Når du kikker opp på stjernehimmelen

[AnonymBruker]

Når du kikker opp på stjernehimmelen, ser du fortiden. De stjernene du ser, kan ha døds ut for flere år siden, likevel, kan vi se de her og nå. Betyr det at vi kan bevege oss mellom fortid, nåtid og fremtid? Lever vi i ett parallelt univers? Kom med deres filosofiske tanker rundt temaet 🌌

Anonymkode: 059a9...adc

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du kikker opp på stjernehimmelen, ser du fortiden. De stjernene du ser, kan ha døds ut for flere år siden, likevel, kan vi se de her og nå. Betyr det at vi kan bevege oss mellom fortid, nåtid og fremtid? Lever vi i ett parallelt univers? Kom med deres filosofiske tanker rundt temaet 🌌

Anonymkode: 059a9...adc

Vi lever alltid i nåtid, og beveger oss inn i fremtiden. Jeg tror kanskje det er teoretisk mulig å reise i tid, annet enn det vi gjør hver dag, men ikke praktisk mulig. At vi ser stjernene viser at vi kan se fortid. Om vi lever i et parallelt univers er vanskelig å si.. 

Anonymkode: 3361b...022

[Den Sagnomsuste]

Når jeg ser på stjernehimmelen så faller jeg på kne for Gud!

[AnonymBruker]

Det er ikke stjerner det er engler som vokter over oss.

Anonymkode: 0db01...b1c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi lever alltid i nåtid, og beveger oss inn i fremtiden. Jeg tror kanskje det er teoretisk mulig å reise i tid, annet enn det vi gjør hver dag, men ikke praktisk mulig. At vi ser stjernene viser at vi kan se fortid. Om vi lever i et parallelt univers er vanskelig å si.. 

Anonymkode: 3361b...022

Vi lever nok slik sett i nåtid, men i det mikrosekundet nåtid eksisterer er det blitt til fortid. Fremtiden regner vi med kommer pga vi er vant til det, men vi vet ikke. Alt kan ende om 1 minutt eller 2 timer.

Slik sett er det kun fortid som egentlig eksisterer. Iom at den også er borte for oss, er vi tilbake til det mikrosekundet som nåtid er.

Anonymkode: 17eb8...954

[prt90]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du kikker opp på stjernehimmelen, ser du fortiden. De stjernene du ser, kan ha døds ut for flere år siden, likevel, kan vi se de her og nå. Betyr det at vi kan bevege oss mellom fortid, nåtid og fremtid? Lever vi i ett parallelt univers? Kom med deres filosofiske tanker rundt temaet 🌌

Anonymkode: 059a9...adc

Hvorfor skal man "filosofere" om dette når det er fysikk som man kan regne på? 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, prt90 skrev:

Hvorfor skal man "filosofere" om dette når det er fysikk som man kan regne på? 

Det er mye vi kan regne på, men ikke alt vi vet per dags dato. Om tidsreise er praktisk mulig for eksempel, det tror jeg ikke vi vet helt. Eller om parallelle univers fins. Det er jo teorier, men vi vet ikke alt og derfor er det spennende å filisofere (synes i alle fall jeg). Kanskje alle ikke synes det er like spennende, men det er ok😊

Anonymkode: 3361b...022

[Isambard]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du kikker opp på stjernehimmelen, ser du fortiden.

Ja.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Betyr det at vi kan bevege oss mellom fortid, nåtid og fremtid?

Anonymkode: 059a9...adc

Bare til fremtiden.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lever vi i ett parallelt univers? 

Anonymkode: 059a9...adc

Ja.

[Hoppetaujenta]

Jeg holder mye og mangt av filosofiske muligheter helt åpent. Det er veldig artig og faktisk...spennende.  

[prt90]

Det er fint å filosofere, men hvorfor ikke sette seg litt inn i fysikk og matematikk før man kommer med ville "teorier" og "forklaringer" på ting som har hatt vitenskaplige forklaringer i mange tiår? 

Når matematikk og vitenskap blir litt for komplisert så er det morsommere å finne på sin egen sprø forklaring?

[Gjest Calm]

Jeg tenker mer avstand og lysets hastighet når jeg tenker praktisk rundt det med stjerner. Uten at jeg har store kunnskaper på området. Og med det så føler man seg veldig liten også. 

Da tenker jeg mer på at det løper en tråd av fellesskap gjennom historien. At jeg stå der jeg står ute, og tenke at for så og så mange år siden, så stod det kanskje noen andre her også og gjorde det samme. Området så kanskje annerledes ut, bekledning likeså. Og livene våre fortoner seg på mange måter annerledes. Men akkurat det å se på den nogenlunde samme stjernehimmelen, der ligger fellesskapet. Har filosofert over det siden jeg var et lite barn. Alltid kalt det for «et lite glimt av evigheten». Og av og til er den følelsen så stor, at det blir noe spirituelt over det. I mangelen på et bedre ord. Som her om dagen, gikk jeg i skogen i mørket. Pilgrimsleden går der. Og da fikk jeg den følelsen. At her har det gått noen før meg, bekymret for svartedauden eller manndauden som den ble kalt da. Kikker på stjernene. Og her går jeg i «disse covid-19 tider», og kikker også på stjernene. Mye er ulikt, men fellesforbindelsen er der.