Noen her som har kjæreste som er FOR snill?

[AnonymBruker]

Føler meg som verdens mest bortskjemte person som sier dette, men jeg blir helt sprø av den supersnille samboeren min. Jeg blir rett og slett skikkelig irritert av oppførselen hans. 
Han snakker med pusestemme til meg og ville nok gjort absolutt alt for at jeg skal ha det bra. Han vil helst være sammen med meg 24/7 og hver eneste dag hele året. Jeg er alltid førsteprioritet. Han kan aldri avtale noe med kompiser e.l før han er helt 110% sikker på at jeg ikke egentlig tenkte vi skulle gjøre noe sammen. Svært sjelden han er ute av hjemmet for å gjøre noe annet enn å være sammen med meg.

For meg er det bare totalt turn off.... 
 

Han har selvsagt MANGE gode kvaliteter også. Uten tvil!

Men jeg tror ikke jeg kan klare å leve med dette. Noen som kjenner seg igjen?

Jeg har prøvd å snakke med han om dette (særlig det at jeg trenger alenetid og at han ikke trenger å planlegge alt ut fra mine planer), men det er vanskelig. Føler han blir så stakkarslig og såret om jeg sier noe «kritisk». Egentlig har jeg jo lyst til å klikke totalt og skrike til han, men det utgår altså  

Vi har ikke fått barn ennå, men det er liksom det neste naturlige skrittet. Vi har vært sammen i 4 år og er i starten av 30-årene. Føler jeg burde komme meg ut av dette før vi kommer så langt som til barn. 
Jeg elsker han virkelig, men ser for meg at vi er så grunnleggende ulike at dette kommer til å skjære seg før eller siden uansett. 
 

Noen kloke tanker?

Anonymkode: aa3b3...893

[AnonymBruker]

Hva er snill? 

Jeg syns jeg er snill - har alltid folks beste i tankene, hvilket innebærer at jeg gjerne sier sannheten, når de selv ignorerer den. Det hender mine nærmeste blir irriterte, men de kommer alltid dager eller uker etterpå og sier takk for at jeg gidda, og at de hadde innsett det før om flere hadde brydd seg såpass. Jeg er snill med meg selv, hvilket innebærer at jeg sier nei når jeg ikke vil eller orker noe. 

Min mor kaller seg snill i stunder der jeg ikke syns det. Intensjonen hennes er omtanke, men hvordan det utspiller seg gjør folk irriterte. Hun overkjører, skal ha kontroll, er ikke interessert i andres meninger og løsninger, men pusher frem sin egen og virker som hun desperat vil du skal velge hennes måte. Enkle omjusteringer hadde gjort at hennes sanne intensjon kom frem: spør først hva den andre vil/tenker/skal. Se deretter an om dine ideer er nødvendige å ta opp, eller ønsket, spør gjerne om de ønsker innspill før en buser ut og preker. 

Mannen min er snill. Jeg syns ikke det er noe som heter FOR snill. Noen ganger er mennesker snille, de samme menneskene er noen ganger motsatt. Spørs hvilken dag du møter dem på. 

De tingene du lister opp ser jeg heller ikke på som snillhet. Virker mer som en mann som ønsker å ha et symbiose-type forhold. Og han virker svært lojal og dedikert, rett og slett ektemann-materiale. Syns du ikke setter pris på det som andre lengter etter. 

Anonymkode: c83e4...acc

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er noe som heter for snill

Min mann er fantastisk snill. Jeg er førstepri, han passer på meg og setter meg først. Men samtidig så har han vett til å ta seg egen-tid, avtale tid med venner (han sjekker alltid om vi har felles planer først), og å ikke henge på meg 24/7. Den siste delen hadde vi blitt sprø av begge to. Det har ikke meg snillhet å gjøre, det er bare klengete syns jeg  

Anonymkode: 0c7d0...786

[AnonymBruker]

Hvis han irriterer deg så mye er han sikkert ikke noe for deg. Jeg kan skjønne det godt, tror ikke jeg ville likt en sånn mann heller. Det er er bra i teorien funker ikke alltid i virkeligheten. Om samspillet deres er dårlig så har det ikke så mye å si at han er "snill" liksom. 

Anonymkode: f2138...68e

[AnonymBruker]

Oisann ts. Dette var jo som å lese utdrag av mitt eget liv!! Vi kommer sikkert til å få en hel haug med pes her ja, men litt utblåsning og utveksling av mulige løsninger/ måter å takle ting på kan jo være veldig greit.

Han snakker med pusestemme til meg og ville nok gjort absolutt alt for at jeg skal ha det bra. Han vil helst være sammen med meg 24/7 og hver eneste dag hele året. Jeg er alltid førsteprioritet. Han kan aldri avtale noe med kompiser e.l før han er helt 110% sikker på at jeg ikke egentlig tenkte vi skulle gjøre noe sammen. Svært sjelden han er ute av hjemmet for å gjøre noe annet enn å være sammen med meg.

DETTE!! Argggh, skaff deg et liv, mann! Er det slik at sammboeren din også ofte da blir med deg når du skal treffe vennindene dine? Jeg prøver jo så godt jeg kan å ordne det sånn at jeg får truffet venninder utenom å dra med kjæresten, for de andre har ikke med kjærestene sine og da er det litt sært å alltid dra med min. Men da sitter han som regel der alene hjemme da og savner på meg. Jeg måtte ta mot til meg og kaste ham på dør for et par dager under korona for etter 14 dager hvor vi var sammen i leiligheten min 24/7 (og da hadde vi møttes for 2 mnd siden) ble jeg litt gal i hodet. En annen sak er at han liksom ikke har egne meninger. Eller..han har de og så endrer han de til å bli like som mine. Alt fra favoritt-godteri, mat, drikke, type filmer, politisk etc..mye av dette var ting han ikke likte da vi ble sammen men nå skal det gønnes på med alt jeg liker for alle penga. Er din også sånn? At han kopierer det du liker?

Det jeg lurer litt på fra deg er om det ble verre da dere flyttet sammen? Føler jo nå at mye tid går til å være "her eller der", men samtidig så får jeg jo noen dager "fri" også. Greia jeg frykter om vi skulle flytte sammen er at han alltid er hjemme hele tiden slik at jeg aldri noensinne igjen vil få en alenekveld på sofaen. Jeg er 32 år og vi har vært sammen i ca. 7 mnd. På den ene siden ser jeg jo at han kunne vært slem/giddaløs. Dette er en snill mann som oppriktig bryr seg om meg. Han er kjekk og flink til å ta i et tak (om jeg ber om det. for det meste følger han meg rundt i leiligheten og står stille ved siden av til jeg sier hva han skal gjøre). Vi krangler jo da selvfølgelig aldri. Han har verdens hyggeligste familie og ellers så mange gode kvaliteter at jeg ikke rekker å ramse de opp her. At jeg blir veldig boss i forholdet er forsåvidt greit da jeg er en person med mye maur i rompa og 10-15 forskjellige planer hver dag. Det er bare dette som ts sier at han er FOR snill! Men yeah..det blir litt sånn pirkete å ta ham på det, men jeg er redd for å boble over etter 4 år 😛 

Anonymkode: e2642...4fd

[AnonymBruker]

Si til ham at du trenger aleinetid. Stå for det. 

Anonymkode: 759e8...ae3

[Cava Queen]

Dette har jeg også opplevd. Og vet dere hva - ja det gå an å være for snill. Eller... er man egentlig snill???

Jeg var sammen med en slik mann. Og etterhvert forsto jeg at han ikke var snill for å gjøre meg glad - men fordi det ga han selv en god følelse. Det handlet om han selv og ikke meg.

Et eksempel....Vi bodde sammen og jeg syntes det var fint å gå hjem fra jobb, da fikk jeg trim og litt tid til å høre på musikk eller podcast. Men han kunne da ringe meg og si at han kunne hente meg i bilen. Jeg svarte "nei det går fint, jeg vil gjerne gå." Han sier: "jamen det er meldt regn så jeg kan komme å hente deg". Jeg svarer at "det går fint, jeg har regntøy". Han fortsetter.... "det er ikke noe problem for meg å hente deg" - Jeg: "Nei jeg vet det vennen min, men jeg vil gå!"  Så blir han litt snurt og sier "jamen jeg prøver bare å være snill"!

Han avlyste en gang en firmatur fordi han mente at han ville være snill mot meg og være hjemme!! Og jeg som hadde gledet meg til et par dager for meg selv og planlagt venninnekveld hjemme. 

Jeg tror noen mennesker er mer opptatt av være det de tror er støttende og snille - enn at det faktisk er behov for det de gjør. De forstår ikke selv at det er "too much". Også liker de å få takk og skryt for det de gjør, det blir en slags bekreftelse for dem som de setter stor pris på. For meg så var det slik at jeg "fant meg i" ting bare for at jeg så at det gjorde ham glad, mens jeg absolutt ikke hadde hatt behov for det "snille" han gjorde. 

Slike menn burde finne seg damer som liker å bli dullet veldig med. Jeg er ikke en av dem. 

[Million]

Jeg har også opplevd en sånn "altfor snill" kjæreste. Jeg var i tjueårene, og var sammen med en veldig morsom og kjekk fyr. God i senga var han også, så alt burde egentlig være tipp-topp. Men det begynte å gnage på nervene mine etterhvert når han ikke greide å ta en eneste jævla fillebeslutning selv en gang, uten å høre hva JEG ville først....! Jeg; "Kunne tenke meg å gå på kino i morgen, lenge siden sist. Hvilken film vil du helst se?" Han;"Jeg vet ikke, jeg, kjære. Hva vil DU se? Vi kan bare ta det".

Til slutt ville jeg bare skrike til han, men jeg gjorde det jo ikke. Han var jo bare snill og ville at jeg skulle få det best mulig! Så hvordan kan man klikke i vinkel for noe sånt? Men det gjør noe med en, altså, at den andre er en sånn etterdilter som ikke greier å stå opp for seg selv eller ta selvstendige beslutninger noe sted. I tillegg var han temmelig sjalu, og fant på historier om meg etter en fest f.eks. Neste dag kunne han si at "Noen så deg gå ut fra festen med en som heter "Erik". Hva gjorde dere?" Jeg hadde da selvfølgelig aldri gått ut fra noen fest med noen i det hele tatt, det var påfunn fordi han håpet å "ta meg i noe" eller finne noe. Sykt irriterende! En gang hadde vi kranglet på en fest og jeg bare dro med venninnen min, ville hjem. Neste dag kom han da med at "noen hadde sett" at jeg dro fra festen hånd i hånd med en fyr...... aaargh! Går det virkelig an??? Det var bare tull hver gang!

Men uansett, sjalusien kunne jeg vel levd med, men det var hans dulling med meg som gikk meg på nervene til slutt, og etterhvert orket jeg ikke mer og gjorde det slutt. Synd, fordi han var en veldig ålreit fyr på alle andre måter, og jeg tror faktisk vi kunne blitt gift en vakker dag. Likte humoren og vitsene hans aller best. Han fikk meg stadig til å le, det var så artig.

Men nei. Klarer man ikke ha egne meninger, orker jeg det ikke i lengden.

 

[AnonymBruker]

Kjell-Simen?

Anonymkode: a9d74...bf8

[Humle Brumle]

Jeg hadde KLIKKA om kjæresten brukte pusestemme 24/7. Bruker han det når det passer kan det være søtt, men ikke hele tiden.

[Humle Brumle]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjell-Simen?

Anonymkode: a9d74...bf8

Ja herregud tenkte akkurat det samme😂

[Brunello]

Det burde være straffbart å prate med pusestemme uavhengig av om man er mann eller kvinne og  hvem man prater med. Også små barn og dyr.

Ut over det bør man være fornøyd med å ha snill partner. Man leser på kvinneguiden om alle de som sliter med det motsatte.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Brunello skrev:

 

Ut over det bør man være fornøyd med å ha snill partner. Man leser på kvinneguiden om alle de som sliter med det motsatte.

Det er ikke at argument at man burde vøre fornøyd. Man burde kunne være ærlig med seg selv isteden. Sånt holder ikke i lengden. 

Anonymkode: f2138...68e

[Brunello]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke at argument at man burde vøre fornøyd. Man burde kunne være ærlig med seg selv isteden. Sånt holder ikke i lengden. 

Anonymkode: f2138...68e

Selvfølgelig er det et argument at en bør være fornøyd. Det er ikke mange dagene siden det var en tråd her inne som handlet om for snill partner. TS hadde der slått opp og blitt sammen med en som var helt motsatt. Og angret veldig.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Brunello skrev:

Selvfølgelig er det et argument at en bør være fornøyd. Det er ikke mange dagene siden det var en tråd her inne som handlet om for snill partner. TS hadde der slått opp og blitt sammen med en som var helt motsatt. Og angret veldig.

Det er lett å se tilbake og kun tenke på det positive, men det er vanskelig å leve med noen som irriterer deg så grundig som det virker at han typen gjør, hver-dag!! 🤯

Anonymkode: f2138...68e

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjell-Simen?

Anonymkode: a9d74...bf8

😂😂 jeg og typen er slik. Han kan aldri ta en avgjørlse heller. Men hadde aldri bytta ut..han er barskere enn kjellsimen da men skikkelig pus i hjertet.

Anonymkode: ae23f...e7c

[Skalperud]

Skjønner hva du mener. Man trenger motstand, sexy med en mann med meninger og litt futt i! 

[AnonymBruker]

Noen flere med erfaringer her? Noen som endte opp å gifte seg/få barn med den alt for snille mannen? Hvordan gikk det??

Anonymkode: e2642...4fd

[AnonymBruker]

TS her. 
 

Ja, det er sånn at han ikke har egne meninger. Da vi møttes tenkte jeg han var en voksen og oppegående mann, som hadde stell på ting og hadde sine meninger om ting og tang. Nå er det sånn at hvis jeg spør han f.eks hva han vil ha til middag, så svarer han «hva vil du ha da?». Jeg: «Nei, nå spurte jeg hva DU vil ha.» Han: «Men for meg er det jo det samme. Jeg vil at vi skal ha det du har mest lyst på!» 😑

Forsåvidt enig med den over som skreiv noe om «ektemann-materialet». Det er jo utrulig mange ræva mannfolk der ute. Det ser vi på KG! 🥴 Men det vil ikke si at vi alle kan leve med en tøffel heller....

 

Kjell-Simen? Yes, indeed!!!!!!

Anonymkode: aa3b3...893

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann med flere av disse trekkene. Ikke alt, men noe. Min mann kan fortsatt finne på ting på egenhånd, og «klenger» ikke 24/7. Men det gjør seg veldig synlig i alle avgjørelser som tas. Jeg får jo alltid vilja mi. Lurer noen ganger på hvor langt jeg kunne strukket strikken, om jeg først bestemte meg for å prøve. Søk opp «selvutslettende personlighet» og se om du kjenner igjen enkelte ting.

Jeg har mange ganger lurt på om han går på kompromiss med seg selv hele tiden. Om han egentlig mener noe annet enn det han sier, eller om han faktisk er genuint fornøyd med å mene det samme som meg det meste av tiden. Eksempelvis har vi aldri kranglet, fordi det går ikke an å krangle med han. Det må jo tross alt to til for å skape en krangel. Ellers er det bare en sint monolog. 

Jeg har løst det slik at i de hverdagslige tingene, som har liten betydning, så bare tar jeg avgjørelser. Med jevne mellomrom får jeg han til å komme med noen forslag, også velger jeg det jeg tror han har mest lyst til, for å skape litt balanse. Men når det kommer til store avgjørelser, så har jeg sluttet å si mine synspunkter først. Da tvinger jeg han til å komme med sine tanker, uten at han farges av meg. På den måten er ihvertfall sannsynligheten for at han kommer med egne meninger større enn om jeg først sier mine meninger også er han bare enig.

Jeg kjenner absolutt på den samme frustrasjonen som deg, og kunne ønske meg litt mer motstand til tider. Men samtidig er dette mannen i mitt liv, og jeg lærer meg heller å leve med det.

Anonymkode: e531c...2db