Føles håpløst, stuck og nedgradert

[AnonymBruker]

Jeg trenger virkelig råd. Kan noen hjelpe meg?

Jeg har en solid mastergrad fra et kjent og anerkjent studiested innen økonomi og har i tillegg en del ekstra erfaring og kurs som ser bra ut på cv.

Jeg er en beskjeden person og har av ulike grunner fått c-i snitt ( mange kjipe hendelser på privaten under studietiden) og sikkert ikke vært akademisk sterk nok. Jeg er første i familien til å ta utdannelse. Er fra et typisk arbeiderklassehjem med de normer det medfører( jobb hardt, ikke skryt, si takk og vær positiv til mer jobb). 

Realiteten har vært ganske kjip å svelge. Søkte og søkte på relevante stillinger, uten hell etter slutteksamen og egentlig uten noe sterk motivasjon fordi jeg studerte på grunnlag av et enormt press til meg selv og ikke fordi jeg hadde den sterke interessen. Jobbet hardt på videregående for å sikre meg en god fremtid, så følte jeg måtte studere.

Ønsker ikke å fremstille meg som noe offer, men har falt i alle fallgruver på veien og er lønnstaper i forhold til andre som ble uteksaminert på mitt kull.  Jeg er kronisk redd for å si noe feil eller fremstå som frekk, så har ikke helt forstått kulturen som handler om å vise seg, kreve sin rett osv. "Lua i hånda" er, og har vært meg. 

Det positive er at arbeidsgiveren min er ettertraktet, så selv om jeg sitter med oppgaver som til dels kunne vært robotisert for lengst, har jeg nå et merkenavn på cv.

Ettersom jeg kom inn på litt feil hylle i første jobb, har karrieren stagnert på et lavt nivå.Jeg tok det jeg fikk, og har dessverre havnet innenfor et område som ideelt sett krever en annen studieretning. De jeg omgås er dyktige og alle har rett studiebakgrunn. Jeg ser fort at jeg plasseres på sidelinjen med enkle oppgaver og blir forbigått av andre som har studert mindre krevende retninger, men mer relevante.  Det er dette faget jeg nå har efaring fra etter flere år, og må helt klart ta noen valg. Har forsøkt å kommunisere med lederen min, men hun forstår det nok ikke. Har tatt opp temaet 4 ganger. Jeg kommer ikke videre.

Jeg ser også for meg å bli mor innen ett år.

Så tror jeg har følgende alternativer:

1. Få opp lønnen ved et jobbskifte eksternt innenn året har gått. Fortsetter da samme karrierevei, men grunnet litt feil studiebakgrunn vil jeg tvilsomt nå langt opp. I beste fall blir jeg senior. Det er den enkleste løsningen, men vil aldri bli mer enn en senior. Fordelen er å starte med blanke ark og kanskje få stempel som senior med det samme jeg starter. Risiko er ny arbeidsgiver og at jeg går inn i permisjon rett før eller rett etter ansettelsen.

2.Fortsette der jeg er og ta ut mammaperm i en trygg jobb og deretter bytte til en ekstern jobb på sikt.

3. Sikte på å skifte stilling internt og ha is i magen. Med dette må jeg prøve å få sponset kurs osv. Vil nok ta lang tid og det er nok ikke mye jeg vil få opp lønnen. 

Vurderingsgrunnlag:

Liker meg hos nåværende arbeidsgiver, men lønnen min er 150 k under det den kan være i tilsvarende stilling et annet sted. Stuck i en stilling som ikke gir karrieremessig løft, men kan skifte internt på sikt. Da må jeg " begynne på nytt" innen en annen fagretning sannsynligvis og blir på nytt junior. Har vært i bedriften i 6 år

Reisevei er lang hos nåværende arbeidsgiver. Dette blir et problem med barn på sikt

Det er mange stillinger internt innen ulike økonomifag, og er relativt fleksible med tanke på bruk av avspasering og hjemmekontor

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 8468c...90f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger virkelig råd. Kan noen hjelpe meg?

Jeg har en solid mastergrad fra et kjent og anerkjent studiested innen økonomi og har i tillegg en del ekstra erfaring og kurs som ser bra ut på cv.

Jeg er en beskjeden person og har av ulike grunner fått c-i snitt ( mange kjipe hendelser på privaten under studietiden) og sikkert ikke vært akademisk sterk nok. Jeg er første i familien til å ta utdannelse. Er fra et typisk arbeiderklassehjem med de normer det medfører( jobb hardt, ikke skryt, si takk og vær positiv til mer jobb). 

Realiteten har vært ganske kjip å svelge. Søkte og søkte på relevante stillinger, uten hell etter slutteksamen og egentlig uten noe sterk motivasjon fordi jeg studerte på grunnlag av et enormt press til meg selv og ikke fordi jeg hadde den sterke interessen. Jobbet hardt på videregående for å sikre meg en god fremtid, så følte jeg måtte studere.

Ønsker ikke å fremstille meg som noe offer, men har falt i alle fallgruver på veien og er lønnstaper i forhold til andre som ble uteksaminert på mitt kull.  Jeg er kronisk redd for å si noe feil eller fremstå som frekk, så har ikke helt forstått kulturen som handler om å vise seg, kreve sin rett osv. "Lua i hånda" er, og har vært meg. 

Det positive er at arbeidsgiveren min er ettertraktet, så selv om jeg sitter med oppgaver som til dels kunne vært robotisert for lengst, har jeg nå et merkenavn på cv.

Ettersom jeg kom inn på litt feil hylle i første jobb, har karrieren stagnert på et lavt nivå.Jeg tok det jeg fikk, og har dessverre havnet innenfor et område som ideelt sett krever en annen studieretning. De jeg omgås er dyktige og alle har rett studiebakgrunn. Jeg ser fort at jeg plasseres på sidelinjen med enkle oppgaver og blir forbigått av andre som har studert mindre krevende retninger, men mer relevante.  Det er dette faget jeg nå har efaring fra etter flere år, og må helt klart ta noen valg. Har forsøkt å kommunisere med lederen min, men hun forstår det nok ikke. Har tatt opp temaet 4 ganger. Jeg kommer ikke videre.

Jeg ser også for meg å bli mor innen ett år.

Så tror jeg har følgende alternativer:

1. Få opp lønnen ved et jobbskifte eksternt innenn året har gått. Fortsetter da samme karrierevei, men grunnet litt feil studiebakgrunn vil jeg tvilsomt nå langt opp. I beste fall blir jeg senior. Det er den enkleste løsningen, men vil aldri bli mer enn en senior. Fordelen er å starte med blanke ark og kanskje få stempel som senior med det samme jeg starter. Risiko er ny arbeidsgiver og at jeg går inn i permisjon rett før eller rett etter ansettelsen.

2.Fortsette der jeg er og ta ut mammaperm i en trygg jobb og deretter bytte til en ekstern jobb på sikt.

3. Sikte på å skifte stilling internt og ha is i magen. Med dette må jeg prøve å få sponset kurs osv. Vil nok ta lang tid og det er nok ikke mye jeg vil få opp lønnen. 

Vurderingsgrunnlag:

Liker meg hos nåværende arbeidsgiver, men lønnen min er 150 k under det den kan være i tilsvarende stilling et annet sted. Stuck i en stilling som ikke gir karrieremessig løft, men kan skifte internt på sikt. Da må jeg " begynne på nytt" innen en annen fagretning sannsynligvis og blir på nytt junior. Har vært i bedriften i 6 år

Reisevei er lang hos nåværende arbeidsgiver. Dette blir et problem med barn på sikt

Det er mange stillinger internt innen ulike økonomifag, og er relativt fleksible med tanke på bruk av avspasering og hjemmekontor

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 8468c...90f

Kan noen komme med råd og begrunne rådet? Takk🙏

Anonymkode: 8468c...90f

[AnonymBruker]

Har du ikke er punkt for å søke helt utenfor firmaet og med noe du syns er interessant? Jeg skjønner ikke hvorfor alternativene dine er å ta til takke med noe? 

Selv om du planlegger å bli gravid er det ikke garantert at det skjer på første forsøk. Og selv om du har gjennomsnittlige karakterer fra graden din, er ikke løpet kjørt. Det viktige nå er at du har en god referanse, på forhåpentligvis godt utført arbeide. Og det er dét neste arbeidsgiver bryr seg om. Når "anerkjent firma" vil ha deg, er det fort andre, mindre anerkjente firma som får lyst på deg. Bruk det for det det er verdt. 

Se rundt deg der du bor hva som kan være interessant. Kortere reisevei, andre arbeidsoppgaver, høyere lønn. Intet mindre. Og du, fake it till you make it. Det er det vi andre gjør. 

Anonymkode: 5f201...ef2

[AnonymBruker]

Du har jobbet seks år hos en arbeidsgiver uten å komme noen som helst vei oppover? Da bytter du selvfølgelig jobb. 

Anonymkode: 4e417...842

[AnonymBruker]

Søk ny jobb med en gang. 
 

Er i litt samme situasjon selv, og drøyde jobbsøkingen til etter jeg fikk barn. Så drøyde jeg den til jeg fikk et barn til (jobbsituasjonen gjorde at jeg ville få de tette slik at jeg ikke skulle måtte bli gravid raskt i ny jobb) og nå sitter jeg i samme jobb og har vel gitt opp å finne en ny jobb. Fikk ikke napp på noen av de jeg søkte på da jeg forsøkte, til tross for flere intervju. Må vel innrømme at jeg nå, i småbarnsklemma, ikke akkurat er en drømmekandidat siden prioriteringene mine nå kretser mer rundt barna enn jobb. Samtidig så synker min kompetanse innen det jeg egentlig er utdannet for, og jeg havner mer og mer bakpå. 
 

Anonymkode: f001c...37e