Svigermor forskjellsbehandler meg og barnet mitt. Bør jeg fortelle dette til barnet?

[AnonymBruker]

Jeg har ett anstrengt forhold til min svigermor og svigerfar hovedsaklig fordi svigermor forskjellsbehandler meg og sin andre svigerdatter. Svigermor har helt siden starten behandlet meg som annenrangs og jeg har alltid blitt ekskludert eller tilsidesatt. Jeg har syntes dette er vondt og ubehagelig, og har til tider anstrengt meg veldig for å få ett godt forhold til henne. Jeg har invitert henne på middag, gitt fine presanger, ryddet og vasket hos henne. Men jeg er og forblir annenrangs. Etterhvert har jeg gitt opp og har ett veldig overfladisk forhold til henne. Det innebærer minimalt med kontakt, formelle beskjeder og gratulasjoner. 
 

Alt dette gikk fint frem til jeg og den andre svigerdatteren til svigermor fikk barn. Barna våre ble født med få måneders mellomrom. Forskjellsbehandlingen til svigermor er ekstra vond å tolerere når det går direkte utover barnet mitt. Mens svigerinnen min fikk masse hjelp til husarbeid, barnepass og barnet hennes ble overøst med gaver. Fikk jeg og mitt barn ingenting, ingen gave, ingen hjelp og kun ett formelt besøk med 200kr i en konvolutt. Nå mangler barnet mitt ingen verdens ting, og har masse kontakt med mine foreldre som forguder han og stiller opp masse. De overøser han med oppmerksomhet og gaver. Men jeg synes det er sårt at han er så uviktig i livet til svigermor. Det verste med henne er at hun er typisk personen som sier mer enn det hun gjør. Til min mann (hennes sønn) kan hun si at hun gleder seg til å se barnet vårt og ønsker å være med han. Men det blir aldri noe av. Hun holder aldri det hun lover. Hun lovte oss at hun skulle passe barnet vårt frem til barnehagestart, han trengte pass i 3 måneder. Rett før foreldrepermisjonen var over sa hun plutselig nei til dette. I samme tidsrom passet hun barnet til min svigerinne. Dette var kroken på døra for meg. Etter det bestemte jeg meg for å ikke prate mer med henne en absolutt nødvendig. Nå har det gått 4 år, og sønnen vår er nå blitt 5 år. Han har også begynt å merke denne forskjellsbehandlingen. Han spør hvorfor han aldri før være med farmor på hytta. Til jul fikk han en pysj av farmor mens fetteren fikk stor ski, spill, masse tøy. Vi feiret jul sammen og dette ble så synlig. Han spør også om farmor liker han, jeg synes dette er så vondt. 
 

Hvordan skal jeg forklare sønnen min dette? Blr han bli fortalt at han er mindre viktig i farmors liv? Eller skal vi fortsette å dekke over dette? Min mann gjør det han kan for å bortforklare morens oppførsel, både ovenfor meg og sønnen vår. 
 

Har dere noen gode råd? 

Anonymkode: 975de...d3c

[Yuumi]

Det første jeg tenker er jo på mannen din. Det er jo hans sønn også. Hvordan er forholdet mellom mannen din og svigermor, og hva sier han?

[Nerine_]

Dette bør absolutt mannen din ta tak i. Reagerer han ikke i det hele tatt? 

[AnonymBruker]

Mannen din må komme på banen og ta en alvorsprat med moren. Ellers ville jeg faktisk nesten kuttet kontakten. Den slags oppførsel ovenfor barn er helt uakseptabelt og ikke noe barn bør utsettes for når de er så små. 

Anonymkode: c795f...1e1

[sssssh!]

Jeg stiller meg bak at her må mannen din på banen. Han bidrar til å opprettholde oppførselen om han ikke engasjerer seg. Jeg har vært i et sånt forhold, og helt ærlig hadde jeg dratt. Ikke undervurder effekten hun har på både deg og barnet. 

[atropos]

Stiller meg bak de andre her. Mannen din må jo ta grep! Dette er jo hans barn også som blir så dårlig behandlet! Det går jo ikke an. Og så er det lov å konfrontere svigermor. Du er jo tydeligvis ikke populær uansett, så da er jo fallhøyden ganske liten egentlig.

[Nymerïa]

Har du skrevet flere tråder om dette, bare med annen alder på barnet?

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1352609-svigermor-bryr-seg-ikke-om-vårt-kommende-barn/?tab=comments#comment-24933131

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1323611-svigermor-forskjellsbehandler-barnebarna-sine-grovt-bør-jeg-si-ifra/page/3/?tab=comments#comment-24339736

Uansett er det to åpenbare spørsmål

 

1. Hvorfor dro dere dit for å feire julaften sammen av alle ting? Du vet hvordan hun er og på julaften vil jo slike forskjeller bli fryktelig tydelige? I tillegg skriver du at du har minimert kontakt, og så drar du dit på julaften?

2. Du sier at mannen din bortforklarer dette. Hvorfor er du mer opprørt over svigermor enn din egen mann? Du har ikke valgt svigermor men du har valgt mannen din. Han ser mellom fingrene på at sin egen sønn blir såret av sin mor. Da er han faktisk en dårlig far. Hvis du er gammel nok til å ha et 4 år gammelt barn bør du være voksen nok til å forstå at det er atskillig mer skadelig å ha en dårlig far enn en dårlig bestemor.

Jeg synes du virker besatt av å bli likt av svigermor. Dette er ikke sunt. Jeg skjønner at det er leit, men det rasjonelle å gjøre i en slik situasjon er å si til seg selv "Neivel, en kan ikke gjøre alle til lags" og så gå inn for å skjerme barnet. Akkurat det er det viktigste. Og det medfører selvfølgelig å ikke sette det i slike situasjoner som du gjorde på julaften.

[Hmmmmmm]

Hvorfor har du ikke snakket med hun for lenge siden ang dette? Du reagerer på det. Uavhengig av hva mannen din sier, så kan du tenke selvstendig. Altså hadde noen helt fremmede oppført seg slik mot deg eller barnet ditt, så hadde du vel tatt tak i det uavhengig om mannen din føler slik eller slik?!

[Ulrikke]

Altså, hvis mannen din ikke har fornuft og styrke nok til å konfrontere sin egen mor med dette - hvorfor gjør ikke du det? Det er ABSOLUTT mannen din som burde tatt tak i dette, i all hovedsak på vegne av sin sønn.... Men av en eller annen grunn (sikkert for å unngå det ubehagelige) gjør han ikke det. Da må du konfrontere svigermor! Fortell henne at det er tydelig!  Ikke legg vekt på det materielle, men forskjellsbehandlingen ellers. Så langt du klarer, faktabasert, ikke anklagende. Skill sak og person, hold deg saklig.

Hun blir sikkert både forbannet og mener du tar feil (ihvertfall sånn umiddelbart, vil tro det er naturlig å gå rett i forsvar), men hva har du å tape? Absolutt ingenting!

Så får din mann besøke sin mor alene, uten deg og sønnen. Og dere kan på ingen måte feire noe sammen med svoger og svigerinne sammen med din svigermor. Hva sier din svoger til dette? Ser de forskjellen? Hadde jeg vært din svoger hadde jeg jo satt ned foten og sagt at jeg ikke kunne godta at mitt barn fikk alt, både materielt og ellers, mens min nevø ble helt avspist.... Ser de dette og/eller er ok ellers, så kan dere jo omgås dem uten svigermor (men selvfølgelig, du risikerer at barnet der forteller mye om farmor, så det må bli en avveining....)

Skjønner godt at det er sårt! Men du får ikke endret henne med mindre hun ønsker det selv... Du må også slutte å anstrenge deg for at hun skal like deg - hun har tydeligvis bestemt seg.... Ikke utslett deg selv og sønnen i forsøk på å "snu" henne, men ta konsekvensen av det! Når mannen ikke tør å gå i forsvar for kone og barn, konfronter henne selv. Du har null å tape!

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt at du har jo kuttet ut kontakt med svigermor og prioriterer dine foreldre. 

Og at kansje dette påvirker svigermor?

Anonymkode: f1c52...52e

[AnonymBruker]

52 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev:

1. Hvorfor dro dere dit for å feire julaften sammen av alle ting? Du vet hvordan hun er og på julaften vil jo slike forskjeller bli fryktelig tydelige? I tillegg skriver du at du har minimert kontakt, og så drar du dit på julaften?

Jeg har minimert kontakten. Men juleaften er dessverre en av de dagene vi er nødt til å være sammen. Tro meg vi dro ikke dit frivillig. Men min mann presset meg til dette. Tidlig i forholdet bestemte vi at vi skulle feire annenhver jul sammen og da blir det dessverre annenhver juleaften med svigermor. Etter det jeg opplevde i fjor så tror jeg ikke det blir flere juleaftener ned svigermor. Min mann får dra alene hvis han vil.

Anonymkode: 975de...d3c

[AnonymBruker]

Bare gi f da vel. Barnet ditt har jo andre besteforeldre, så hun/han lider ingen nød. Og for din egen del er det vel bare helt greit å slippe mye kontakt? Skjønner ikke hvorfor dere MÅ dra dit annenhver jul, det er vel bare å si at fra i år feirer vi julen hjemme, de som vil kan komme.

Anonymkode: 1e6d4...9ea

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har minimert kontakten. Men juleaften er dessverre en av de dagene vi er nødt til å være sammen. Tro meg vi dro ikke dit frivillig. Men min mann presset meg til dette. Tidlig i forholdet bestemte vi at vi skulle feire annenhver jul sammen og da blir det dessverre annenhver juleaften med svigermor. Etter det jeg opplevde i fjor så tror jeg ikke det blir flere juleaftener ned svigermor. Min mann får dra alene hvis han vil.

Anonymkode: 975de...d3c

Hvorfor i alle dager kan denne beslutning ikke gjøres om!? 

Anonymkode: 3f8c8...99c

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt til mannen min at nå er det på tide å ta skikkelig tak. Han må si til sin mor at enten behandler hun barnebarna likt, ellers så får hun ikke være Farmor. At det som skjedde julaften med gavene var fryktelig vondt for hans sønn, som lurer på hvorfor Farmor ikke liker ham, og at hun burde selv skjønne at å oppføre seg slik overfor barn, sine egne barnebarn, er direkte ondskapsfullt. Og han setter grensen nå. Vil hun være Farmor, eller ikke?

Anonymkode: 59de3...7aa

[AnonymBruker]

7 timer siden, Yuumi skrev:

Det første jeg tenker er jo på mannen din. Det er jo hans sønn også. Hvordan er forholdet mellom mannen din og svigermor, og hva sier han?

 

1 time siden, Nerine_ skrev:

Dette bør absolutt mannen din ta tak i. Reagerer han ikke i det hele tatt? 

Min mann er ekstremt konfliktsky, de få gangene han faktisk har tatt dette opp med sin mor, har hun bortforklart det hele. Hun er ekstremt flink til å snakke for seg og min mann går i fella hver gang. Som f

Anonymkode: 975de...d3c

[Gjest Albbas]

Jeg ville gått for en mellomting. For det første SKJERME barnet. Ikke noe julefeiring og greier i lag. Minimere kontakten. 

Du trenger ikke fortelle barnet at farmor bevisst forskjellsbehandler, men du trenger heller ikke glatte over det hun gjør. Forklar at noen ganger blir mennesker mer venner med andre og velger å gi større gaver/mer oppmerksomhet. At det kan føles veldig leit for dere, og at det ikke er sånn du og barnet ønsker å behandle mennesker, at dere vil behandle alle likt. Av og til gjør ikke voksne slik som du og barnet mener er riktig, og det må man akseptere. Fokuser på alle som er veldig glade i barnet og hvor heldig barnet er som har mormor og morfar. 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Hmmmmmm skrev:

Hvorfor har du ikke snakket med hun for lenge siden ang dette? Du reagerer på det. Uavhengig av hva mannen din sier, så kan du tenke selvstendig. Altså hadde noen helt fremmede oppført seg slik mot deg eller barnet ditt, så hadde du vel tatt tak i det uavhengig om mannen din føler slik eller slik?!

Selvsagt har jeg prøvd å ta dette opp med henne. Men hun går rett i forsvar og bortforklarer alt! I verste fall har hun fortalt  meg at jeg behandler henne dårlig og ikke respekterer henne. Det er ikke lett prate med henne. 

Anonymkode: 975de...d3c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i alle dager kan denne beslutning ikke gjøres om!? 

Anonymkode: 3f8c8...99c

Som sagt, jeg hadde lange og mange diskusjoner med mannen før jul om å gjøre om på denne beslutningen. Sa at jeg var redd for at sønnen vår skulle bli tilsidesatt og dårlig behandlet, mannen var overbevist om at dette var kun noe jeg trodde. Vi så resultatet. På vei hjem derfra sa jeg aldri mer. 

Anonymkode: 975de...d3c

[AnonymBruker]

Et barn skal aldri blandes inn i voksnes konflikter..

Hvis han spør om forskjellsbehandlingen er det best å svare som @Albbassier, at av og til gjør ikke voksne slik som du og barnet mener er riktig, og det må man akseptere, men uten å snakke negativt om besteforeldrene, og forskjellsbehandling.

Jeg har selv vært det barnet som ble forskjellsbehandlet, og jeg har vært forelder til barn som ble forskjellsbehandlet, og jeg vet hvor vondt det er, men du kan ikke gjøre noe med det annet enn å skjerme barnet så godt du bare kan.

Anonymkode: a993e...44d

[AnonymBruker]

Ser at ingen svarer på det du faktisk spør om: skal du fortelle sønnen din på 5 år at du opplever at han er mindre verdt for farmor enn hennes andre barnebarn? Selvsagt skal du ikke det! Det hadde vært helt forferdelig! Dette er noe du som voksen person må ta tak i. Enten ordne opp i det, eller legge det dødt. 

Så opphengt som du er i å få din svigermors gunst, med alt du innledningsvis fortalte at du hadde gjort for at hun skulle like deg, virker det nesten som om du er blitt for opptatt av dette. Kan det hende at svigermor opplever deg som "for mye"? 

Når det gjelder sønnen din, er dette en samtale din mann bør ta med sin mor. 

Din sønn skal oppleve at han er elsket. Ikke belast han med dine tanker og følelser om farmor, når han tydeligvis har andre mennesker i sin nære krets som kan gi han kjærlighet. 

Anonymkode: 4a695...3cf