Ønsker ikke kjøpe bolig med meg

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er nok et første skritt fra hans side mot å slå opp. Han er ikke sikker på om du er den rette.

Anonymkode: b0401...0ed

Enig, har er usikker på om du er den rette. Han er nærmere brudd enn giftemål, og da er felles boligkjøp et stort hinder for det blir styret når dere går fra hverandre. 

Beklager 

Anonymkode: 0d73e...60e

[AnonymBruker]

Da jeg var ung ville jeg studere i utlandet, det ville ikke kjæresten min, og jeg ville ikke reise fra ham så vi ble boende hjemme hos mine foreldre for å være fornuftige og spare penger til bolig. Jeg trivdes ikke med løsningen. Da bachelor nærmet seg slutten, sa jeg at jeg fortsatt var rastløs og ville ut å reise før vi etablerte oss, men nei han ville vi skulle jobbe noen år først og jeg ville ikke miste han så det ble til at vi kjøpte noe. Foreldrene våre støttet hans fornuftige forslag. Jeg elsket han, men det at jeg ble presset til å gjøre fornuftige valg som jeg egentlig ikke hadde lyst til, gjorde at følelsene mine dalte. Et år etter innflytting hadde jeg ikke lyst til å bo sammen han mer. Han flyttet etter hvert ut, og ironisk nok søkte han mastergrad i et annet land?! Jeg søkte i et annet land. Ble til at vi ble sammen igjen og dro til det landet han ville og hadde det helt fantastisk kult der. Senere giftet vi oss og fikk barn.. Hør med han hva hans drømmer er, kanskje han også er rastløs og syns ting blir for alvorlig for fort, at han vil gjøre noe annet og føle seg fri først. 

Anonymkode: 37923...ed6

[AnonymBruker]

Han er ikke sikker på hva han vil i forholdet med deg og tør ikke å si det. Han er villig til å gå fra deg, det er en trussel fra hans side. Jeg hadde ikke giddet om jeg var deg. 

Anonymkode: 443e5...ea0

[exictence]

8 timer siden, Solar Nebula skrev:

Er det er alternativ at du kjøper leilighet alene og at han betaler leie til deg for å bo der? 

Dette ville jeg absolutt foreslått. Og jeg ville absolutt gjort det. Da har du et hjem du eier hvis det skulle bli slutt, og ved at han betaler leie, er det en fordel for deg.

Selvfølgelig ha forståelse for ham at han heller da vil kjøpe det sammen med deg, men hvis det er det første han vil? Ja, , da må han da gjerne det for deg.

[AnonymBruker]

Dersom begge vurderer å gjøre det slutt pga dette, virker det som om ingen av dere egentlig har de rette følelsene. Det er fokus på "klarer vi å leve sammen når denne utfordringen er så stor?" og ikke "vi klarer ikke å leve uten hverandre og må derfor finne en løsning". 

Det første du må gjøre er å finne ut hva du selv føler. Innerst inne. Leter du etter en vei ut, siden du snakker så lett om å gjøre det slutt? Eller er du klar for å gå all in i dette forholdet? Man har aldri garantier, men holdningen kan ikke være "vi får se om dette går".

Så, hvis du vil dette, så må du finne ut hva mannen din vil. Her må du inn til kjernen: Hva stopper ham? Egentlig? Kanskje er det noe dere kan jobbe gjennom?

At du kjøper og han leier hos deg er et bra alternativ dersom dere ikke er all in eller han ikke kan si hva som er problemet. 

Anonymkode: 07fa3...273

[AnonymBruker]

Enig med de som sier at det virker som han er usikker på om du er den rette. Man skal være rimelig sikker om man kjøper bolig sammen, det er mye tryggere å leie når man er usikker. Vært i samme situasjon selv. Jeg har egen eid leilighet jeg trives godt i. Hadde en kjæreste i 2 år, og det var hele tiden planen at vi skulle kjøpe hus sammen når jeg var ferdig med studier. Jeg fikk klump i magen hver gang vi snakket om det, selv om jeg samtidig hadde lyst å ha et liv sammen med han. Men magefølelsen min sa hele tiden at dette var feil, og når tiden kom da vi skulle kjøpe hus, valgte jeg heller å gjøre det slutt. Man kan ville så mye man vil, men er det ikke rett så er det ikke rett. Er sjeleglad i dag for at jeg beholdt leiligheten min og ikke kjøpte hus sammen med han. 

Anonymkode: 2c72d...52c

[Splittbinders]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg er i en spesiell situasjon ..

Samboeren min og jeg har bodd sammen i 3 år, fra august har begge fått seg faste gode jobber. Saken er at vi ikke har nok egenkapital, men pga alder og gode lønninger ønsker de å gi oss fullfinansiert lån. Vi er 26 og 27 år gamle. Jo nærmere vi kommer 30, jo mindre sannsynlighet er det for at banken er like villig.. 

Det viser seg nå at samboeren min heller vil at vi skal gå fra hverandre enn at han må kjøpe bolig. Han sier han får klump i magen når det nærmer seg (etter visning osv). 

Idag var jeg interessert i å kjøpe en bolig, og fikk da ut av han at han ikke ønsker å kjøpe. Likevel ønsker han et liv sammen med meg, men at vi fortsetter å leie. Noe som i utgangspunktet er uaktuelt for meg, etter å ha leid i 8 år.  Dette er noe han vet og har da forberedt seg på at jeg drar fra han. Må legge til at jeg har betalt alt av utgifter (mat, strøm, reiser etc) de siste 2 årene mens han har studert.

Jeg er helt fra meg, for jeg vil ikke leve uten han. Dagene, ukene, mnd, årene vi har hatt sammen har vært de beste i mitt liv. Vi har det utrolig bra..For noen dager siden tenkte jeg at jeg ikke måtte stoppe livet mitt for han, men nå skjønner jeg ikke hvordan jeg ikke skal stoppe det... 

Hva gjør jeg? Gå fra han og kjøpe alene, være sammen med han å leie? Er der verdt å gå fra sin livs kjærlighet, når han ikke ønsker å ofte like mye for meg som jeg hadde gjort for han ? 

Anonymkode: b5def...3cb

Jeg er litt eldre enn dere og har nok derfor en litt mer grunnleggende utålmodighet når det kommer til denne typen problemstillinger. Men i og med at dere har vært sammen så lenge ville jeg ikke hatt lang tålmodighet med den der "du går fort frem" greia hvis jeg hadde vært der. Hvis han ikke vet hva han vil, så hadde jeg tenkt at da vet jeg at han ikke vil det nok uansett.

Jeg ville satt meg ned med han og tatt en skikkelig prat og funnet ut av HVA i han som ikke vil. Og hvor lenge han vil det han vil. Vil han leie noen måneder til/et halvår til for å kjenne på den økonomiske tryggheten i jobben? Eller vil han leie i årevis? Er det lån han er redd for? Eller forpliktelsen med deg?

Du sier at du lurer på om det er verdt å gå fra sin livs kjærlighet over eie/leie? Kanskje ikke - men for å være brutal så er også spørsmålet om DU er HANS livs kjærlighet? 

[AnonymBruker]

Føler det samme som din. Jeg elsker samboer over alt på jord, men jeg vil ikke kjøpe hus. Det er mer utgifter, mer ansvar. Vi må prioritere huset når det gjelder lån, oppussing osv.  Vi må bo oss ihjel for å eie. 

Nå lever vi med god økonomi. Kan pusse opp hvis vi ønsker, men trengs ikke. Er en strøken leilighet. Vi bor i et bra nabolag for barna og har en stor hage. Jeg elsker å bo her.  Samboer vil kjøpe bare fordi han vil eie noe. 

Så forholdet vårt ryker det etterhvert. Men jeg ønsker å være fri og ikke føle meg fanget av et hus som krever alt. Så jeg har ingen planer om å kjøpe hus og har heller aldri hatt det.

Fordi alle jeg kjenner som eier hus gjør ikke annet enn å klage. Så hvorfor skal jeg bli en av dem. 

 

Anonymkode: 822bf...26f

[nordlending]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har allerede ventet nærmere ett år, for meg er det nok føler jeg. Han mener prosessen har vært 2 uker, ettersom han akkurat har fått jobb. Men hvorfor er der slik at venner av meg har kjøpt seg bolig mens de studerte og uten fast jobb og han ikke klarer nå?? 

Ts

Anonymkode: b5def...3cb

Nå skal jeg gå litt mot strømmen her, ut fra svarene du har fått. 

Jeg kjøpte leilighet med eksen før jeg hadde fått jobb, og han maste, maste og maste mens jeg fortsatt var student. Hvorfor han maste? Fordi han var lei av å leie, og ville inn på boligmarkedet. Jeg hadde jo egenkapital, så hva hadde det å si at jeg ikke hadde fått jobb enda? Det var hans ståsted. 

Forskjellen på meg og han var at han hadde jobba ei stund i samme firma, og var relativt trygg på at han kunne fortsette der. Jeg hadde ingen slik garanti. Det å skulle kjøpe noe før man føler seg trygg i jobben kan faktisk være ganske skremmende. Dessuten kan det, avhengig av type jobb, bære svært krevende å starte i ny jobb. Hva hvis man ikke klarer jobben, og må bytte? Hva hvis man ikke får en annen jobb, sliter seg helt ut, men må stå i det fordi man kjøpte bolig, som gir enda mer ansvar? Forutsetter her at man har et sted å bo om alt skulle gå skeis.

Hvorvidt man tar sjansen på å kjøpe bolig når man er i en slik situasjon tror jeg har mye med eventuell backup å gjøre. Kanskje vennene dine har en partner som kan dekke opp alt, eller foreldre som fikser opp dersom de ikke får jobb? Kanskje studentene har foreldre som kausjonister, og/eller foreldre som dekker en del av utgiftene mens de studerer? Har kjæresten din det? 

Misforstå meg rett, jeg forstår ønsket ditt om å kjøpe bolig, spesielt hvis du har vært klar for det i 1 år. Hvorvidt du har vært klar for det hjelper imidlertid ikke dersom partneren din ikke har vært det. For han kan det være reelt at prosessen har vært så kort som 2 uker, fordi han ikke kunne sett for seg at kjøpet ville skje før tidligst nå når han faktisk har jobb. 

Til syvende og sist må du vel spørre deg om du kan godta at han trenger litt mer tid (du har jo tross alt hatt bedre tid enn han), slik at dere kan kjøpe noe om ei stund, eller om du heller vil kjøpe noe mindre nå. 

[Traktor]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg er i en spesiell situasjon ..

Samboeren min og jeg har bodd sammen i 3 år, fra august har begge fått seg faste gode jobber. Saken er at vi ikke har nok egenkapital, men pga alder og gode lønninger ønsker de å gi oss fullfinansiert lån. Vi er 26 og 27 år gamle. Jo nærmere vi kommer 30, jo mindre sannsynlighet er det for at banken er like villig.. 

Det viser seg nå at samboeren min heller vil at vi skal gå fra hverandre enn at han må kjøpe bolig. Han sier han får klump i magen når det nærmer seg (etter visning osv). 

Idag var jeg interessert i å kjøpe en bolig, og fikk da ut av han at han ikke ønsker å kjøpe. Likevel ønsker han et liv sammen med meg, men at vi fortsetter å leie. Noe som i utgangspunktet er uaktuelt for meg, etter å ha leid i 8 år.  Dette er noe han vet og har da forberedt seg på at jeg drar fra han. Må legge til at jeg har betalt alt av utgifter (mat, strøm, reiser etc) de siste 2 årene mens han har studert.

Jeg er helt fra meg, for jeg vil ikke leve uten han. Dagene, ukene, mnd, årene vi har hatt sammen har vært de beste i mitt liv. Vi har det utrolig bra..For noen dager siden tenkte jeg at jeg ikke måtte stoppe livet mitt for han, men nå skjønner jeg ikke hvordan jeg ikke skal stoppe det... 

Hva gjør jeg? Gå fra han og kjøpe alene, være sammen med han å leie? Er der verdt å gå fra sin livs kjærlighet, når han ikke ønsker å ofte like mye for meg som jeg hadde gjort for han ? 

Anonymkode: b5def...3cb

Jeg kan faktisk være enig med samboeren din. Dere setter dere i en ekstremt sårbar situasjon ved å kjøpe bolig med null egenkapital. Selv i et stigende marked kan det gå flere år før dere kan selge igjen uten å sitte igjen med restgjeld. Om markedet derimot skulle snu og falle sitter dere virkelig i saksa. Da har dere i praksis ikke råd til å gå fra hverandre på grunn av denne boligen. Selv om alt annet tilsynelatende er rosenrødt nå kan forholdet fort snu. Å kjøpe bolig alene uten egenkapital er ikke ideelt, men å kjøpe sammen uten egenkapital er etter mitt syn galskap. 

Spar heller så mye dere klarer de neste 2 årene, så har dere raskt nok egenkapital og kan gjøre dette på den riktige måten. 

Endret 1. september 2020 av Traktor

[AnonymBruker]

Kjøp deg en eierleilighet for det du klarer, og lei den ut. Da har du kommet deg inn på boligmarkedet, slik du ønsker. Så fortsetter du samlivet i leid leilighet og ser hvor det bærer. Kanskje han er redd gjeld og forpliktelser.

Anonymkode: f216e...a10

[Traktor]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kjøp deg en eierleilighet for det du klarer, og lei den ut. Da har du kommet deg inn på boligmarkedet, slik du ønsker. Så fortsetter du samlivet i leid leilighet og ser hvor det bærer. Kanskje han er redd gjeld og forpliktelser.

Anonymkode: f216e...a10

Tvilsomt at banken går med på å fullfinansiere dersom kun TS er oppført på lånepapirene. 

[Maleficenta]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg er i en spesiell situasjon ..

Samboeren min og jeg har bodd sammen i 3 år, fra august har begge fått seg faste gode jobber. Saken er at vi ikke har nok egenkapital, men pga alder og gode lønninger ønsker de å gi oss fullfinansiert lån. Vi er 26 og 27 år gamle. Jo nærmere vi kommer 30, jo mindre sannsynlighet er det for at banken er like villig.. 

Det viser seg nå at samboeren min heller vil at vi skal gå fra hverandre enn at han må kjøpe bolig. Han sier han får klump i magen når det nærmer seg (etter visning osv). 

Idag var jeg interessert i å kjøpe en bolig, og fikk da ut av han at han ikke ønsker å kjøpe. Likevel ønsker han et liv sammen med meg, men at vi fortsetter å leie. Noe som i utgangspunktet er uaktuelt for meg, etter å ha leid i 8 år.  Dette er noe han vet og har da forberedt seg på at jeg drar fra han. Må legge til at jeg har betalt alt av utgifter (mat, strøm, reiser etc) de siste 2 årene mens han har studert.

Jeg er helt fra meg, for jeg vil ikke leve uten han. Dagene, ukene, mnd, årene vi har hatt sammen har vært de beste i mitt liv. Vi har det utrolig bra..For noen dager siden tenkte jeg at jeg ikke måtte stoppe livet mitt for han, men nå skjønner jeg ikke hvordan jeg ikke skal stoppe det... 

Hva gjør jeg? Gå fra han og kjøpe alene, være sammen med han å leie? Er der verdt å gå fra sin livs kjærlighet, når han ikke ønsker å ofte like mye for meg som jeg hadde gjort for han ? 

Anonymkode: b5def...3cb

Herregud hva er det med han? Om han klarer å betale husleie nå så klarer han jo og å betale ned et huslån. For en tosk 

[Cava Queen]

Kanskje han har betalingsanmerkninger som gjør at han ikke får lån. Også vil han ikke at du skal få vite om at han har det, og det vil jo komme opp når banken gjør kredittsjekk. Godt mulig at dette allerede er sjekket ut altså, så lenge du allerede vet hvor mye dere kan låne sammen. Var bare en tanke da jeg kjenner noen som opplevde akkurat dette, og den ene parten i det forholdet ville heller ikke kjøpe noe fordi han ville skjule inkassosakene sine. 

Mange gode løsninger som har kommet frem her. F.eks. at du kjøper en liten leilighet og leier den ut. Men da må du jo også skatteav leieinntekten. Så da må du vite at leieinntekten dekker både lånet ditt, skatt og andre utgifter du kan få på leiligheten. 

[Maleficenta]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjøp deg en eierleilighet for det du klarer, og lei den ut. Da har du kommet deg inn på boligmarkedet, slik du ønsker. Så fortsetter du samlivet i leid leilighet og ser hvor det bærer. Kanskje han er redd gjeld og forpliktelser.

Anonymkode: f216e...a10

Han må jo betale husleie nå. 

[Maleficenta]

9 minutter siden, Traktor skrev:

Jeg kan faktisk være enig med samboeren din. Dere setter dere i en ekstremt sårbar situasjon ved å kjøpe bolig med null egenkapital. Selv i et stigende marked kan det gå flere år før dere kan selge igjen uten å sitte igjen med restgjeld. Om markedet derimot skulle snu og falle sitter dere virkelig i saksa. Da har dere i praksis ikke råd til å gå fra hverandre på grunn av denne boligen. Selv om alt annet tilsynelatende er rosenrødt nå kan forholdet fort snu. Å kjøpe bolig alene uten egenkapital er ikke ideelt, men å kjøpe sammen uten egenkapital er etter mitt syn galskap. 

Spar heller så mye dere klarer de neste 2 årene, så har dere raskt nok egenkapital og kan gjøre dette på den riktige måten. 

De har vel ikke null egenkapital? Bare ikke nok. Man får jo ikke lån uten noe egenkapital

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Maleficenta skrev:

Han må jo betale husleie nå. 

Husleie fra måned til måned er ingen forpliktelse. Som oftest tre måneders oppsigelse.

Anonymkode: f216e...a10

[Maleficenta]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husleie fra måned til måned er ingen forpliktelse. Som oftest tre måneders oppsigelse.

Anonymkode: f216e...a10

Er jo en forpliktelse om man vil ha et sted å bo

[Gjest Anonymus Notarius]

Synes dessverre det høres ut som om han er på vei til å gjøre det slutt. Eventuelt har han masse forbruksgjeld han ikke vil at du skal få vite om.

[AnonymBruker]

Kan det være han er redd for plutselig å ha mye lån? Om du får kjøpe en leilighet alene så hadde jeg virkelig gjort det, fremfor å leie.

Særlig etter vi fikk barn så er det utrolig stor trygghet å eie sitt eget. Slippe å være redd for at plutselig skal boligen bli solgt. For ikke å glemme verdiøkningen på boligen.

Anonymkode: ee903...3aa