AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #1 Skrevet 2. september 2020 Enslig, alene med to barn, lite familie og venner og veldig dårlig økonomi, Tror ikke noe hadde merket om jeg ikke eksisterte. Er dette vits dag ut ig inn egentlig? Anonymkode: 8ea8a...831
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #2 Skrevet 2. september 2020 Barna dine hadde 110% merket det, både nå og som voksne. Husk også at situasjoner kan endre seg, hold ut til det løsner seg for deg en dag ♥ Livet er sjukt kort i forhold til den tiden man skal være død, så gjør det beste ut av det selv om det også betyr å stå i ting som er vondt. (Jeg er ikke trent helsepersonell, så jeg svarer bare som en person bak en skjerm som også har gått gjennom tøffe tider og mye ensomhet ♥) Anonymkode: dfe91...bf1 3
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #4 Skrevet 2. september 2020 Da tar du tak i livet ditt og gjør noe med det. Skaff deg venner og nettverk. Du er ensom og har lite nettverk. Så regner med barna dine har samme nettverk.. vil du virkelig ødelegge livene deres? Skal de vokse opp med traumer og ensomhet uten en mor? Anonymkode: c0669...d0f
Gjest Porstarmax Skrevet 2. september 2020 #5 Skrevet 2. september 2020 Hei hei hvordan er det du tenker,To barn er jo en velsingnelse det Få noen til å passe barna, og så går du ut blandt folk ,På en kaffe sitt å. Er på folk og hvem vet Kan hende du treffer noen, Jeg stiller på til rådighet her inne . Du kan chate så mye du vil med meg . På pm om du syns det er greit, kom igjen begynd å leve jente.
AnonymBruker Skrevet 2. september 2020 #6 Skrevet 2. september 2020 Barna dine trenger deg og elsker deg. Selv om det ikke virker sånn nå, så vil det bli bedre med tiden❤️ Visst du er deprimert, noe det virker som ut ifra innlegget er det viktig at du oppsøker fastlegen og forteller hvordan du har det. Ønsker deg alt godt ❤️ Anonymkode: 77d59...6f7
AnonymBruker Skrevet 3. september 2020 #7 Skrevet 3. september 2020 Jeg lever kun pga barna mine. Hadde ikke de eksistert, hadde min eksistens også opphørt. Får se hva som skjer når barna en dag er selvstendige. Anonymkode: 13b9a...bb7
AnonymBruker Skrevet 3. september 2020 #8 Skrevet 3. september 2020 Om du hadde vært barnløs kunne du jo sveipet innom de tankene du tenker, men ikke når du har barn. Da har du et ansvar.. til og med når de blir voksne og drar hjemmefra så er du fortsatt deres mor. Min mamma sier livet betyr noe siden hun har to barn. Vi er voksne nå men vi har nært forhold til vår mamma og mye kontakt. Hun sier det var et helvete å oppdra oss siden vi var vanskelige små drittunger i flere faser av oppveksten, men hun elsker oss høyt og vi elsker henne. Mamma har også en god del katter som hun ser på som sine barn og sier hun lever for dem også. Du må rett og slett finne gnisten inni deg. Les om mindfulness, les på andre forum om andre som tenker slik som deg, les om andre som har det tungt, ta kontakt med fastlegen og nevn dette for han/henne, gjerne snakk med noen andre om du har noen nær venn/venninne eller et familie medlem, skaff deg et kjæledyr eller to, skaff deg en meningsfylt hobby... Anonymkode: 40279...08c
Edie Skrevet 3. september 2020 #9 Skrevet 3. september 2020 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Edie, adm.
Anbefalte innlegg