Hvordan er det egentlig å være mamma?

[AnonymBruker]

Skal bli mor for første gang om noen måneder. Hvordan er det egentlig å ha baby?

Anonymkode: 995fb...910

[AnonymBruker]

Helt jævlig. Sorry, men je skulle virkelig ønsket noen nevnte i det hele tatt for grusomt det går an å ha det uten å dø, før fødsel 😛 Alle bare snakket om hvor fint det er, men det er helt forferdelig.

Anonymkode: 5a195...c0d

[Skalperud]

Lol, for et svar. Fødsel er fantastisk, samme er det å bli mor. Men mye følelser følger, redd, bekymret, lykkelig, bekymret, sår, stolt, nevnte jeg bekymret ? 

[AnonymBruker]

Jeg syntes første månedene var mindre greie. Alt var nytt, mye nytt å lære, nye rutiner for oss som foreldre, prøve å bli kjent med den lille, kaos osv. Vondt i puppene, vondt i tissen, svettet som en gris osv.  Syns det var verst da pappaen begynte på jobb igjen etter to uker. Hadde aldri trodd det skulle bli så tøft å være alene med en baby. Syns det var for mye mas med alle som ville komme å hilse på for jeg hadde mer enn nok med meg selv. 
 

men ting gikk seg til etterhvert. Fant mer ut av babyen, fant mine egne rutiner på ting, ble mer trygg på egen kropp, og folk sluttet å mase like mye. Kan ikke påstå at det er helt fantastisk enda, men er mange veldig gode dager. Har kjent på mye mestringsfølelse gjennom det siste året, og prøver å tenke på dem i stedet for alle gangene jeg føler meg mislykket. 
 

men uansett så tenker jeg at det er absolutt verdt det! Masse lykke til😊

Anonymkode: 27b16...b89

[AnonymBruker]

Slitsomt, men det beste og fineste valget jeg har tatt. Ingenting jeg har opplevd tidligere kan måle seg med gleden og kjærligheten jeg føler når det lille mennesket kikker opp på meg og ler. 

Anonymkode: 894ff...bda

[AnonymBruker]

Det er alle følelser man kan tenke seg. Fantastisk og forferdelig. Morsomt og vanskelig. Det er tider man føler en enorm kjærlighet og tider man føler en enormt stress. Man er bekymret mye, man er overveldet. Man får mindre tid til seg selv. Man blir frustrert. Man blir så stolt at man vil sprekke. 

Anonymkode: 54a6f...85a

[AnonymBruker]

Det er helt fantastisk!!! Ingenting annet kan måle seg med morsrollen!! Det er først da man blir en ekte kvinne, og skjønner meningen med livet. De barnløse lever virkelig et mye fattigere liv, de bare vet det ikke selv!!

 

...Neida, men følte jeg bare måtte få den av veien med en gang, før den kommer på ekte  

Anonymkode: 12354...0fe

[AnonymBruker]

For min del var der bare fint, var heldig med baby som sov godt (oppå meg riktignok) og ingen problemer med amming 💙

Anonymkode: b28d7...1dd

[AnonymBruker]

Å være mamma er utmattende, altoppslukende, krevende og fantastisk. Den første tiden med baby er veldig rar. Man føler seg gjerne låst, redd, bekymret overveldet, utslitt, kvalt og uendelig forelsket på samme tid. Det er krevende lenge, til tider også kjedelig fordi stimulien ved jobb, voksenlivet forsvinner en periode. Så er det sakte med sikkert enklere frem til lange perioder med krevende trass. Avhengig av hvilke barn du får må du regne med en vedvarende følelse av trøtthet og dumhet. Kald mat og kald kaffe er dagligdags. Du løper rundt som en stressa høne etter en veldig aktiv krabat i overraskende høyt tempo. Du må telle til ti når sammenbrudd fire kommer før frokost fordi koppen hadde feil farge, bleia hadde feil motiv, været ikke tillater den fine kjolen og du ble litt for streng fordi du var trøtt og sliten. Når barna nærmer seg tre-fire år letter tåken. Det meste er enklere, og du kan puste, litt. 

Å ha barn er også vanvittig mye kos, glede, latter og lykke. Du får de våteste kyssene, de varmeste klemmene, en uendelig kjærlighet, tonn med lykke og du blir et supermenneske. 

Akkurat fødsel og barsel kan være ganske dritt. Smerter, blod, lekking av melk, krevende for forholdet, lite søvn og hvile og en stor omveltning. 

 

Anonymkode: ac9de...d42

[Strikkesokken]

Utrolig slitsomt og helt fantastisk 🥰

[AnonymBruker]

Det kommer an på så mye. Og spennet går fra de som opplever det første året som ekstremt tøft til de som aldri tidligere har vært så lykkelig. 

For meg var det uvirkelig, overveldende, spennende og herlig. Nå er nr. to et halvt år, og jeg syns det er vemodig at jeg snart er ferdig med babytid for alltid. Jeg nyter det i fulle drag. Store smil og klukkende latter, være med et nytt menneske å utforske verden, være sliten etter en dag som har vært stressende, men fylt av ro mens jeg sitter med en liten tass som har sovnet i fanget. Men jeg snakket nettopp med ei venninne som også har baby som er så lei av alle som sier "nyt det", for hun har en baby med kolikk og en del andre faktorer i livet som gjør at hun virkelig ikke har mulighet til å nyte tiden. 

 

Anonymkode: 75c2b...8c0

[AnonymBruker]

Min datter er 11 måneder og jeg er overrasket over hvor enkelt og naturlig det har vært. Jeg har nok aldri vært lykkeligere, og jeg syns forholdet til mannen har blitt enda bedre. 

Når jeg ser tilbake var nok de første månedene vanskeligst, med lite søvn og mye gråt, men vi kom oss fint igjennom det og jeg trudde det skulle være mye mer krevende.

Anonymkode: 35e4e...5e3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å være mamma er utmattende, altoppslukende, krevende og fantastisk. Den første tiden med baby er veldig rar. Man føler seg gjerne låst, redd, bekymret overveldet, utslitt, kvalt og uendelig forelsket på samme tid. Det er krevende lenge, til tider også kjedelig fordi stimulien ved jobb, voksenlivet forsvinner en periode. Så er det sakte med sikkert enklere frem til lange perioder med krevende trass. Avhengig av hvilke barn du får må du regne med en vedvarende følelse av trøtthet og dumhet. Kald mat og kald kaffe er dagligdags. Du løper rundt som en stressa høne etter en veldig aktiv krabat i overraskende høyt tempo. Du må telle til ti når sammenbrudd fire kommer før frokost fordi koppen hadde feil farge, bleia hadde feil motiv, været ikke tillater den fine kjolen og du ble litt for streng fordi du var trøtt og sliten. Når barna nærmer seg tre-fire år letter tåken. Det meste er enklere, og du kan puste, litt. 

Å ha barn er også vanvittig mye kos, glede, latter og lykke. Du får de våteste kyssene, de varmeste klemmene, en uendelig kjærlighet, tonn med lykke og du blir et supermenneske. 

Akkurat fødsel og barsel kan være ganske dritt. Smerter, blod, lekking av melk, krevende for forholdet, lite søvn og hvile og en stor omveltning. 

 

Anonymkode: ac9de...d42

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv! Å være mamma er det mest fantastiske og mest slitsomme jeg noen gang har gjort. Det kan ikke sammenlignes med noe annet. 

Anonymkode: fda45...124

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes første månedene var mindre greie. Alt var nytt, mye nytt å lære, nye rutiner for oss som foreldre, prøve å bli kjent med den lille, kaos osv. Vondt i puppene, vondt i tissen, svettet som en gris osv.  Syns det var verst da pappaen begynte på jobb igjen etter to uker. Hadde aldri trodd det skulle bli så tøft å være alene med en baby. Syns det var for mye mas med alle som ville komme å hilse på for jeg hadde mer enn nok med meg selv. 
 

men ting gikk seg til etterhvert. Fant mer ut av babyen, fant mine egne rutiner på ting, ble mer trygg på egen kropp, og folk sluttet å mase like mye. Kan ikke påstå at det er helt fantastisk enda, men er mange veldig gode dager. Har kjent på mye mestringsfølelse gjennom det siste året, og prøver å tenke på dem i stedet for alle gangene jeg føler meg mislykket. 
 

men uansett så tenker jeg at det er absolutt verdt det! Masse lykke til😊

Anonymkode: 27b16...b89

Signerer denne, minner veldig om min opplevelse. Slet mye med angst / fødselsdepresjon, og skulle ønske jeg hadde tatt kontakt med helsestasjon for råd angående det, men jeg ville heller late som alt var så bra. Skullr ønske jeg var flinkere til å si hvordan jeg egentlig hadde det.

Anonymkode: df4eb...956

[DMS]

Du kjem truleg til å vere sliten på ein heilt annen måte enn nokon gong før. Plutseleg får ein ikkje samanhengande søvn, du må produsere nok mat til ein krabat som skal auke vekta si med 3-gongen i løpet av eit år, på same tid har ein ofte berre ei hand ledig så å få i seg sjølv mat kan vere krevnde. Du vil sette dine behov til side, og nesten gløyme at du faktisk har behov. Når du ammar vil du føle at du blir dopa ned, og om du sjølv er svolten så kjennes det ut som at der er eit sugerør nes i din eigen mage og du vert så intenst svolta. 
 

På same tid vil du vere så frykteleg stolt, beundrande, forelska at det kjennes verdt det. 
 

(Det sagt, for nokre er overgangen stor og det tek litt tid før morskjærleiken dukkar opp. Snakk om det om du skulle føle at alt er overveldande. Og sjølv om eg malte eit litt negativt bilete av amming så er det veldig sytalaust med amming, melka er perfekt skreddersydd for babyen og så lenge du ikkje skal køyre bil rett etterpå, veldig kosleg 🥰)

[AnonymBruker]

Grusomt... Vært mamma i 11 år og synes ikke det blir bedre. Men nå ville jeg aldri ha barn, da...

Anonymkode: 44aef...034

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt jævlig. Sorry, men je skulle virkelig ønsket noen nevnte i det hele tatt for grusomt det går an å ha det uten å dø, før fødsel 😛 Alle bare snakket om hvor fint det er, men det er helt forferdelig.

Anonymkode: 5a195...c0d

Omvendt her. Alle snakket om hvor jævlig det var og jeg grudde meg helt sinnsykt, synes det har vært fantastisk fra dag 1 og ville aldri byttet det bort.

Anonymkode: 28066...769

[AnonymBruker]

Når du føder et barn føder du en livstid med bekymringer. Aldri vil du slutte å bekymre deg. 
 

Såklart er det slitsomt, mangel på søvn, alt må planlegges, og impulsturer til en venn eller butikktur er ikke en selvfølge. Det kan være utfordrende for parforholdet også, gjerne fordi en går så inn i seg selv at en ikke ser den andre partnerens behov og utfordringer hele tiden. Du vil automatisk prioritere annerledes: baby kommer først. 

ALDRI hadde jeg byttet det mot noe. Man elsker før man har fått barn, men kjærligheten for sitt eget barn er noe helt spesielt. Det er latter, glede og stolthet hver eneste dag, og noen dager tårer og frustrasjon. Når man er på den 4 måneden uten mer enn 4 timer sammenhengende søvn sier det seg selv at man ikke føler seg fresh, men så ler den lille skatten av en bevegelse du gjorde, eller vil ligge litt ekstra inntil mamma den kvelden - da er det greit. 

Anonymkode: d5736...73e

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å være mamma er utmattende, altoppslukende, krevende og fantastisk. Den første tiden med baby er veldig rar. Man føler seg gjerne låst, redd, bekymret overveldet, utslitt, kvalt og uendelig forelsket på samme tid. Det er krevende lenge, til tider også kjedelig fordi stimulien ved jobb, voksenlivet forsvinner en periode. Så er det sakte med sikkert enklere frem til lange perioder med krevende trass. Avhengig av hvilke barn du får må du regne med en vedvarende følelse av trøtthet og dumhet. Kald mat og kald kaffe er dagligdags. Du løper rundt som en stressa høne etter en veldig aktiv krabat i overraskende høyt tempo. Du må telle til ti når sammenbrudd fire kommer før frokost fordi koppen hadde feil farge, bleia hadde feil motiv, været ikke tillater den fine kjolen og du ble litt for streng fordi du var trøtt og sliten. Når barna nærmer seg tre-fire år letter tåken. Det meste er enklere, og du kan puste, litt. 

Å ha barn er også vanvittig mye kos, glede, latter og lykke. Du får de våteste kyssene, de varmeste klemmene, en uendelig kjærlighet, tonn med lykke og du blir et supermenneske. 

Akkurat fødsel og barsel kan være ganske dritt. Smerter, blod, lekking av melk, krevende for forholdet, lite søvn og hvile og en stor omveltning. 

 

Anonymkode: ac9de...d42

👆👆

Anonymkode: a416b...10d

[AnonymBruker]

Har en på 2 mnd og det har rett og slett bare vært chill, for å bruke det ordet, fra vi kom hjem. Jeg var litt stressa på sykehuset, men slappet av og stolte på at jeg gjorde ting riktig da jeg kom hjem. Vi ligger masse på sofaen og ser på TV. At jeg må amme samtidig som jeg ser på TV er null stress. Jeg får ikke sove en hel natt sammenhengende, men det er ikke ille å bare lempe babyen opp på meg fra bed side criben, amme og så legge han tilbake igjen. Vi sovner begge to raskt etter amming på natta. Kanskje noen syns det er fælt å skifte bleie, men det tar jo bare to minutter hver gang. Vi har masse tid til kos, noe både jeg, pappaen og babyen elsker. Vi har bare lyst til å kose på babyen hele tiden, så det er ingen av oss foreldrene som syns det å ha babyen på oss er slitsomt. Må vi på do eller dusje, gir vi babyen videre til den andre. Jeg kan også fint dusje eller lignende mens babyen er med på badet i vippestol eller babynest. Så lenge jeg prater eller synger syns han det er greit. Jeg har ikke noe stort behov for å være sosial med baby i hus, men kan fint både gå turer med vogn og besøke de vi tør å besøke nå i disse korona-tider, uten at det er noe problem for babyen. Så lenge jeg ammer når baby er sulten, passer på at han blir sett osv er han fornøyd også på besøk.

Anonymkode: cca86...65c