14-åring med ufin oppførsel...

[AnonymBruker]

Har ei datter på 14 som ikke akkurat har så sjarmerende oppførsel for tida. Hun er veldig ofte sur og svarer surt. Hun blir snakket til hjemme.

Det som plager meg er at hun er sånn mot besteforeldrene sine også. Vi er hos de på middag ca to ganger pr mnd, og så og si hver gang skjer det at hun svarer surt, er generelt sur og til tider på grensa til frekk i måten hun svarer de på. Det er rett og slett skikkelig flaut. Jeg snakker til henne med en gang, men alikevel gjentar det seg igjen og igjen. Bestemor er bra nok når hun trenger skyss og vi ikke kan. I tillegg stiller bestemor opp og kjører henne til fritidsaktivitet en gang i uka. Hadde ikke hun stilt opp, så hadde det blitt vanskelig å få det til. Og jeg vet hun er sur og ufordragelig når hun er der etter skolen før hun skal på aktiviteten. Jeg har ikke lyst til at mine foreldre skal bli behandlet på denne måten.

Hva hadde dere gjort og sagt i denne situasjonen?

Anonymkode: e3118...b2c

[Gjest ti10]

Konsekvenser. Hvorfor skal foreldrene dine gidde å kjøre når hun bare er frekk? La henne gå, sykle eller ta buss fram til oppførselen hennes blir bedre.

[Ulrikke]

Hun får ikke gå til besteforeldrene etter skolen og må finne andre måter å komme seg på aktiviteten på - eventuelt ikke få dratt dit...

Har ei på 14 selv, det hadde ikke vært aktuelt å holde på sånn!

[AnonymBruker]

Hvorfor godtar du det?

Anonymkode: 8f731...478

[AnonymBruker]

Hva med å snakke MED henne istedenfor TIL henne? Spør hvorfor hun oppfører seg slik. Spør om hun er sint for noe, synes noe er urettferdig eller om det er noe annet som plager henne. 

Anonymkode: c56dd...82a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å snakke MED henne istedenfor TIL henne? Spør hvorfor hun oppfører seg slik. Spør om hun er sint for noe, synes noe er urettferdig eller om det er noe annet som plager henne. 

Anonymkode: c56dd...82a

Har snakket med henne mange ganger. Noen ganger benekter hun at hun i det heletatt har vært ufin, andre ganger sier hun at hun blir irritert når folk ikke hører etter etc. Er de svarene jeg får.

TS

Anonymkode: e3118...b2c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å snakke MED henne istedenfor TIL henne? Spør hvorfor hun oppfører seg slik. Spør om hun er sint for noe, synes noe er urettferdig eller om det er noe annet som plager henne. 

Anonymkode: c56dd...82a

Ha ha. Akkurat som hun vet det. Det er ofte bare en uvane, en slags innbilt kulhet som de må få beskjed om å komme seg ut av med EN gang.

Hadde min datter snakket sånn til meg eller enda verre til sine besteforeldre så hadde hun fått beskjed om å bli med ut i gangen NÅ. Der hadde jeg rolig sagt ar den tonen vil jeg ikke høre igjen, ellers drar vi hjem med en gang. Gjentar det seg, ja da drar vi hjem. Da vil hun også få beskjed om at neste gang kommer hun seg på aktiviteten sin selv.

Du gjør henne ikke en tjeneste ved å la ufyselig oppførsel få feste seg.

Anonymkode: 8f731...478

[Trolltunge]

Ganske vanlig i den alderen. Handler nok om hormonkjør, følelser som svinger og en slags løsrivelseprosess. 

Uansett, her fikk slikt konsekvenser, omtrent på samme måte som i alle år. Greie barn gir grei mamma, ja- barn gir ja-mamma, sure og frekke barn med nei-tendenser fikk ikke samme goder. Da blir det også nei- mamma. 

Dette har de vært drillet i fra de var små, så de trengte bare plutselig litt reprise på regelen, og å se at dette er tilfellet. Konsekvenser. 

I tillegg til dette måtte det også en del samtaler til i den tiden. Det er en del som føles vanskelig i den alderen, og som det er behov for å ha foreldre som lytter til. 

En kombinasjon av konsekvenser og forståelse egentlig var vel det som løste dette. Forståelsen gikk imidlertid ikke så langt at jeg godtok ufin oppførsel. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ha ha. Akkurat som hun vet det. Det er ofte bare en uvane, en slags innbilt kulhet som de må få beskjed om å komme seg ut av med EN gang.

Hadde min datter snakket sånn til meg eller enda verre til sine besteforeldre så hadde hun fått beskjed om å bli med ut i gangen NÅ. Der hadde jeg rolig sagt ar den tonen vil jeg ikke høre igjen, ellers drar vi hjem med en gang. Gjentar det seg, ja da drar vi hjem. Da vil hun også få beskjed om at neste gang kommer hun seg på aktiviteten sin selv.

Du gjør henne ikke en tjeneste ved å la ufyselig oppførsel få feste seg.

Anonymkode: 8f731...478

Det er helt vanlig oppførsel i den alderen. Oppfører man seg vrang tilbake så er det mulig at man bare får et dårlig forhold med foreldrene sine.

Anonymkode: aaf14...2aa

[AnonymBruker]

Har hun ingen respekt for besteforeldrene sine? det er ikke lenge siden jeg var 14 og jeg kunne aldri vært frekk mot mine besteforeldre. Jeg var frekk mot foreldrene mine da hehe men det skylder jeg på tenåringshormoner

Anonymkode: e06c8...2e7

[Whistler]

2 minutter siden, Trolltunge skrev:

..............l. 

En kombinasjon av konsekvenser og forståelse egentlig var vel det som løste dette. Forståelsen gikk imidlertid ikke så langt at jeg godtok ufin oppførsel. 

Konsekvente konsekvenser pleier å fungere.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, ti10 skrev:

Konsekvenser. Hvorfor skal foreldrene dine gidde å kjøre når hun bare er frekk? La henne gå, sykle eller ta buss fram til oppførselen hennes blir bedre.

Jeg har sagt til henne at hun ikke får lov til å ringe bestemor å be om skyss før hun klarer å oppføre seg. 

Det med fritidsaktiviteten er jeg litt usikker på hvordan vi skal håndtere. Vi har betalt ganske mye for at hun er med. Vi bor på bygda og busser er mangelvare. Så der er jeg litt rådvill...

TS

Anonymkode: e3118...b2c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt vanlig oppførsel i den alderen. Oppfører man seg vrang tilbake så er det mulig at man bare får et dårlig forhold med foreldrene sine.

Anonymkode: aaf14...2aa

Vrang tilbake? Hæ? Nei tvert i mot, ved å oppdra barna så får man barn som har et godt og åpent forhold til både besteforeldre og foreldre. Vi snakker om alt mellom himmel og jord, de betror seg og er generelt hjelpsomme og greie. Kan selvsagt også være lei seg og frustrerte, da snakker vi om det. Men ufine og frekke, nei det godtar jeg ikke. 

Anonymkode: 8f731...478

[Trolltunge]

Akkurat nå, Whistler skrev:

Konsekvente konsekvenser pleier å fungere.

Ja, men akkurat i den alderen er det så mye som skjer i kropp, mellom venner, i forhold til å finne seg selv og sin plass i alt, så jeg tror faktisk ikke at bare konsekvenser var nødvendig akkurat da.

Det var mer enn tidligere også nødvendig å få barna i tale. De kom ikke så fort og fortalte ting selv lenger, så man må gjerne bruke litt tid og list, og passe på å være lydhør når de kommer med tegn på at de var åpne for å prate om ting. Man fikk gjerne ikke så fort sjansen igjen om man var mer opptatt med middag, klesvasken og annet når tenåringen ga deg en mulighet, ved å såvidt nevne noe. 

Jeg fant ut at slike muligheter bør prioriteres, nesten uansett hva jeg holdt på med. Jeg gjorde det feil noen ganger, "skulle bare..." først, og da var den "døra" lukket igjen når jeg så plukket opp tråden. 

Det er en litt vanskelig tid, med mye å finne ut av, og mye man mener man skal takle og fikse selv, samt svingende følelser og humør, så viktig å gripe tak i mulighet til dialog når tenåringer åpner litt opp for det. Skjønne hvor viktig det er å ta slike muligheter. 10 minutter senere kan "vent litt" allerede ha føltes så sårt og avvisende at den muligheten gikk tapt. Da har pendelen allerede svinget til at hun/han ikke lenger ville prate. 

Jeg har alltid oppdratt med relevante konsekvenser. Ikke konsekvenser og straff uten sammenheng med forseelsen, og dette med at ja- barn gir ja- mamma, og nei- barn gir nei- mamma. Så konsekvent at de vet at de faktisk får nei når de sier nei. Det er ikke bare noe jeg sier, det skjer. 

Frem til de var 12 (jenta) til 13 (gutten) var det med konsekvenser nok, men så skjer det mye, og plutselig kommer de ikke like naturlig og deler alt mulig. Da blir det i tillegg til konsekvenser minst like viktig å være lydhør og tilgjengelig NÅR de løfter lokket av hva som foregår i livet, følelser og tanker. 

For meg var det en overgang også, og jeg feilet med "vent litt" noen ganger før jeg skjønte hvor viktig det er å gripe enhver mulighet til å få vite ting. Akkurat når barna ville dele. Bare slippe hva som helst egentlig, for å være lyttende DA. Ikke miste muligheter med "Vent litt, jeg skal bare..." 

At jeg lyttet når de ønsket å prate tror jeg hadde like stor betydning som konsekvenser, for ofte viste det seg at "sur, gretten, frekk eller negativ" var direkte linket til at noe føltes vanskelig. Det var egentlig hint om det, og om et ønske om at jeg skulle forstå at noe var vanskelig. Noe lå under trykk, og fikk slike utslag. 

Å holde fast ved at dårlig oppførsel ikke lønnet seg, og samtidig være så tilgjengelig at trykket de bar på ikke ble for stort... kombinasjonen av det er nok nødvendig ovenfor tenåringer. 

Mine to er nå 16 (tvillinger), og fremdeles i alder hvor mye skjer, men kombinasjon av å ikke akseptere dårlig oppførsel og å lære dem at det er bedre å ta opp ting skikkelig (samt vise at jeg er villig til å lytte) enn å "hinte" med å være sur og smelle med dører, og disse umodne måtene å demonstrere på er allerede historie. 

Jeg skal selv innrømme at jeg var blitt litt treg og slapp innen jeg forsto hvor viktig det er å gripe tak i enhver mulighet/åpning til å få vite hva som ligger bak og under slikt. Jeg var så "bortskjemt" med barn som var åpne, og også litt bortskjemt med at jeg de siste årene hadde følt det stadig enklere å ha barn. De var blitt så selvgående. Ble litt "Oisann, her har det skjedd noe som krever mer av meg igjen. Nei det er visst ikke slik at nå skulle det bare fortsette med å bli bare enklere. Her må jeg trå MER til igjen!" 

Ble litt mer enn jeg hadde tenkt dette, men tror faktisk det er utrolig vesentlig å få til det med dialog med tenåringer også. KUN konsekvente konsekvenser virket veldig bra det, TIL de sluttet med å være så åpne og rause med å dele alt de tenkte og opplevde. Fra det og ut kan man faktisk skyve sine barn fra seg om man KUN kjører konsekvenser. Joda, de kan kanskje innrette seg etter det, men får man dem ikke samtidig i tale, og gir dem trygghet i å dele det som skaper trykket oppførselen bunner i, så vil det å være konsekvent og streng, ikke finne ut hvorfor, kunne resultere i at man svikter dem i sårbar alder. De blir stående alene i det som føles vanskelig = mer og nytt trykk som vil gi utslag på andre måter, og foreldre og barn sklir på en måte fra hverandre. Det føles bare som vond situasjon for alle. 

Det føles litt tøft etter at ting har gått lettere og lettere i så mange år å plutselig oppleve at det å være mamma plutselig krever langt mer igjen, men absolutt verdt å ta en u-sving i å være tilgjengelig. Da går slik tenårings"trass" fortere over. 

Det er egentlig mer hint om at ikke alt føles lett og greit enn det er ønske om å være vanskelig. 

Nå går det mer på skinner igjen. De har lært seg bedre måter å "hinte" på. Å ikke hinte, men ta opp det som skjer. Likevel, jeg må fremdeles være obs på å ikke miste mulighetene med å "skal bare... først". Det er fremdeles der og da. Minutter senere er den muligheten mistet. Øyeblikket de var åpne for å dele forbi, og det er "Nei bare glem det!" eller "Nei det var ingenting!".  Selv om det de et øyeblikk var klar for å dele er viktig, og noe jeg absolutt bør vite om. 

Så konsekvenser ja, men man bør absolutt være på hugget for dialog også. Tilgjengelig for det. 

Det er skikkelig kjipt å få vite om ting egentlig altfor sent, og få vite "Ja jeg prøvde å ta det opp med deg da..." 

Du får kanskje bare en mulighet i tide. 

 

[Whistler]

8 timer siden, Trolltunge skrev:

............

Så konsekvenser ja, men man bør absolutt være på hugget for dialog også.

...........

 

 

Et meget godt innlegg, og jeg synes du i grunnen summerer det godt i den ene setningen.

I en fase hvor "hele verdensordningen" i barnets hode snurrer som en karusell er det viktig at de voksne kan være en trygg havn, og hvor grunnreglene alltid er de samme.  De trenger veiledning på veien mot voksenlivet, og hjelp til å få justere verdensordningen til noe som igjen er riktig, både for dem og omgivelsene.  Noen ganger i form av dialog og forklaring, andre ganger i form av at handlinger får konsekvenser, og det er der jeg mener at konsekvensene må være konsekvente.

[Gjest WhisperingWind]

Inntil hun oppfører seg kan hun jogge ved siden av bilen til fritidsaktiviteten mens besteforeldrene slapper av inni bilen. 

Fin oppvarming 😬😅

En ting er frekk og ufin mot meg. Tenåring, hormoner og fjortiss. Men ikke mot andre. Og uansett hadde det fått konsekvenser. 

Hvorfor skal noen gidde å gi henne goder eller gjøre henne en tjeneste om hun er ufodragelig? 

 

 

[Gjest ti10]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt til henne at hun ikke får lov til å ringe bestemor å be om skyss før hun klarer å oppføre seg. 

Det med fritidsaktiviteten er jeg litt usikker på hvordan vi skal håndtere. Vi har betalt ganske mye for at hun er med. Vi bor på bygda og busser er mangelvare. Så der er jeg litt rådvill...

TS

Anonymkode: e3118...b2c

Kan hun ikke sykle?

[AnonymBruker]

Å å kg kommer alle med små barn å forteller hva de ville gjort.

 

Tenårinher er stort sett vanskelige , mye hormoner, de skal finnne seg seg selv.

 

Sett deg ned å prat med henne, oppsøk hjelp om dere trenger

Anonymkode: 99c71...1b2

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt til henne at hun ikke får lov til å ringe bestemor å be om skyss før hun klarer å oppføre seg. 

Det med fritidsaktiviteten er jeg litt usikker på hvordan vi skal håndtere. Vi har betalt ganske mye for at hun er med. Vi bor på bygda og busser er mangelvare. Så der er jeg litt rådvill...

TS

Anonymkode: e3118...b2c

Hadde gitt bestemor klar beskjed om å ikke kjøre så lenge hun oppfører seg så dårlig. Dumt å gå glipp av dyr fritidsaktivitet selvfølgelig, men det virker som en passe lærepenge. Det er greit å være litt sur som tenåring, men for dårlig oppførsel mot besteforeldre må man kunne klare å unngå.

Anonymkode: 8c150...566

[AnonymBruker]

Selv om det ikke er noen unnskyldning så er det nok en forklaring - hun er en tenårings jente full av hormoner.

Tenker at grunnen til at hun er sånn overfor besteforeldrene er  fordi hun er trygg og hun tørr og være seg selv sammen med det - og det er jo veldig bra.

Mange av oss damer opplever  det er dager der vi nærmest "hugger hode" av de nære, pga hormoner, men klarer fint å beherske oss overfor kollegaer/ andre. Men det å kunne "skjerpe seg" ute blant folk, kommer med alderen. 

Tviler på at konsekvenser er løsningen - mer tro på å  prate med henne. 

 Det har sikkert også større effekt om besteforeldrene selv sier i fra - om det plager de. 

Anonymkode: 5c223...ad8