Trist som faen

[Monica1312]

Jeg satt med bloggen i dag som jeg alltid pleier å gjøre når ting er litt kjipt rundt meg, og jeg bruker det som terapi. Jeg får ikke så mange tilbakemeldinger der, så tenkte å ta det her, siden jeg trenger litt feedback! 

Er det noen der ute som har prestert og oppnådd noe veldig stort i livet, som en har kjempet for over lengre tid, og plutselig sitter man der og har oppnådd det, men føler seg helt fullstendig ulykkelig? 

Jeg har følt meg slik i hele dag, og jeg klarte å ta lappen i går, og burde være helt oppi skyene lykkelig, og stolt, og nå føler jeg meg bare utakknemlig. Jeg føler meg som ett tomt skall og det er absolutt ingenting som hjelper. Er det noen av dere som har erfaringer med dette? Er det slik at kroppen reagerer motsatt av det den skal? Eller er det bare jeg som har satt for høye krav til meg selv? 

https://tilbaketillivet.blogg.no/trist-som-faen-2.html

[AnonymBruker]

Det er veldig bra at du synes at det å skrive fungerer som terapi. Det å ha gode og dårlige dager er vel selve essensen i dette vi kaller livet. Sliter en i tillegg psykisk blir de dårlige dagene gjerne flere og overveldige. Jeg har bl.a diagnosen dystemi, dvs at jeg jevnt over har en konstant mild depresjon. Tar medisin for det, men kan av og til kjenne på denne tomheten du beskriver likevel. Det som hjelper er å vite at det blir bedre, ta vare på de små gledene i hverdagen (bare det å nyte en kopp kaffi med noe godt til f.eks) samt å gjøre noe av det du liker aller best selvom det kan føles meningsløst. Klem til deg. 

Anonymkode: d8e30...a12

[AnonymBruker]

Det er ikke lov å drive reklame for egen blogg på kg.

Anonymkode: 722e5...165

[Monica1312]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke lov å drive reklame for egen blogg på kg.

Anonymkode: 722e5...165

Så lenge det er relevant til diskusjonen så er det lov 😊

[Monica1312]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig bra at du synes at det å skrive fungerer som terapi. Det å ha gode og dårlige dager er vel selve essensen i dette vi kaller livet. Sliter en i tillegg psykisk blir de dårlige dagene gjerne flere og overveldige. Jeg har bl.a diagnosen dystemi, dvs at jeg jevnt over har en konstant mild depresjon. Tar medisin for det, men kan av og til kjenne på denne tomheten du beskriver likevel. Det som hjelper er å vite at det blir bedre, ta vare på de små gledene i hverdagen (bare det å nyte en kopp kaffi med noe godt til f.eks) samt å gjøre noe av det du liker aller best selvom det kan føles meningsløst. Klem til deg. 

Anonymkode: d8e30...a12

Ja jeg har før vært veldig deprimert og i perioder så alvorlig at jeg kun har lagt i sengen min. Og i ettertid har jeg en dag innimellom der jeg føler denne bunnløse sorgen uten noen grunn. 
Det er vanskelig å føle på denne tristheten når jeg burde være så happy akkurat nå. Takk for at jeg fikk tømme meg her inne 😊 det er litt lite med tilbakemeldinger på bloggen, men her får man svar kjapt 😊

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er noe galt med deg av den grunn, det høres ganske vanlig ut. At du kanskje bare er så "drevet", at det å oppnå resultatet, blir et antiklimaks. Hva nå, liksom.

Anonymkode: 64ca9...259

[Monica1312]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det er noe galt med deg av den grunn, det høres ganske vanlig ut. At du kanskje bare er så "drevet", at det å oppnå resultatet, blir et antiklimaks. Hva nå, liksom.

Anonymkode: 64ca9...259

Ja.. når jeg har oppnådd noe så føler jeg at jeg burde følt det anderledes. 
jeg har en tendens til å ha så høye krav, og når jeg oppnår målene mine så føler jeg ikke det er en så stor prestasjon allikevel. Hjernen er merkelig.

[AnonymBruker]

Anbefaler boka "Den edle kunsten å gi f**n". Den handler mye om akkurat dette. At det er typisk å tro at livet blir bedre når man har oppnådd X eller Y, men problemet er at man bare er lykkelig mens man løser et problem som føles meningsfylt ut. Og det å jobbe for å få lappen føles mye mer meningsfylt ut enn de andre utfordringene man har. Særlig når man er deprimert. Det er lettere å bli lykkelig når man begynner å måle suksess i verdier som feks å stå opp for vennene sine heller enn i prestasjoner, for det er noe man kan jobbe med og aldri blir ferdig med, men som.alltid er givende. 

Anonymkode: f6f18...864

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Monica1312 skrev:

Ja.. når jeg har oppnådd noe så føler jeg at jeg burde følt det anderledes. 
jeg har en tendens til å ha så høye krav, og når jeg oppnår målene mine så føler jeg ikke det er en så stor prestasjon allikevel. Hjernen er merkelig.

Alt er lett når man kan det, og når man ser tilbake, virker det ofte helt urimelig at man ikke forsto da det man forstår nå. 

Har du prøvd takknemlighets-øvelser? Kanskje det kan hjelpe?

Anonymkode: 64ca9...259

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Monica1312 skrev:

Ja jeg har før vært veldig deprimert og i perioder så alvorlig at jeg kun har lagt i sengen min. Og i ettertid har jeg en dag innimellom der jeg føler denne bunnløse sorgen uten noen grunn. 
Det er vanskelig å føle på denne tristheten når jeg burde være så happy akkurat nå. Takk for at jeg fikk tømme meg her inne 😊 det er litt lite med tilbakemeldinger på bloggen, men her får man svar kjapt 😊

Ja dessverre så virker depresjon slik, at selv når en føler at en burde være glad er en nødvendigvis ikke det. Kanskje vi burde la være å fokusere så mye på at vi burde være glade, da jeg tror kanskje at det kan virke litt mot sin hensikt. Er en glad så er en glad, viss ikke så er det også greitt der og da. Slipp forventningene og tankene om hva du burde føle og gjør heller det du kan for å få det bedre med deg selv på sikt. ❤️

Anonymkode: d8e30...a12

[Monica1312]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler boka "Den edle kunsten å gi f**n". Den handler mye om akkurat dette. At det er typisk å tro at livet blir bedre når man har oppnådd X eller Y, men problemet er at man bare er lykkelig mens man løser et problem som føles meningsfylt ut. Og det å jobbe for å få lappen føles mye mer meningsfylt ut enn de andre utfordringene man har. Særlig når man er deprimert. Det er lettere å bli lykkelig når man begynner å måle suksess i verdier som feks å stå opp for vennene sine heller enn i prestasjoner, for det er noe man kan jobbe med og aldri blir ferdig med, men som.alltid er givende. 

Anonymkode: f6f18...864

Den skal jeg sjekke opp! Gode bøker setter jeg pris på og om man lærer noe og så er det perfekt. 

[Monica1312]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt er lett når man kan det, og når man ser tilbake, virker det ofte helt urimelig at man ikke forsto da det man forstår nå. 

Har du prøvd takknemlighets-øvelser? Kanskje det kan hjelpe?

Anonymkode: 64ca9...259

Ja og jeg har hundrevis av ting å være takknemlig for! Jeg har klart å være rusfri i 260 dager og har forandret hele livet mitt. Jeg er veldig takknemlig men på disse dagene virker det som ingenting virker. Ingenting gir mening. 

[Monica1312]

Tusen takk for mange svar og at jeg ikke ble høvlet over her  

Jeg sluttet å ruse meg i Desember, da jeg falt ned trappen og knakk ryggen rett av, så jeg har vært på en eneste opptur siden da og har oppnådd så mange ting jeg aldri i verden trodde jeg kunne. Lappen har vært en del av denne tilfriskningen min, og jeg trodde jeg ville føle en intens lykke, men opplevde isteden en tomhet som jeg ikke klarte å forklare eller forstå selv.

I dag tenker jeg å ta en rolig dag her hjemme, la meg selv ta innover meg alle de tingene som er forandret rundt meg, og jeg har sovet en lang og god natt nå, så jeg håper denne dagen her blit bedre. 

Livet til nå har vært fylt med en stor angst, som alltid har vært der, men etter jeg sluttet å ruse meg og valgte å være åpen og ærlig med alle så er denne angsten borte. Jeg har med andre ord vært deprimert ganske så lange perioder i livet, og jeg var redd dette var kommet tilbake for fullt, og jeg var forvirret. Takk for at dere lytter ❤️ det hjelper bare det! 

[Monica1312]

Siden jeg skrev dette innlegget så har jeg fokusert på meg selv, for en gang skyld, og det har fungert.  

Jeg har glemt meg selv oppi det hele og slitt meg fullstendig ut uten å merke det en gang, så nå skal jeg bruke helgen til å hente meg selv innigjen og starte å glede meg over alle disse fantastiske tingene rundt meg. Jeg har jo så mange ting å være takknemlig for ❤️