommer til barnepass av mine foreldre. Dessuten så bor jenta mi sin pappa i andre kant av landet.. så er ikke noe ressurs der..

Men jeg føler det er så uretferdig når foreldrene mine hjelper søsteren min med 5 og 1 åringen hennes så mye. Hun får masse hjelp med barnevakt og økonomi. De insisterer med og passe på De når hun må noe eller vil være med venninner dette kan være 3 overnattinger på strekk med han eldste eller at de passer på han yngste når han eldste er hos faren sin, så hun kan få litt «fred». De insisterer aldri så mye med mitt barn og passer henne sjeldent 1 gang i måneden. Hun går i barnehage men de tilbyr seg ikke å hente henne en gang for og passe litt.. Kall meg umoden og sånt men jeg sier bare det jeg føler. Uansett om jeg sier dette til de så kommer de bare med kommentarer som hun har ikke penger til det og det og at hun er veldig stressa osv..

Foreldrene mine tar det som og komme i mitt leilighet som at de «passer» og ser henne for meg uansett om jeg er tilstedet i samme rom. Så jeg nesten misunner  at de er så mye der for søsteren min  nesten så jeg vurderer og kutte de litt ut.. om de forsetter og forskjell behandling..

 

Anonymkode: 3724d...8f3

Hahahaha barnepass?Hva er det? Nei ikke noe sånt her i gården.Her er det kun seg selv hele tiden.Ikke tid til barnebarna..

Anonymkode: c0ed0...b3b

[AnonymBruker]

Hadde så godt som aldri barnevakt da min var så liten som din. Men sommeren hun var 5 hadde moren min henne med på tur i 3 dager, og i år (7 år) var hun 5 dager på sommerferie hos faren min.

Siste måneden har moren min tilbudt seg å passe henne et par timer en semi-fast kveld i uka så jeg og mannen kan dra på en aktivitet vi begge liker, sammen. Utrolig koselig! Vi får litt voksentid sammen, og mormor og barnebarn får kvalitetstid sammen. Men det hadde ikke vært aktuelt med en 2-åring.

Svigers har for dårlig helse til at det er aktuelt at de passer

Anonymkode: a5d28...b2c

[AnonymBruker]

Nesten aldri. Kun korte perioder hvis det er et foreldremøte vi begge vil gå på f.eks. Ellers ikke. Vi liker å være med barna våre selv, og ønsker ikke å være til bry. Men besteforeldrene på ene siden er mye på besøk da, og liker å være med dem😊 De begynner å bli litt gamle så de orker ikke å passe dem for lenge uansett. Det er helt greit. Vi er ikke så travle selv og er hjemmekjære. 

Anonymkode: e6266...005

[AnonymBruker]

Jeg liker å være sammen med barnebarn når foreldre er til stede. Men vil helst ikke passe dem alene.

Det gjør jeg noen ganger, kun på kveld, men da er jeg helt utslitt etterpå. Den ene med ADHD, mens den andre ikke har det, men tar etter den med ADHD. 

 

Anonymkode: a14da...e7c

[AnonymBruker]

Tre ganger på 1,5 år. Ung og frisk bestemor, men hun har jo et eget liv 😊

Anonymkode: 8b826...42e

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ofte passer foreldrene deres barnebarna sine?

Her bor jeg i opperste etasje men er (leilighet) å har jenta mi på 2 år. 
Jeg sliter litt når det kommer til barnepass av mine foreldre. Dessuten så bor jenta mi sin pappa i andre kant av landet.. så er ikke noe ressurs der..

Men jeg føler det er så uretferdig når foreldrene mine hjelper søsteren min med 5 og 1 åringen hennes så mye. Hun får masse hjelp med barnevakt og økonomi. De insisterer med og passe på De når hun må noe eller vil være med venninner dette kan være 3 overnattinger på strekk med han eldste eller at de passer på han yngste når han eldste er hos faren sin, så hun kan få litt «fred». De insisterer aldri så mye med mitt barn og passer henne sjeldent 1 gang i måneden. Hun går i barnehage men de tilbyr seg ikke å hente henne en gang for og passe litt.. Kall meg umoden og sånt men jeg sier bare det jeg føler. Uansett om jeg sier dette til de så kommer de bare med kommentarer som hun har ikke penger til det og det og at hun er veldig stressa osv..

Foreldrene mine tar det som og komme i mitt leilighet som at de «passer» og ser henne for meg uansett om jeg er tilstedet i samme rom. Så jeg nesten misunner  at de er så mye der for søsteren min  nesten så jeg vurderer og kutte de litt ut.. om de forsetter og forskjell behandling..

 

Anonymkode: 3724d...8f3

Haha, det gjør min mor også! Hun ramser opp alle gangene jeg og barna har vært på besøk hos henne som ganger hun har «passet barna». 

Anonymkode: 5d7ea...ba6