Dere som har 50/50 samvær med barna deres, hvordan fungerer det?

[AnonymBruker]

Vil dere som er skilt og har barnet halvparten av tiden dele erfaringer? Hvordan fungerer det i praksis? 
 

Jeg og mannen har gått ifra hverandre og vi vurderer 50/50 og delt bosted. Vi har begge gode jobber og grei inntekt. Begge flytter til boliger med god plass til barnet vårt. Bør vi gå for denne ordningen? Barnet er 8 år. 

Anonymkode: ee162...c01

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det funker for noen, men ikke for alle. 

Jeg og barnefar har 50/50, og har hatt det siden hun var fem. Hun er 10 år nå. Vi bor fem minutter fra hverandre, sånn at hun lett kan "vandre" mellom oss. Noen ganger har hun glemt noe hos pappaen sin, noen ganger har hun glemt noe her - og det er veldig greit å ha gåavstand da. Dessuten bor vi slik at hun har mulighet til å leke med alle skolevennene sine, i og med de bor i samme nabolag. 

En faktor som spiller inn og er at barnefar og jeg har en utrolig god tone, og kommuniserer veldig godt oss i mellom. Vi har blitt enige om rutiner; alt fra leggetid, gjøremål i huset, skjermtid med mer. Det gjør det lettere for dattera vår når hun bytter hjem hver uke. Vi har og samtaler med dattera vår om hun synes det er greit å bytte annenhver uke, og foreløpig synes hun det er topp! 

 

Anonymkode: 3d175...ce0

[AnonymBruker]

Hva mener du med "i praksis", dvs. om det fungerer bra?

Kjæresten har barn fra før og deler dem 50/50. Uken er delt på midten - onsdag til onsdag. Den ene leverer dem på skolen onsdag morgen, og den andre henter. Alt er delt per uke, som kjøring til fritidsaktiviteter o.l.

8 år er vel ikke for ungt til delt bosted. Jeg tenker at når man skilles er 50/50 utgangspunktet, og man skal heller ha gode argumenter for noe annet.

Anonymkode: f746f...b0a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det funker for noen, men ikke for alle. 

Jeg og barnefar har 50/50, og har hatt det siden hun var fem. Hun er 10 år nå. Vi bor fem minutter fra hverandre, sånn at hun lett kan "vandre" mellom oss. Noen ganger har hun glemt noe hos pappaen sin, noen ganger har hun glemt noe her - og det er veldig greit å ha gåavstand da. Dessuten bor vi slik at hun har mulighet til å leke med alle skolevennene sine, i og med de bor i samme nabolag. 

En faktor som spiller inn og er at barnefar og jeg har en utrolig god tone, og kommuniserer veldig godt oss i mellom. Vi har blitt enige om rutiner; alt fra leggetid, gjøremål i huset, skjermtid med mer. Det gjør det lettere for dattera vår når hun bytter hjem hver uke. Vi har og samtaler med dattera vår om hun synes det er greit å bytte annenhver uke, og foreløpig synes hun det er topp! 

 

Anonymkode: 3d175...ce0

Her skal vi også bo i samme nabolag og skolekrets, men vi vil likevel at barnet skal ha dobbelt opp av alt, slik at vi slipper å låne av hverandre. 

Anonymkode: ee162...c01

[Cava Queen]

Det funker for noe men ikke alle. Jeg har to barn (de er voksne nå da). Den ene hadde det kjempefint med 50/50 men den andre var veldig ukomfortabel med det. For ham var det helt uaktuelt å skulle dele opp livet sitt slik. . Så da valgte han å bo hos meg og være hos far fast ennenhver helg, men ellers komme til far så mye han ville (vi bodde 300 m fra hverandre). Nå skal det sies at vi foreldre hadde et veldig godt samarbeid, og stort sett åpne dører hele tiden. 

50/50 fungerer nok best når foreldrene bor nær hverandre slik at skole og venner er i samme distanse uansett hvem man er hos. Hvis ikke blir det garantert en case når barna blir litt større og venner betyr mer og mer. 

 

 

 

Endret 3. september 2020 av Cava Queen

[AnonymBruker]

På 4.9.2020 den 0.15, Cava Queen skrev:

Den ene hadde det kjempefint med 50/50 men den andre var veldig ukomfortabel med det. For ham var det helt uaktuelt å skulle dele opp livet sitt slik.

Samme her, og vil derfor følge denne opp. Det kan være veldig vanskelig for et barn under 12 og skulle si mye om slike store beslutninger. De har mange følelser som dukker opp der og da, og kan kjennes helt annerledes ut dagen etter. Dette må man respektere, samtidig er det et ansvar for de voksne, foreldrene, å ta gode gjennomtenkte avgjørelser for sine barn. Det er ikke greit at for eksempel en 7-åring skal gå rundt å gruble på det hele tiden. Så her endte vi opp med at den eldste har 50-50, mens yngste har annenhver helg hos meg (som far). Det siste er med tungt hjerte, samtidig en erkjennelse av at dette ikke handler mest om meg, men at å gjøre tingene mest mulig rett får vår yngste er det som er i sentrum. Hun har sine venner i gaten til mor, samt at hun har behov for å ha det stabilt. Heldigvis har jeg godt samarbeid med mor, så hender at jeg henter, er med på, og leverer hun på fritidsaktiviteter, slik at jeg som oftest får en ettermiddag eller to med henne i tillegg til annenhver helg.

Anonymkode: 773c4...ab6

[Hr. Aktiv]

Funker jævlig bra. Mor har satt en advokat i veien slik at jeg får samvær når det passer henne og ikke i.hht. til dom og avtale.