Føler ikke glede over babyen

[AnonymBruker]

Huff, har en baby på 14 dager. Kjenner at jeg ikke har fått så mye positive følelser enda. Gleder meg bare til han sovner sånn at jeg får litt fred. Føler meg helt forferdelig som føler det sånn.

Jeg har et barn til også, som er snart to år. Føler mange gode følelser ovenfor dette barnet. Gleder meg til han kommer hjem fra barnehagen og vil helst ta alle oppgavene med eldstemann sånn og at far da må ta babyen. 

Er det vanlig å ha det sånn? Eller er det noe galt med meg nå? Huff, dette er så skamfullt! Håper virkelig dette endrer seg! 

Anonymkode: 665e5...1d6

[AnonymBruker]

Gikk seg til her 😊

Jeg følte mye stress over baby nr. 2 i starten. Var litt mer urolig enn eldste og i tillegg var jeg ikke vant til å skulle «dele» oppmerksomheten mellom to barn, med eldste var det på mange måter lettere å dedikere hele seg. Med yngste kunne jeg stresse over ting som at hun lå på puppen natten lang slik at jeg dermed ikke orket å stå opp for å hilse på eldste neste morgen også videre. 

Jeg tenkte mange rare tanker og overanalyserte nok mine egne følelser. Kunne være f.eks. veldig rask med å gi baby til far med en gang han kom inn døra og være lettet over at noen andre holdt baby, men samtidig ha veldig dårlig samvittighet for disse følelsene. 

Her ble alt langsomt bedre frem til 3 måneder da det begynte å bli veldig bra. Litt bedre kjent med baby og noen rutiner og mer forutsigbarhet var veldig godt, og samtidig tenke litt klarere i eget hode og ikke bare være i hormonbobla fra rett etter fødsel hjalp masse. Jeg synes også at gleden over å ha flere enn ett barn mangedoblet seg etter hvert som barna begynte å få mer glede av hverandre (selv om det også lå en god del frustrasjoner der også). 

Mine beste råd: prøv å ikke overtenke egne tanker i akkurat denne tiden, kroppen prøver å finne balansen etter fødsel og hormonene påvirker mye av dette i starten. Ta godt vare på deg selv, sov når du kan og prøv å gjøre aktiviteter du slapper av med når du har mulighet. Søk hjelp hvis du merker at du får veldig dystre tanker som ikke går over i løpet av et kort tidsrom. ❤️

Anonymkode: efeaf...3f1

[AnonymBruker]

Helt vanlig, akkurat sånn hadde jeg det med min første  Som brukeren over brukte jeg fryktelig mye tid på å overanalysere egne følelser, og kjenne på skam og dårlig samvittighet over at jeg hadde det sånn - ikke akkurat et miljø hvor kjærligheten blomstrer...

Det gikk jo selvfølgelig over, og du har jo en fra før så da vet du kanskje at alt det som er kjipt og trist i starten går seg til - eller så er det første gangen du har det sånn, og da kan vi fortelle deg at det kommer til å gå over! Lykke til💜

Anonymkode: 0fe0c...981

[AnonymBruker]

Kjære deg, har du virkelig fått to velskapte barn? Jeg tenker, så utrolig heldig du er ❤️ her sitter mange og skriver om at de håper de slipper en spontanabort til, eller de bekymrer seg i hjel for om barnet er friskt, eller om de kommer seg gjennom fødsel uten store traumatiske opplevelser.

Du burde være glad, takknemlig og ikke minst stolt av deg selv som har brakt to flotte barn inn i verden.

Se deg selv litt utenfra. Du er faktisk heldig. Tror bare hodet ditt kødder litt med deg nå. Jeg er sikker på at det vil hjelpe å tenke på og si til deg selv at ja, jøss, jeg er jo kjempe heldig! 

Tenk på de som mister barnet gang på gang. De som aldri blir gravide. De som føder barn med store utfordringer. Jeg tenker dette er de som har noe å klage på, ikke du. For du er jo den heldige, er du ikke enig? 

 

 

Anonymkode: 975b2...d53

[AnonymBruker]

Helt vanlig ❤

Anonymkode: 59f30...873

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, har du virkelig fått to velskapte barn? Jeg tenker, så utrolig heldig du er ❤️ her sitter mange og skriver om at de håper de slipper en spontanabort til, eller de bekymrer seg i hjel for om barnet er friskt, eller om de kommer seg gjennom fødsel uten store traumatiske opplevelser.

Du burde være glad, takknemlig og ikke minst stolt av deg selv som har brakt to flotte barn inn i verden.

Se deg selv litt utenfra. Du er faktisk heldig. Tror bare hodet ditt kødder litt med deg nå. Jeg er sikker på at det vil hjelpe å tenke på og si til deg selv at ja, jøss, jeg er jo kjempe heldig! 

Tenk på de som mister barnet gang på gang. De som aldri blir gravide. De som føder barn med store utfordringer. Jeg tenker dette er de som har noe å klage på, ikke du. For du er jo den heldige, er du ikke enig? 

 

 

Anonymkode: 975b2...d53

Tuller du nå? Hvordan tenker du at dette skal hjelpe TS? Har en god porsjon whataboutism og påføring av ekstra skyldfølelse noensinne hjulpet noen?🤦🏻‍♀️
Det er SVÆRT VANLIG å ha det slik TS har det nå, og hun har det helt sikkert fælt nok om ikke hun skal begynne å forholde seg til andre som har det verre og påtvungen takknemlighet i tillegg. Sier du det samme til de som har fødselsdepresjoner også, kanskje?

Anonymkode: 0fe0c...981

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, har du virkelig fått to velskapte barn? Jeg tenker, så utrolig heldig du er ❤️ her sitter mange og skriver om at de håper de slipper en spontanabort til, eller de bekymrer seg i hjel for om barnet er friskt, eller om de kommer seg gjennom fødsel uten store traumatiske opplevelser.

Du burde være glad, takknemlig og ikke minst stolt av deg selv som har brakt to flotte barn inn i verden.

Se deg selv litt utenfra. Du er faktisk heldig. Tror bare hodet ditt kødder litt med deg nå. Jeg er sikker på at det vil hjelpe å tenke på og si til deg selv at ja, jøss, jeg er jo kjempe heldig! 

Tenk på de som mister barnet gang på gang. De som aldri blir gravide. De som føder barn med store utfordringer. Jeg tenker dette er de som har noe å klage på, ikke du. For du er jo den heldige, er du ikke enig? 

 

 

Anonymkode: 975b2...d53

Du tror dette hjalp mot TS' dårlig samvittighet..eller.....? 😑

Anonymkode: b949c...1c7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, har du virkelig fått to velskapte barn? Jeg tenker, så utrolig heldig du er ❤️ her sitter mange og skriver om at de håper de slipper en spontanabort til, eller de bekymrer seg i hjel for om barnet er friskt, eller om de kommer seg gjennom fødsel uten store traumatiske opplevelser.

Du burde være glad, takknemlig og ikke minst stolt av deg selv som har brakt to flotte barn inn i verden.

Se deg selv litt utenfra. Du er faktisk heldig. Tror bare hodet ditt kødder litt med deg nå. Jeg er sikker på at det vil hjelpe å tenke på og si til deg selv at ja, jøss, jeg er jo kjempe heldig! 

Tenk på de som mister barnet gang på gang. De som aldri blir gravide. De som føder barn med store utfordringer. Jeg tenker dette er de som har noe å klage på, ikke du. For du er jo den heldige, er du ikke enig? 

 

 

Anonymkode: 975b2...d53

Hvordan var dette noe hjelp for TS???

 

Helt normale følelser, TS  Minste er jo bare 14 dager ennå, så ting går seg jo mer til jo mer rutiner som kommer på plass  

Anonymkode: 47379...3d3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, har du virkelig fått to velskapte barn? Jeg tenker, så utrolig heldig du er ❤️ her sitter mange og skriver om at de håper de slipper en spontanabort til, eller de bekymrer seg i hjel for om barnet er friskt, eller om de kommer seg gjennom fødsel uten store traumatiske opplevelser.

Du burde være glad, takknemlig og ikke minst stolt av deg selv som har brakt to flotte barn inn i verden.

Se deg selv litt utenfra. Du er faktisk heldig. Tror bare hodet ditt kødder litt med deg nå. Jeg er sikker på at det vil hjelpe å tenke på og si til deg selv at ja, jøss, jeg er jo kjempe heldig! 

Tenk på de som mister barnet gang på gang. De som aldri blir gravide. De som føder barn med store utfordringer. Jeg tenker dette er de som har noe å klage på, ikke du. For du er jo den heldige, er du ikke enig? 

 

 

Anonymkode: 975b2...d53

Dette er som å si at nei du får ikke føle det sånn, du har ikke rett til å klage o.l for det er mange som har det mye værre!  Altså hallo, det vil alltid finnes folk som har det værre, men det betyr da ikke at vi andre ikke skal kunne uttrykke oss om våre bekymringer eller plager.. 

Ts, det har bare gått 2 uker, ikke stress. Det vil nok gå seg til etterhvert 😊

Anonymkode: d58fd...fd8

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn med begge mine. Stresset over det med nr 1, mens med nr to var jeg mer avslappet siden jeg regnet med at følelsene skulle komme også da. Tok nok nærmere ett halvt år begge gangene, men nå elsker jeg barna mine over alt.

Anonymkode: e63ad...1dd

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig. Jeg føler med deg, den første tiden med toåring og nyfødt kan være tøff. 

Jeg var der litt tidligere i år, og hadde det nesten motsatt. Jeg fikk en umiddelbar, sterk kjærlighet for babyen rett etter fødselen, noe jeg ikke hadde første gang. Dermed fikk jeg den svarteste samvittigheten jeg noen gang har hatt for at jeg ikke kjente det samme da storesøster ble født. Den gangen var det overveldende, og tok tid før jeg følte glede og forelskelse. Sånn generelt slet jeg mye med dårlig samvittighet overfor begge to de første månedene. Minstemann er 6 mnd nå, og det går mye bedre

Anonymkode: 525c2...fa5

[AnonymBruker]

Det er vanlig. Dersom du sliter med dårlig samvittighet for det, får du det enda vondere. 

Ta en prat med helsesøster. Dersom dette varer, kan du ha en fødselsdepresjon. Skaff hjelp i såfall. 

Anonymkode: 39e09...858

[AnonymBruker]

Du er utslitt og med hormoner som løper løpsk i kroppen. Du MÅ hvile så mye du kan. Vent med klesvask og rengjøring osv til du får avlastning på ettermiddagen. 
Kroppen din kommer til å gå seg til, men hvis du ikke hviler kan du bli deprimert. En fødsel og barseltid er tøffe tak. Du trenger hjelp i huset. Har du ingen i familien eller nære venner du kan snakke med som kan hjelpe deg? 
Blir så forbannet på vårt samfunn som overlater alt til mor. Før i tiden lå mor som en dronning i uker for å komme til hektene mens familien stelte både baby og hus.

 

Anonymkode: 874cd...023

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er som å si at nei du får ikke føle det sånn, du har ikke rett til å klage o.l for det er mange som har det mye værre!  Altså hallo, det vil alltid finnes folk som har det værre, men det betyr da ikke at vi andre ikke skal kunne uttrykke oss om våre bekymringer eller plager.. 

Ts, det har bare gått 2 uker, ikke stress. Det vil nok gå seg til etterhvert 😊

Anonymkode: d58fd...fd8

Synes det er et vestlig luksusproblem ja. Ta deg sammen er det rette å si. Komme seg ut i frisk luft og ikke dyrke negative tanker.

Anonymkode: 975b2...d53

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, har du virkelig fått to velskapte barn? Jeg tenker, så utrolig heldig du er ❤️ her sitter mange og skriver om at de håper de slipper en spontanabort til, eller de bekymrer seg i hjel for om barnet er friskt, eller om de kommer seg gjennom fødsel uten store traumatiske opplevelser.

Du burde være glad, takknemlig og ikke minst stolt av deg selv som har brakt to flotte barn inn i verden.

Se deg selv litt utenfra. Du er faktisk heldig. Tror bare hodet ditt kødder litt med deg nå. Jeg er sikker på at det vil hjelpe å tenke på og si til deg selv at ja, jøss, jeg er jo kjempe heldig! 

Tenk på de som mister barnet gang på gang. De som aldri blir gravide. De som føder barn med store utfordringer. Jeg tenker dette er de som har noe å klage på, ikke du. For du er jo den heldige, er du ikke enig? 

 

 

Anonymkode: 975b2...d53

Nei, jeg har dessverre ikke fått to velskapte barn. Hvor fikk du det fra? 

Jeg har også vært gjennom aborter og utallige prøverørsforsøk. Har brukt mange hundre tusen og mange år på å bli gravid. Men hva har dette med situasjonen jeg er i nå og gjøre? Synes du har en utrolig nedlatende holding. TS

Anonymkode: 665e5...1d6

[iansak]

Heelt vanlig!! 
tok nesten ett år med nr en

og nå er nr to snart 7 månder og jeg føler endelig det begynner å løsne men høyde punktet er enda å hente nr en i barnehagen og far gjør mest med baby så jeg kan henge med eldste på 2.

dette er veldig vanlig og enda fler føler på det i år med corona når ting ellers ikke er som det er. Landsforeningen 1001 er til god hjelp 🥰🥰🥰