Blir sett rart på når jeg sier jeg ikke vil ha flere barn.

[AnonymBruker]

Har en liten gutt på fem måneder som jeg elsker over alt på jord, men jeg kjenner at det holder med en. Jeg blir stadig vekk spurt om vi skal ha flere barn, men mannen og jeg ønsker ikke det. Hvorfor er det rart at en bare vil ha ett barn? Når ble det normen at alle skal ha to?

 

Anonymkode: 17f79...55d

[AnonymBruker]

Fordi det er egoistisk av deg!!

Anonymkode: fe238...f82

[AnonymBruker]

Er jo greit nok med en unge. De blir jo ofte bortskjemte, skjermet og naive, men pyttpytt.

Anonymkode: 98449...c20

[LoppeLiten]

Tror det handler mye om hvordan det potensielt kan bli for barnet om 40-50 år når h*n står alene med gamle/døde foreldre, men man har ingen garanti selv om man får flere tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Jeg har bare ett barn men ingen ser rart på meg. 

Anonymkode: d447b...7ad

[AnonymBruker]

Bare se rart tilbake på dem.

Anonymkode: cbfe6...d44

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er jo greit nok med en unge. De blir jo ofte bortskjemte, skjermet og naive, men pyttpytt.

Anonymkode: 98449...c20

Dette kunne jo ikke vært mindre sant.

Kjenner flere familier med 2-3-4 barn og ungene er grådige (de er vant til å måtte kjempe for å få kloa i ting), uoppdragne (foreldrene orker ikke ta kampen fordi de er slitne og lar de holde på) og HØYLYTTE (de er vant til å måtte skrike for å bli hørt). Jeg har 1(!!) sønn på snart 8 år og han er gavmild, samvittighetsfull, rolig, snill og håndterer elegant konflikter. Samme er jentungen (10 år) til en venninne. Så du kan ta de foruntatte holdningene dine et visst sted 🤣🤣🤣

Anonymkode: 0edcc...4b2

[AnonymBruker]

Man blr hvertfall være klar over at det eneste barnet kan man miste i sykdom eller død, og da har man ingen. Dette skjer. Barnet blir også alene om omsorgsoppgavene for deg og din mann når dere blir gamle og nettverket hans blir mye mindre. 
Ville aldri bevisst bare fått ett barn nei. 
Min far er enebarn og han har ingen slektninger igjen på sin side. På min mors side er det tre søsken. Masse sosialt. Det er der det skjer for å si det sånn.

Anonymkode: fddfd...6fc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Dette kunne jo ikke vært mindre sant.

Kjenner flere familier med 2-3-4 barn og ungene er grådige (de er vant til å måtte kjempe for å få kloa i ting), uoppdragne (foreldrene orker ikke ta kampen fordi de er slitne og lar de holde på) og HØYLYTTE (de er vant til å måtte skrike for å bli hørt). Jeg har 1(!!) sønn på snart 8 år og han er gavmild, samvittighetsfull, rolig, snill og håndterer elegant konflikter. Samme er jentungen (10 år) til en venninne. Så du kan ta de foruntatte holdningene dine et visst sted 🤣🤣🤣

Anonymkode: 0edcc...4b2

Jada, du kjenner ditt og kjenner datt, men hvis du tenker over det så er det ganske logisk at en unge som vokser opp alene blir bortskjemt og for lite sosialisert. Det handler bare om sannsynlighet og statistikk. Barn som vokser opp med mange andre unger blir sosialert og foreldrene har generelt sett ikke råd til å skjemme dem bort.

Anonymkode: 98449...c20

[AnonymBruker]

Ett barn vil dere kunne gi full oppfølging😁 Jeg skjønner ikke hvordan foreldre med 3 barn eller mer i dag klarer å følge opp barna godt nok, med skole, aktiviteter, stimulering osv, dersom de skal begge jobbe 100%. Barn trenger i dag veldig mye, har vi lært og lærer det fra alle steder. Derfor tenker jeg at 1-2 barn er mer enn nok, om man skal kunne gi barna alt de trenger.

Anonymkode: 767da...190

[Jacuzzi]

Jeg har søsken, men vi er i grunnen ikke venner. Mange søsken har minimal kontakt. Flere bor også mange hundre mil fra hverandre og fra sine foreldre i voksen alder. 

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor folk maser sånn om at man absolutt må få flere barn. Jeg kjenner flere enebarn. Det er ikke noe forskjell på disse og alle andre jeg kjenner som har søsken.

Andre igjen, er helt barnefrie. De lever gode liv, de også.

[AnonymBruker]

De sosiale rammene er tross alt veldig trange. Med en gang man ikke ønsker A4-livet med 2 barn, enebolig og 8-16-jobb så får man mer eller mindre subtile signaler om at det ikke er innafor. Så bruker folk ulike begrunnelser for hvorfor de er så "bekymret" for ditt valg, mens det egentlig handler om en slags sosial kontroll og at samfunnet blir ukomfortabel med folk som velger litt utenfor boksen. 

Realiteten er selvsagt at verken enebarn eller barn med søsken er dømt til en konkret framtid verken i den ene eller andre retningen. Noen enebarn kan sikkert bli ensomme, men mange knytter nære vennskapbånd og får et solid nettverk likevel. Her spiller jo oppdragelse inn, om foreldrene ruster barnet til å klare seg også utenfor familiens lille boble. Det viktigste er uansett at foreldre velger det antall barn de er komfortabel med.

Jeg har alltid vært klar over at mange barn ikke er noe for meg, fordi jeg blir stressa av mye støy/tidsklemme og er en mye bedre mamma når jeg bare har ett barn å ta meg av. For meg er det åpenbart at mitt barn har best av å være enebarn, nettopp av den grunn. Søsken hadde nok vært fint, men det er ikke viktigere enn at mamma er glad og har overskudd. Vi bruker mye tid sammen med venner og andre barnefamilier, så han mangler ikke selskap og stimulering i hverdagen.

Anonymkode: f4d6d...528

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kunne jo ikke vært mindre sant.

Kjenner flere familier med 2-3-4 barn og ungene er grådige (de er vant til å måtte kjempe for å få kloa i ting), uoppdragne (foreldrene orker ikke ta kampen fordi de er slitne og lar de holde på) og HØYLYTTE (de er vant til å måtte skrike for å bli hørt). Jeg har 1(!!) sønn på snart 8 år og han er gavmild, samvittighetsfull, rolig, snill og håndterer elegant konflikter. Samme er jentungen (10 år) til en venninne. Så du kan ta de foruntatte holdningene dine et visst sted 🤣🤣🤣

Anonymkode: 0edcc...4b2

Så enig med deg. Jeg har tre barn og eldste hadde jeg god tid til og hun har alltid vært rolig og veloppdragen. Da hun var 12 og 14 ble hun storesøster til to gutter og jeg må si at det er et kaos her hjemme nå. De er og 1,5 år og 3 år og de er høyt og lavt. Tror neppe de blir like veloppdragne som storesøster. 

Anonymkode: 9971d...00c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kunne jo ikke vært mindre sant.

Kjenner flere familier med 2-3-4 barn og ungene er grådige (de er vant til å måtte kjempe for å få kloa i ting), uoppdragne (foreldrene orker ikke ta kampen fordi de er slitne og lar de holde på) og HØYLYTTE (de er vant til å måtte skrike for å bli hørt). Jeg har 1(!!) sønn på snart 8 år og han er gavmild, samvittighetsfull, rolig, snill og håndterer elegant konflikter. Samme er jentungen (10 år) til en venninne. Så du kan ta de foruntatte holdningene dine et visst sted 🤣🤣🤣

Anonymkode: 0edcc...4b2

Og vi har tre barn og mener vi har veldig veloppdragne barn som er både høflige og gavemilde. Og vi orker å ta kampen. Du kan ta dine forutinntatte holdninger et visst sted selv

Anonymkode: bfda9...a14

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en liten gutt på fem måneder som jeg elsker over alt på jord, men jeg kjenner at det holder med en. Jeg blir stadig vekk spurt om vi skal ha flere barn, men mannen og jeg ønsker ikke det. Hvorfor er det rart at en bare vil ha ett barn? Når ble det normen at alle skal ha to?

 

Anonymkode: 17f79...55d

Utrolig at folk spør om det når du har et barn på 5 mnd. Det er jo mer enn nok da. Min yngste var 2 år før vi følte oss klar for å tenke på flere..

Anonymkode: bfda9...a14

[AnonymBruker]

Jeg kjenner enebarn som er ufordragelige og enebarn som er harmoniske og veloppdragne. Jeg kjenner barn med søsken som er ufordragelige og barn med søsken som er harmoniske og veloppdragne.

Jeg er ganske sikker på at hvis de foreldrene som har ufordragelige enebarn hadde fått flere barn så ville søsknene blitt like ille. Dette avhenger av om foreldrene evner å lære barn å ta hensyn til andre. Det å ha søsken i seg selv er ikke nok, hvis foreldrene ikke veileder kan det bli selvjustis i barneflokken og den sterkestes rett. Dette er ikke bedre enn å være enebarn med hensyn til sosial kompetanse.

Anonymkode: 1243a...146

[AnonymBruker]

Du gjer kva faen du vil.

Å ha berre éitt barn, er heilt nydeleg.

Korleis dette barnet endar opp med å verte, har ingenting med antal søsken å gjere - det har med foreldre og andre påverkarar å gjere. 

Det ser ut til at folk her inne har gløymt at også einebarn går i barnehage og på skule, aktivitetar - dagens sosialiseringsarenaer. 

Du må drite ein lang faen i kva alle andre meiner - folk er så dumme i dag, dei har sterke meiningar om det dei har minst peiling på. Jævlig nysgjerrige og ikkje akkurat lynande intelligente. 

Anonymkode: 05a32...1ae

[AnonymBruker]

Prøv å si at du vil ha null barn, du.. 🤣

Jeg tenker man ikke skal trenge å forsvare den type valg ovenfor alle andre, du føler selv på hva du vil. Det blir folk av enebarn også 😛 

Anonymkode: 77e10...0b6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man blr hvertfall være klar over at det eneste barnet kan man miste i sykdom eller død, og da har man ingen. Dette skjer. Barnet blir også alene om omsorgsoppgavene for deg og din mann når dere blir gamle og nettverket hans blir mye mindre. 
Ville aldri bevisst bare fått ett barn nei. 
Min far er enebarn og han har ingen slektninger igjen på sin side. På min mors side er det tre søsken. Masse sosialt. Det er der det skjer for å si det sånn.

Anonymkode: fddfd...6fc

😂😂 Hjelpe meg!

Anonymkode: a54c3...2d7

[AnonymBruker]

Jeg leste forresten om en dame som hadde et fantastisk default-svar når spørmålet om når neste barn kom. "Du får spørre mannen. Jeg fødte dette barnet, han tar det neste."

Anonymkode: 1243a...146